Her va meg rett etter operasjonen, kjempe sliten og dårlig form.

Som sikkert mange har fått med seg e æ veldig aktiv med trening.
Men nylig ble æ operert i magen for endometriose. Nu e æ på uke 2 med trening igjen og det e så deilig å kjenne at kroppen lever.

Tenkte ta dokker med inn i min historie men først litt viktig fakta. 

Ka e endometriose?

•Vev som ligner livmorslimhinnen vokser utenfor livmoren.

•Kan sitte på eggstokker, eggledere, bukhinnen eller andre steder i bekkenet.

 Vanlige symptomer:

•Kraftige menstruasjonssmerter

•Smerter under eller etter samleie

•Mage- eller bekkenplager

•Kvalme, diaré eller forstoppelse, spesielt rundt mensen

•Tretthet

•Vansker med å bli gravid

 Kor vanlig er det?

•Omtrent 1 av 10 kvinner i fertil alder har endometriose.

•Mange får diagnosen først etter flere år med smerter.

Min historie: Vi skal helt tilbake til 2010, da æ som 11-åring ropte til mamma: «Livet mitt e ødelagt !! æ har MENSEN». Æ hadde rett i noe: om ikke livet va ødelagt, så måtte det hvertfall settes på vent en gang i måneden.

Mensen styrte livet mitt: Æ kunne gå glipp av avtaler, bursdager og reiser. På jobb måtte æ ha sykemelding hver menstruasjon, men ofte blei æ møtt med «det e bare mensen».

Æ blei sengeliggende eller måtte ta sterke medisiner som gjor meg sløv og ga meg en følelse av å være rusa.
Det va frustrerende for både meg og de rundt. Æ følte at noe va galt med meg, og det va viktig at legen skulle finne årsaken, ikke bare gi meg mer medisiner. 

Etter flere år med venting og mas, skulle æ endelig få kikkehulloperasjon i 2022, men samme uka oppdager æ at æ e gravid.

Det gikk så langt som at æ måtte ta hele regla om igjen… med gynekologen som min bestevenn og legekontoret som mitt fristed. Operasjonen måtte vente, og ventetiden fortsatte i nesten 3 år før æ fikk diagnosen endometriose. 

Januar 2026 ble æ endelig operert. En sånn operasjon pleier vanligvis ta mellom 10-20 minutter men æ hadde så veldig mye endometriose vev og det hadde spredd seg bak livmor. De måtte flytte livmor for å kunne fjerne alt de kunne se av bindevev. Operasjon tok nesten 3 timer på meg.

Va helt slått ut da æ våkna etter narkosen men va gledes tåra når de fortalte de fant endometriose og nu va det tatt vekk. Grunn til at æ gråt va fordi æ følte endelig meg forstått for alle åran med plager og andre som bagatelliserer og har fått meg tenke: e d bare æ som e svak? Eller lat eller psyker meg sjøl ut? 

Til deg som også har følt deg utenfor, blitt snakket nedlatende til eller fått kjeft for å ikke strekke til når du har mensen.. Du e ikke alene. Mensen e en kamp for mange. Beklager hvis du har fått høre: «ja men det jo bare mensen». Mensen rammer alle forskjellig, og utfordringene som følger kan være veldig store.

Koselig hvis du vil bli enda bedre kjent med meg❤️ Du finner meg på alle sosiale medier. 

Snapchat: https://snapchat.com/t/58ooaYAi (Husk å trykke på bjelle hvis du vil se alle post æ legg ut på snap)

Instagram: https://www.instagram.com/annellehansrud99?igsh=OG1uMzV2dXJsdHV1&utm_source=qr

Tiktok: https://www.tiktok.com/@annellehansrud?_r=1&_t=ZN-93t7sNUtqOQ

Ønsker du samarbeide med meg?
Bare send meg en mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Lille bror,mamma, meg , lillesøster og lillebror. Vi sier farvell til mamma før avreise.

