Hei, alle samen!
Som flere sikkert har fått med seg så deltok jeg i en Internasjonal Missekonkurranse ifjor, og deltok som Miss Earth Norway 2022. Det var en opplevelse for livet som lærte meg en hel masse. Konkurransen var veldig annerledes fra Miss Norway. Miss Norway deltagelsen strekker seg over flere måneder, og foregår for det meste digitalt. Selv om catwalk og finale talen er viktig, så er ikke dette det viktigste i konkurransen. Miss Norway handler om å vise frem seg selv som en rollemodell og representant over flere måneder, og vise at man er den beste tittelholderen. Vinneren blir avgjort i en finale, hvor fremførelsen på scene samt tidligere arbeid spiller inn.
Internationale missekonkurranser er ganske annerledes, og er gjerne delt opp i 2 deler; Forberedelser og finale uken(e). I tiden før finalen blir man bedt om å sende inn diverse ting, slik som headshot, dokument om deg og gjerne en introduksjons video. Da jeg deltok i Miss Earth avholdt dem også semi-finalisten digitalt, noe som vanligvis foregår i person dager før finalen. Andre delen av konkurransen er finale uken(e), som er 1-3 uker hvor man deltar på aktiviteter med de andre deltagerene. Aktivitetene varierer veldig i de forskjellige konkurransene, men mange av aktivitetene som går igjen er sponsor besøker, fashion shows, frivillig arbeid, event oppmøte, selskaper, turisme promosjon og mye reising. Ukene avsluttes med finalen som innebærer catwalk og offentlig prating. Dette høres nok (og er!) veldig spennende ut, men det er også utrolig slitsomt i lengden.
Foto: Miss Earth
Personlig følte jeg meg uforberedt til tider. Spesielt i begynnelsen ante jeg ikke hva jeg skulle gjøre halvparten av tiden, men så ser jeg flere deltagere som ser ut til å ha absolutt kontroll. Flere i gruppen min (Air Group. Dette var gruppen min med deltagere, som jeg reiste og gjorde alt med) hadde massevis av erfaring og kom fra store land i misseverdenen, noen av disse var Filippinene, Venezuela, Puerto Rico og selve vinneren Korea. De fikk seier på seier i catwalk konkurransene som ble holdt, og viste alltid hva si i intervjuer. Jeg beundret dem, og fikk heldigvis blitt godt kjent med dem.
Spesielt Puerto Rico (finalist) som ble romkameraten min for halve turen. Hun svarte meg gladelig på alle spørsmålene jeg kunne ha, og ble en en fantastisk støttespiller gjennom deltagelsen min. Hun lærte meg masse om hvordan være misse. Samt snakket jeg også med Miss Korea og England, to fantastiske jenter som virkelig bryr seg om mennesker og miljøet. Vi hadde mange fine samtaler, og det var utrolig gøy å høre på deres oppfatninger og tanker. De hjalp meg utvikle mange av synspunktene jeg har idag, og var grunnen for at jeg bestemte med å fortsette med hjertesaken min; Bærekraftig utvikling. Men de 2 jentene som påvirket meg mest var Miss Iran og Sierra Lone. De representerte land som opplevde mye fælt. For første gang fikk jeg høre hvordan Ibola hadde påvirket noen direkte fra personen, og hvordan det hadde påvirket alt rundt henne. Iran fortalte også åpent om problemene kvinner hadde i hennes land, en kamp hun offentlig ønsket å informere om. Hun fortalte om de grusomme tingene som skjer, og ønsket å stå opp sammen men kvinnene fra sitt land. Dette var en sak som stod henne ekstremt nær, og hun var så utrolig tøff som turte å stå opp med dem. Hun er en av de mest inspirerende kvinnene jeg har møtt. Alle disse kvinnene var fantastiske på hver sin måte, og viste meg og alle vi møtte at Missejenter er vakre på innsiden og utsiden.
Foto: Miss Earth
Dette er delen man gjerne ikke ser på nettet, det de fleste ser fra Missekonkurranser er de elegante middagene og pene kjolene. Mye kan se nærmest overfladisk ut, og til tider kan det føles ut slik for deltagerene også. Men det skjer så mye mere enn hva som blir delt på sosiale medier. Det handler om å oppleve en ny kultur og å lære om resten av verden, og ikke minst å bli kjent med fantastiske kvinner fra jorden rundt. Missedeltagere er noen av de smarteste og hyggeligste menneskene du kan møte, som ønsker å forandre verden på hver sin måte. Ikke minst er stereotypen om at missedeltagere er overfladiske og dumme utrolig utdatert.
Det å konkurrere Internasjonalt ga meg masse, men mest av alt gå deg meg opplevelser for livet. Selv om glam og selskaper er gøy, så er det menneskene som har satt mest spor i meg. Det er de jeg husker best. De andre deltagerene, personell og alle andre mennesker man får prate med. De påvirket synspunktene mine, og lærte meg nye ting. Litt etter litt skjønte jeg ting, relatert til både hjertesaken min og missedeltagelse. Imorgen tenker jeg å lage ett eget innlegg om nettopp dette, og fortelle litt om hva jeg lærte gjennom deltagelsen min. Derimot ønsket jeg først å snakke litt om en side av konkurransen som ikke blir snakket så mye om; Hva man selv får ut av det, og menneskene man får møtt.
Om du eller noen du kjenner kunne vært interessert i å jobbe med meg, eller vil vite mere om meg, ikke nøl med å sende meg en melding! Du kan sende meg en mail på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., eller på mine SOSIALE MEDIER hvor jeg heter @LILLYSOEE :)
