Foto: Terje Skår

"Du har en ny meldingsforespørsel" popper det opp på telefonskjermen som ligger så langt ute på sengekanten at den er i ferd med å skli nedover det hvite sengeteppet med lokasjon mot gulvet. Jeg griper tak i den, slider fingeren min over skjermen, trykker på "godta" og leser meldingen som står der før jeg legger fra meg telefonen i det jeg legger meg til rette igjen og fortsetter med å skrive på blogginnlegget som om ingenting har skjedd- akkurat det samme som jeg drev med for 50 sekunder siden.

I dag lever vi i en verden og et samfunn hvor vi hele tiden er tilgjengelige- på en eller annen måte! Det tar meg noen sekunder å få kontakt med venninnen min, selv om vi bor 10 minutter unna hverandre. Det tar meg noen sekunder å sende handlelisten til mamma som skal handle på vei hjem fra jobben. Det tar meg også noen sekunder å publisere et bilde som vil bli sett av et titalls-tusen mennesker. Det fleste av oss benytter seg ikke av brev eller brevduer lengre, vi sender hverandre en SMS. Vi bør heller ikke møte hverandre for å snakke om hva som skjedde i helgen, vi ringer hverandre. Teknologien har ført til at vi bare ved noen tastetrykk kan lese nyhetssaker om hva som skjer på den andre siden av jordkloden og at man kan se den vi snakker med selv om vi befinner oss i forskjellige land. Vi er altså hele tiden tilgjengelige- enten via mail, telefon, snapchat eller facebook.

Klokken begynte å nærme seg midnatt og jeg hadde akkurat lagt meg i det telefonen min lyste opp i det som i utgangspunktet var et kullsvart rom. Jeg lå rolig i noen sekunder før jeg rullet over på siden for å sjekke om det var en ny snapchat, melding eller instagram-varsel som forårsaket det jeg der og da betraktet som et flomlys. "Du har en ny meldingsforespørsel" stod det skrevet på skjermen. Jeg grep tak i telefonen, slidet fingeren min over skjermen, trykket på godta og leste meldingen før jeg la telefonen tilbake på nattbordet like raskt som jeg tok den opp- akkurat den samme prosedyren som dagen før. Pakket meg inn i dyna igjen og la meg til å sove- også like uforstyrret som forrige gang.

Det at vi hele tiden er tilgjengelige har utallige fordeler, samtidig som det til tider kan få både store konsekvenser og negative følger. Nettmobbing og de mye omtalte "nett-trollene" er eksempler på de mindre positive sidene ved det høyt elskede internettet som mange av oss i dag er 110% avhengige av (eller som vi innbiller oss til å tro at vi er). Som nevnt tidligere er vi mennesker forskjellige. Mange av oss får den deilige go'følelsen av å gi lillesøster de joggeskoene hun lenge har ønsket seg i julegave eller av å hjelpe bestemor som er dårlig til bens med å handle inn ukehandelen i butikken. Likevel finnes det et fåtall av oss som på en eller annen finurlig måte får go'følelsen av å rakke ned på andre. Hvordan de i all verden får til dette- vet jeg ikke og jeg har hverken planer eller interesse av å finne det ut heller. Om dette skyldes en feilkobling ett eller annet sted er jeg heller ikke helt sikker på, men noe alvorlig galt må det være!

Det siste året har jeg opplevd å bli en litt mer tilgjengelig person ved at prosentandelen av mennesker som følger meg har steget betraktelig med mange, mange tusen. Det blir hele tiden publisert bilder av meg på forskjellige nettsider, nye presseoppslag, filmer, informasjon og intervjuer. Jeg er også fullt og helt avhengig av sosiale medier og deres virkningskraft i markedsføringen av både meg selv og firmaer, produkter og annet som jeg reklamerer for. Dette betyr også at jeg har fått et lite innblikk i de negative sidene, både når det gjelder menneskers innvirkningskraft og de alle mulighetene- for å ikke glemme makten det ligger i internett og sosiale medier. Dette er ikke noe jeg har snakket høyt om eller tatt innover meg på noen som helst måte. Jeg har nå bestemt meg for å snakke rundt noen av de mindre hyggelige meldingene jeg har fått den siste tiden. Det er en stor sjans for at disse meldingene ville ødelagt dagen, uka eller verst tenkelig livet til mange andre mennesker om de hadde fått akkurat de samme meldingene som det jeg har fått. Det er dette som er grunnen til at jeg velger å nå snakke høyt om det- nettopp i håp om at jeg kan hjelpe de som blir utsatt for noe av det samme ved å overføre  min tankegang til dem.

