Da har jeg endelig kommet hjem etter en fantastisk tur til Zanzibar, som har bydd på mange uforglemmelige opplevelser. Jeg har fått et innblikk i en virkelighet som de aller fleste ikke kunne ansett som virkelig.
Allerede når vi ankom Zanzibar i Tanzania ble vi godt tatt imot av både lokalbefolkning og urbefolkningen Masai som i utgangspunkt ikke kommer fra øya Zanzibar, men fastlandet i Tanzania.
De lever av jakt og villmark i harmoni med naturen og dyr som kan vare veldig farlige for oss mennesker.
Masai urbefolkningen ga meg mange helt uforglemmelige opplevelser og minner, ettersom vi ble så gode venner med urbefolkningen, at vi så og si ble ansett som familie.
Opplevelsene begynte allerede første dagen jeg ankom Zanzibar. Jeg bestemte meg for å gå ned på stranden og etter bare noen få minutter dukket det opp flere Masaier. Det endte med at vi begynte å snakke. Det dukket etter hvert opp flere og flere. De ga meg flere av deres tradisjonelle klesplagg, og de lærte meg å danse de tradisjonelle dansene.
Det var helt utrolig å se på, de hadde også flere tradisjonelle sanger som de fremførte. Sangene var hovedsaklig på (Swahili). Det endte med at vi ble så gode venner at vi var sammen nesten hver dag. Vi inviterte dem på ulike lokale restauranter, dro på spennende eventyr for å oppdage skilpadder, krabber, delfiner og andre fascinerende dyr. Vi feiret deler av julen og nyttårsaften sammen.
Mot slutten av turen til Zanzibar ble vi invitert til Manyara ca 8. timer fra Kilimanjaro for å bo med dem i noen dager.
Masaiene sitt liv var preget av å glede seg over det de hadde. De lærte meg hvor viktig samhold, familie og venner egentlig er. For uansett hva som skjedde, beskyttet de hverandre. Dette fikk jeg blant annet oppleve dagen før nyttårsaften. Politiet hadde bestemt seg for å dukke opp på den delen av Øya vi bodde på. På bakgrunn av kulturelle forskjeller ble Masai urbefolkningen tvunget til å gjemme seg i skogen eller kamuflere seg blant Zanzibar sin lokalbefolkning. Halvparten av de vi ble skjent med ble tvunget til å gjemme seg dypt inn i skoger og landsbyer, mens andre halvdelen skiftet til vanlige klær. En av de vi ble skjent med, rakk dessverre ikke å flykte, så han ble kastet i fengsel over natten uten noe spesifikt grunnlag. Når morgningen endelig kom var det mulighet for å betale han ut.
Den dagen vi skulle reise hjem sa vi ha det til alle sammen og vekslet telefon nr.
Jeg satt med en stor klump i halsen når vi kjørte til flyplassen. Jeg satt igjen med stor bekymring og et ønske om at det skulle gå bra med alle. Heldigvis etter bare noen dager etter at jeg hadde kommet hjem, hadde vennene mine fra Masai urbefolkningen bestemt seg for å reise hjem til Manyara på fastlandet i Tanzania.
Selv om de viste frem så mange fantastiske sider med seg selv, så er det harde levekår. De legger seg om natten uten noe trygghets garanti, de våkner hver morgen for å jobbe 12-14 timer, og samtidig blir de ofte ranet av politiet grunnet kulurelle ulikheter mellom lokalbefolkning og urbefolkning. Jeg beundrer Masaiene mer enn jeg noen gang har beundret noen andre, for deres stå- på- vilje, for deres ønske om et trygt liv og ikke minst for deres fantastiske samhold, hvor de holder sammen i tykt og tynt, og dermed ikke lar noen gå foruten.
Ønsker du å jobbe med meg, ta kontakt på email: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Opplevelsene begynte allerede første dagen jeg ankom Zanzibar. Jeg bestemte meg for å gå ned på stranden og etter bare noen få minutter dukket det opp flere Masaier. Det endte med at vi begynte å snakke. Det dukket etter hvert opp flere og flere. De ga meg flere av deres tradisjonelle klesplagg, og de lærte meg å danse de tradisjonelle dansene.
Det var helt utrolig å se på, de hadde også flere tradisjonelle sanger som de fremførte. Sangene var hovedsaklig på (Swahili). Det endte med at vi ble så gode venner at vi var sammen nesten hver dag. Vi inviterte dem på ulike lokale restauranter, dro på spennende eventyr for å oppdage skilpadder, krabber, delfiner og andre fascinerende dyr. Vi feiret deler av julen og nyttårsaften sammen.
Mot slutten av turen til Zanzibar ble vi invitert til Manyara ca 8. timer fra Kilimanjaro for å bo med dem i noen dager.
Masaiene sitt liv var preget av å glede seg over det de hadde. De lærte meg hvor viktig samhold, familie og venner egentlig er. For uansett hva som skjedde, beskyttet de hverandre. Dette fikk jeg blant annet oppleve dagen før nyttårsaften. Politiet hadde bestemt seg for å dukke opp på den delen av Øya vi bodde på. På bakgrunn av kulturelle forskjeller ble Masai urbefolkningen tvunget til å gjemme seg i skogen eller kamuflere seg blant Zanzibar sin lokalbefolkning. Halvparten av de vi ble skjent med ble tvunget til å gjemme seg dypt inn i skoger og landsbyer, mens andre halvdelen skiftet til vanlige klær. En av de vi ble skjent med, rakk dessverre ikke å flykte, så han ble kastet i fengsel over natten uten noe spesifikt grunnlag. Når morgningen endelig kom var det mulighet for å betale han ut.
Den dagen vi skulle reise hjem sa vi ha det til alle sammen og vekslet telefon nr.
Jeg satt med en stor klump i halsen når vi kjørte til flyplassen. Jeg satt igjen med stor bekymring og et ønske om at det skulle gå bra med alle. Heldigvis etter bare noen dager etter at jeg hadde kommet hjem, hadde vennene mine fra Masai urbefolkningen bestemt seg for å reise hjem til Manyara på fastlandet i Tanzania.
Selv om de viste frem så mange fantastiske sider med seg selv, så er det harde levekår. De legger seg om natten uten noe trygghets garanti, de våkner hver morgen for å jobbe 12-14 timer, og samtidig blir de ofte ranet av politiet grunnet kulurelle ulikheter mellom lokalbefolkning og urbefolkning. Jeg beundrer Masaiene mer enn jeg noen gang har beundret noen andre, for deres stå- på- vilje, for deres ønske om et trygt liv og ikke minst for deres fantastiske samhold, hvor de holder sammen i tykt og tynt, og dermed ikke lar noen gå foruten.
Ønsker du å jobbe med meg, ta kontakt på email: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.