Da mamma gikk gravid med meg steg lever prøvene unormalt mye og det visste seg å være starten på hennes 20 år lange liv med sykdom. Mamma har 4 barn: meg, Hans-William, Åge-Magnus og Karine Sofia. Vi vokste opp sammen som en veldig sammensveiset familie og ser på familie som det viktigste i hele verden. vi har alltid vært flink å prate om alt og ingenting blir lagt filter over. 
Etterhvert som årene gikk og vi vokste opp begynte vi se endringer på mamma. Ho ble fortere sliten, hadde mer smerter og alle vanlige hus oppgaver ble fordelt på oss barna. Vi forsto ikke det da, mamma ligger fordi leveren hennes har en plan om å ta knekken på ho. 
Mamma har alltid vært så sterk, ho ville aldri vise oss kor vondt ho faktisk hadde det og prøvde strekke til år etter år, helt til det ikke gikk mer. Vi visste ho va syk men ingen fikk vite kor syk ho faktisk va. Rundt oss va det litt hysj hysj at mamma va så syk for ho ville ikke lage styr rundt om i bygda eller til slektninger så da mamma plutselig ble innlagt på sykehuset, først da forsto alle alvoret. 

Det skulle bli lange dager fremover med en full usikkerhet om vi noen sinne ville få mammaen våres tilbake eller om det her ville være slutten. 

Ho ble bare dårligere og dårligere og dårligere enn verst og sendt fra Finnmark sykehuse til universitetssykehuset i Tromsø. Der ble vi forberedt av sosionomer kordan livet skulle gå videre uten mamma.

Vi hadde mista håpet når vi ikke såg noen form for forbedring. På det tidspunktet hadde ho multi organsvikt på grunn av leveren hennes. Mamma e avholdsmenneske så husker æ tenkte det va så urettferdig at levern hennes skulle ta livet av mammaen våres når ho ikke har gjort noe for å «fortjene» lever svikt. 

På sykehuset i Tromsø viste prøvan hennes at ho har lungebetennelse, blodforgiftning, delirium, lever svikt og nyresvikt. Ho måtte få dialyse. Det va så rart å se mammaen våres ikke fungere mer. Ho ble mer og mer borte for oss men samtidig kjempa ho, vi ba til Gud flere ganger om at det må snu, vi kan ikke miste mammaen våres. 

Det va noe av det tyngste, å se mamma sakte dø. I Tromsø gjor de alt de kunne for at mamma skulle overleve og all creds til de!! 
De hadde kontakt med rikshospitalet i Oslo og endelig kom dagen vi venta på!! Ho skulle bli sendt med ambulanse fly til Oslo !! I håp om at en donor skulle dukke opp. 
Ho hadde plutselig veldig våkent øyeblikk rett før ho skulle reise sørover men under reisen mister legan nesten ho. Ho ble da satt i koma. Vi va i sjokk når de ringer fra rikshospitalet: «hun er hos oss nå men ligger i koma». Da raste verden for oss, kun 4 dager estimert leve tid igjen. 
Så va det 1 dag og ingen ny lever, enda en dag - ingen ny lever, tredje dag: og plutselig et mirakel skjer !! Nån har dødd som hadde sagt ja til å være organdonor !! Det e vårt eneste håp. Kun 1 dag før «estimert døds dato» får ho ny lever. En operasjon som skulle ta 10 timer. Vi satt i Billefjord og holdt sammen med familien våres, tanter og onkler som passa på at vi spiste, stelte oss og tok vare på oss selv. På det tidspunktet her hadde æ en liten baby på 4 måneder så alt handla for meg at æ måtte produsere nok morsmelk for at han skulle ha det bra. 

10 timer gikk, ho ble operert midt på natta så den natta va tung å sove igjennom. Vi alle visste kor syk mamma va og at bare det kunne være veldig traumatisk og tøft og va ikke sikkert ho kom til å overleve selvom ho fikk ny lever. 

Plutselig tikker det inn en melding på mobilen, og hjerte stopper når æ ser det e  fra kirurgen til mamma. Men meldingen æ får får meg å hyl gråte: «nå er hun operert, alt har gått fint». 

Det ble jubel hjemme i Billefjord og alle va letta. Husker vi spiste sammen for første gang kor maten faktisk smakte godt igjen. 

Idag e det morsdag og æ vil hylle meg sjøl som sto i alt det her med en 4 måneder gammel baby, min kjære lille Lowe som betyr hele verden for meg. Vil også hylle min kjøre sterke mamma som kjempa en kamp for barna sine. Vi e det viktigste ho har og ho e det viktigste vi fikk ha videre i livet vårt. 

Vi e så takknemlig for at man kan si «ja» til å være organdonor !! Det redder liv❤️

Idag e det 06. Februar, samefolkets dag.
I den forbindelse vil æ dele litt kordan æ tenkte da æ va gravid.

-Æ skal være mammaen din og med det har æ mange oppgaver i vente.
Min aller største oppgave e å gjøre dæ bevisst på kem du e og kor du hører til og ikke minst våres egen historie.

