Hei kjære lesere.
(Meg og skole elever på en barneskole i Kumasi)
I dag vil jeg dele noe som er min hjertesak, et tema som altfor sjeldent blir tatt opp, men som ligger så dypt i hjertet mitt. Som noen kanskje vet så er jeg halvt norsk og halvt fra Ghana. Min mor kommer fra Ghana, et land i Vest-Afrika. Min mor har gått gjennom ekstrem fattigdom og sult, men hun ga aldri opp på sine drømmer, og det er nettopp derfor jeg står her i dag.
Da jeg var 7 år, dro jeg til Ghana for å besøke familien min. Jeg gikk på skole med barna der, bodde sammen med dem, og opplevde på nært hold hvordan de lever. Det er ikke bare noe som vi ser på film eller hører om på tv, det er en realitet der hvor mennesker akkurat som meg og deg lever i disse tilstandene. Jeg kan aldri glemme den følelsen av å se på dem – barn som har de samme drømmene og potensialet som meg, men som ikke har de samme mulighetene. Jeg hadde alt, og har alltid hatt alt jeg trengte, mens de barna hadde de samme drømmene, men ingen vei til å oppnå dem. De har mindre muligheter, få ressurser, og mange lever med en håpløshet som er vanskelig å sette ord på. Jeg trengte den turen for å inse hvor heldig jeg er. Mange av oss tar det for gitt at vi bor i et trygt og fredelig land, hvor vi har tilgang til mat, helsevesen, utdanning og muligheter for en bedre fremtid. Det har blitt en selvfølge for oss å klage når vi ikke får det vi ønsker, eller når ting ikke går som vi hadde håpet. Vi føler at vi fortjener mer, at vi skal ha alt, og ofte glemmer vi å sette pris på det vi allerede har.
Men på den andre siden av verden, i land som Ghana, drømmer folk om det vi ser på som selvsagte goder. Der er det barn som går til sengs uten mat, voksne som kjemper for å overleve hver eneste dag, der er mennesker som ville gjort alt for å leve i et land som vårt, med alle de rettighetene og mulighetene vi har. Hvordan kan vi bare sitte og se på dette skje?
(Bilde -Google)
Jeg bærer på en drøm, en drøm om en dag å ha muligheten til å reise til land som lider, og gjøre en forskjell for dem som trenger det mest. Jeg drømmer om å kunne bidra til at mennesker får tilgang til rent vann, bygge skoler hvor barn kan få utdanning og håp for fremtiden, bygge trygge boliger som gir dem et hjem de kan føle seg trygge i. Jeg drømmer om å kunne gi medisiner til de som lider uten hjelp, og mat til de som går sultne.
Jeg vet at denne drømmen ikke er lett å realisere, men jeg bærer den i hjertet mitt, fordi jeg vet hvor viktig det er å gi tilbake. Jeg ønsker å være en del av en løsning, en som bringer lys til de mørkeste stedene, og som gir mennesker muligheten til et liv med verdighet. Det er mange som ikke har muligheten til å drømme om en bedre fremtid, men jeg håper at jeg en dag kan være med på å gjøre deres drømmer til virkelighet, akkuratt som min mor som oppnådde sin drøm.
takk får at du tok deg tid til og lese.
Ønsker deg en fin dag videre.
Om du eller noen du vet om vil samarbeide med meg, kontakt meg gjerne.
epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
instagram: chelseavictoria0
