Hei alle fine! Håper dere har det bra!

Jeg holder på å lære meg å stå på snowboard for tiden. Det er vanskeligere enn det ser ut, eller man ser jo gjerne bare på de som allerede er proffe såå... men ja man faller mye, mister balansen om og om igjen, og noen ganger føles det nesten umulig å få brettet til å gjøre det man vil... men det er også noe fint i det.

Når man står på brettet så er det en hårfin forskjell mellom når man står stille til man begynner å gli fremover. Et lite skifte i balansen, en liten bevegelse man nesten ikke føler engang, og plutselig er man i gang. I starten så er det litt skummelt, fordi man ikke helt vet om man har kontroll. Men det er nettopp da magien skjer! og sånn er det med livet også!

Som oftest står man stille og venter til man føler seg klar. Men kanskje det egentlig ikke handler om å være helt klar. Kanskje det handler mest om å tørre å faktisk lene seg litt fremover, akkurat nok til at man begynner å bevege på seg..

På snowboard må man finne denne kanten og balansen for å kunne skli videre. Og det samme gjelder ofr livet. Man må finne balansen mellom den man er nå, og den man ønsker å bli.

Det er ikke alltid komfortabelt. Man faller litt(ofte), og mister balansen hele tiden, men man må bare reise seg igjen!

Men hvis man aldri tør å lene seg fremover, blir man stående stille på toppen og bare se utover på det man kunne ha blitt...

Derfor så må man bare hoppe, eller skli!, ut i det!

Nå skriver jeg jo dette, men tror jeg selv fortsatt står trygt på toppen av fjellet og titter litt... Jeg har begynt å lene meg litt fremmover, men det er fortsatt langt igjen før jeg begynner å skli…

klem<3

IG: Ayuzak03

Email: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.