Noen av de meldingene jeg har fått tilsendt har vært basert på kroppsstørrelsen min i forhold til at jeg hverken er den høyeste eller magreste, men at jeg holder den såkalte idealvekten.

"Hei! Jeg skulle gjerne ønske å bruke deg i et fotoprosjekt, men synd du er litt for stor... Trener du egentlig?"

Dette var meldingen jeg mottok den kvelden jeg satt og skrev blogginnlegg. Den første tanken som slo ned i hodet mitt var "oi, så kult at mennesker jeg ikke kjenner eller har et forhold til vil bruke tiden sin på å skrive til meg". Jeg hadde to valg når det kom til hvordan jeg skulle takle det å få en slik melding- en melding mange av oss vil se på som unødvendig og ikke minst lite hyggelig å få. Jeg kunne enten lagt meg i fosterstilling på gulvet, grått og virkelig latt det gå innover meg. Da hadde jeg også latt den ukjente personen i den andre enden vunnet. Det er jo nettopp dette han eller hun vil oppnå- at jeg føler meg dårlig. Det andre valget jeg hadde var og ikke bruke en eneste kalori på å bry meg. Hvorfor skal jeg bry meg om hva andre mennesker som jeg verken kjenner eller bryr meg om mener om meg? Det er jo helt irrelevant. Ved å bruke litt av den sunne fornuften som jeg har fått tildelt, er jeg ganske så sikker på at dette såkalte "fotoprosjektet" ikke eksisterer en gang. Og om det skulle gjort det- ja, hva så? Javell, så var tydeligvis jeg "for stor" for dette prosjektet, men jeg vet med meg selv at det er andre jenter som er "for små" for prosjekter jeg får tilbud om å gjøre. Verden går ikke under av den grunn! Jeg vet også med meg selv at jeg trener ganske så mye og trives med det, og det er det som betyr noe! Hvem han eller hun i den andre enden er vet jeg lite om, men jeg hadde gjerne stilt opp på en 3000 meter test mot personen- så kunne jo den såkalte bedømt selv ;-)

"Håper du vinner Miss Universe, for da blir du den første chubbye som vinner".

For det første- tusen takk for det! Utrolig hyggelig at du håper på at det er jeg som skal vinne. Dette var meldingen som tikket inn den kvelden jeg hadde lagt meg til å sove. Heller ikke denne meldingen syntes jeg det var verdt å ofre en kalori på, så denne meningen gikk like mye inn på meg som den forrige. Altså, ikke mye! Meldingen understreker bare det jeg har stått for og symbolisert gjennom hele konkurransen, så det er jo en seier i seg selv. Dette viser at jeg (tydeligvis mot alle odds) har kjempet meg helt til finalen og har på lik linje som resten av jentene mulighet til å vinne både tittel og krone om 10 små dager. Dette kan du lese om i blogg innlegget jeg skrev for en stund tilbake og som havnet i Fredrikstad blad HER. 

Som dere kanskje har skjønt, prøver jeg å vri slike meldinger over til noe positivt. Altså, det at mennesker vil bruke tiden sin på MEG er jo nesten litt rørende? Det at de også ikke oppnår målet sitt ved at jeg ikke blir lei meg er også ganske morsomt med tanke på hvor mye unødvendig tid og krefter de da bruker på å sende meg slikt! Det som gjør meg bekymret oppe i det hele er å tenke over hvordan disse meldingene virkelig kan ødelegge for alle de menneskene som kanskje ikke takler det likt som meg- og DET gjør meg både sint og irritert! Hendelser som dette kan føre til store og alvorlige skader på mennesker som det tar lang tid å lege! Derfor er jeg glad for at jeg er en av de som står på deres liste over hvem de vil plage- da har jeg kanskje tatt plassen til en annen og med det hindrer en person som kanskje ville blitt såret i å få slike meldinger!

Ikke la andre ødelegge for deg! Hvorfor skal du bry deg om hva ukjente mennesker sier og mener om deg? Bruk heller den energien på noe nyttig og positivt- da har nett-trollene tapt før de har begynt! Både du og de du er glad i  vet hvem du er og hva som er det riktige- og det er DET som betyr noe, er det ikke?

 Foto: Rita Bærum