Æ skal lære dæ at du skal være stolt alle dager i året og ikke bare 06. Februar.

Æ ska lære dæ å være tøff å stå imot urett hvis du må.

Æ har følt på urett og fordommer men likevel e det ingenting æ heller vil enn å være samisk og æ håper du og kan få være det uten å måtte kjempe noen fremtidige kamper bare fordi du e du.

Språket skal ikke være gjemt og æ skal fra dag 1 lære dæ ka som va mitt eget egentlige morsmål.

På dåpsdagen din venter den flotteste kofta og æ skal stå i mine komaga å vise dæ stolt frem. 

Det e du som skal trø våres fotspor videre.

Æ har et ansvar for resten av livet og det e at du aldri skal måtte føle på usikkerhet rundt kem du e og koffer akkurat du e du og sist men ikke minst skal æ lære dæ at vi alle e like viktig.

Sønn min Lowe e nu snart 3 år i mars og han snakker norsk og forstår samisk og inni mellom etterligner han samiske ord og han e veldig interessert i samisk barneTV så hjemme går det mye i Fantus på samisk.

Det e vanskelig å være samisk et sted så langt ifra hjemstedet sitt men det handler om å ikke gi opp. Fortsette å svare på samisk selvom han kanskje svarer mest på norsk tilbake. 

Vlogger på snap @annelle om kordan vi feirer samefolkets dag idag!! I kristiansand har de arrangert en felles lavvo åpent for alle på Odderøya så dit skal vi og med effektive kuldegrader e det bare å kle sæ godt for yr viser -15 !! 

Ha en fin dag alle «saman» !! Hahahha

Hei mitt navn er Anna Ellinor Hansrud. Jeg er 26 år gammel og kommer opprinnelig fra Finnmark men er bosatt i agder i Kristiansand. Der lever jeg sammen med sønn min på snart 3 år og katten vår. 

Her kommer et par kjappe fakta slik at vi skal bli bedre kjent. 

❤️Jeg flyttet sørover i 2019, siden da har jeg bodd i flere kommuner som Telemark, Viken, Østfold og nå Agder. 

❤️Jeg ble gravid i 2022 selvom jeg tok angrepille. Livet e full av overraskelser.

❤️Favoritt filmene mine er «Mamma Mia» da det er veldig gjenkjennelig for meg og min historie. 

❤️2023 begynte jeg med poledance, noe som har vært en skikkelig læringskurve for meg både fysisk og mentalt. Kroppen har aldri følt seg sterkere og selvtilliten har fått en skikkelig selvtillit boost.

❤️2015 møtte jeg Isac Elliot for andre gang og fikk fremføre låta «new way home» for han. Et øyeblikk en sent glemmer.

❤️Jeg er eldst i en søskenflokk på 4, så er vant å krige om min plass… hahah eller oppmerksomhet.

❤️2025 begynte jeg for alvor med callistenics, det er noe helt eget med å plutselig greie 10+ pullups. Den mestringsfølelsen en får av ekte kroppskontakt. 

❤️2023 holdt jeg en apell om samenes rettigheter i Kristiansand imens jeg var høy gravid og termin var bare 14 dager unna

❤️Jeg trente styrketrening igjennom hele svangerskapet og tirsdag uke 42 trente jeg og lørdag samme uke fødte jeg 

❤️Jeg har en erkefiende på middagsbordet. Alles favoritt: «mais!!» Jeg fordrar det ikke. Så da jeg gikk på folkehøyskole sendte jeg inn allergi skjema på min «mais allergi».

❤️Mitt morsmål er egentlig samisk (nordsamisk). Noe jeg er veldig stolt av og jobber aktivt for at sønn min skal få samisk også i agder. 

❤️Jeg er veldig svak for sjokolade og helst dubai sjokolade eller kinder happy hippo. 

❤️Jeg kjeder meg aldri, jeg er en rastløs sjel som finner på mye kreativt. Alt ifra å skru løs en hel stol forså å renovere den og plutselig har jeg 20 timer forran meg med pussing, maling og skru arbeid hahah. 

❤️Jeg har en sangstemme som ofte blir beskrevet som levende og med god formidlingsevne. 

❤️Jeg har en sjelden sykdom som bare hver 15/100.000 innbygger får men det stopper ikke meg i å delta i Miss Norway !! 

Here we gooo!! 

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge meg på veien videre?

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Gjerne ta en titt i mine sosiale medier

Snapchat: @annelle

Instagram: @annellehansrud99

TikTok: @annellehansrud