Fotograf: Vidar Helle

Jeg har fått en kommentar på at jeg ikke bør skrive på bokmål når jeg har vokst opp med nynorsk. Kanskje er det også flere som har tenkt det samme. Her er grunnen til at jeg har valgt å skrive på bokmål.

Jeg synes de som klarer å holde på nynorsken gjør en god jobb, så fortsett med det :) Dessverre har mine skriftlige nynorsk kunnskaper dabbet av med årene, og i dag skriver jeg bokmål i profesjonelle sammenhenger og ellers dialekt i mer avslappede sammenhenger. Hva skjedde?

Når jeg flyttet til Lillehammer for å studere for rundt 6 år siden begynte jeg å skrive bokmål for å gjøre samarbeid med andre lettere når vi for eksempel skrev oppgave sammen. Det var selvsagt mer naturlig at jeg la om, enn at alle andre skulle gjøre det da jeg var den eneste som på det tidspunktet skrev nynorsk. Jeg tror også det er lettere å gå fra nynorsk til bokmål, enn andre veien, og jeg hadde derfor ingen problemer med å gjøre det. Man hører bokmål rundt seg hele tiden, og det er det skriftspråket som blir mest brukt. Man får det dermed litt automatisk inn. Jeg hadde ingen problemer med å skrive nynorsk tidligere, og det var naturlig for meg å gjøre det, men nå, etter 6 år med bokmål, merker jeg at det ikke er like lett å gå tilbake.

I en blogg føler jeg absolutt at det tar seg best ut å velge en skrivemåte som er skriftlig riktig, enten nynorsk eller bokmål. Av den grunn skriver jeg ikke dialekt her slik som jeg gjør på for eksempel facebook. Siden det per dags dato er lettere for meg å skrive bokmål enn å skrive nynorsk, så har jeg valgt bokmål.

Når det er sagt så har jeg i det minste holdt på dialekten, og jeg bruker ikke ett eneste bokmålsord når jeg prater :)