Har dere sett intervjuet med Andreas Haukland (Tix) som var på Lindmo i går? Hvis dere ikke har sett det så anbefaler jeg dere alle på det sterkeste å klikke dere inn her og se. Intervjuet starter på 32:24. Det intervjuet han gjorde i går traff meg rett i hjertet og rørte meg veldig. Å høre om en artist som utenfra har alt og lever drømmelivet, men som likevel ikke har det noe bra gjør inntrykk. Jeg synes det er veldig tøft gjort å stå frem med en slik historie når man har bygd hele imaget sitt på å være fryktløs og kul. Det står stor respekt av å stå frem på denne måten foran hele Norge, og det viser at det er helt greit å være sårbar i blant.

Bildet er fra Tix sin mystory på Snapchat etter VG-Lista

Hele poenget med at jeg tar den utdanningen jeg gjør er nettopp fordi min store drøm er å bli manager i musikkbransjen. Når jeg hører historier som den jeg hørte i går så inspirerer det meg, og det gjør drømmen min enda større. Min drøm er å være en manager som gjør en forskjell. Jeg husker da jeg så dokumentaren om Avicii på Netflix etter hans død, og jeg fikk en stor klump i magen av å se managementet som kjører på. De presser en person som har fått nok til å yte enda mer, kun fordi de ser tall og penger. Det var da jeg virkelig skjønte at jeg vil bli en manager som ser mennesket bak artisten, og som kan gjøre en forskjell.

Det som traff meg litt ekstra med intervjuet i går var at det var på 17. mai i 2018 at Andreas var på sitt laveste. Akkurat den dagen som jeg var russ, spilte sangene til Tix utallige ganger på rulling og var på mitt gladeste. Kontrastene kunne ikke blitt større. Det er veldig rart å tenke på at vi spilte sangene hans om og om igjen på rulling, helt bekymringsløse og uten å være klar over hva han gikk igjennom akkurat da.

Ensomhet kan være så mangt. Det er viktig å huske på at det ikke finnes noe fasitsvar på hvordan man er ensom. Man kan være i et rom fullt av mennesker og likevel kjenne på ensomheten. Ensomhet er en av mine hjertesaker, og da treffer slike historier meg ekstra hardt, spesielt siden jeg en dag håper å jobbe i musikkbransjen. I sangen Jeg vil ikke leve synger Tix "Jeg vil ikke leve, men jeg vil ikke dø". Jeg tolker denne setningen som at det er et menneske som ikke vil mer og som er klar for å gi opp, men som likevel klamrer seg til håpet om alle de fine øyeblikkene i livet.

Julie

Hei alle fininger, og fortsatt god fredagskveld!

Jeg har vært så heldig at jeg har blitt publisert i Telemarksavisa også! Og som dere sikkert forstod på navnet, så er TA også en av avisene vi har her i Telemark - wihuuu! Jeg syntes det er utrolig gøy at jeg ble intervjuet, og jeg må si takk til Camilla som skrev artikkelen, og for å ha vært så hyggelig og imøtekommende i møte med meg. Jeg legger ved et utklipp fra artikkelen som ble publisert, så vel som link til den, om noen ønsker å lese :)

Trykk HER for å lese saken <33

Hei alle sammen, og god fredags kveld <33

For noen dager siden gjorde jeg et intervju med Varden, som er en av avisene vi har her i Telemark. Jeg har alltid fulgt med på Varden, så det å selv bli intervjuet der, er utrolig stas, og jeg skal ærlig innrømme at jeg er nokså stolt haha! Jeg legger ved et utklipp fra artikkelen som ble publisert, så vel som link til den, om noen ønsker å lese!

Og så må jeg selvfølgelig få gitt en ekstra takk til Tone som var journalist, for en superfin og god sak!

Trykk HER for å lese saken <33

Mange gode klemmer fra meg <333

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33

Hei alle fine mennesker!

Overskriften i dag på dette innlegget betyr utrolig mye for meg. Hver eneste dag, når jeg ser meg i speilet så sier jeg at jeg alltid skal ha troen på meg selv. Hvis jeg jobber hardt og har fokus, så får jeg til akkurat det jeg vil. Det samme vil jeg at akkurat DU skal gjøre. 

Men dette skal ikke bare handle om meg. Jeg vil gjerne hjelpe både gutter og jenter med at de skal få en skikkelig selvtillit boost, og en følelse av at de kan mestre akkurat det dem ønsker her i livet.

Dessverre er det mange mennesker som har vanskeligheter med akkurat det å ha god selvtillit. Det er absolutt ingen god følelse, og jeg snakker av egen erfaring. Det er en utfordring som man må jobbe med, men den eneste det står på er DEG selv! Du må alltid vite at det er kun du som er den som setter grenser. Du klarer ALT du bestemmer deg for, men noe av det viktigste er nettopp det å ha troen på deg selv, det er da du oppnår det du ønsker. 

Den gleden du sitter med av å mestre noe du har fokusert på eller brukt mye tid og energi på er jo helt fantastisk! Du føler deg så ustoppelig og vokser så ufattelig mye som person.

Mammaen min, hun er min helt og min aller bestevenn som har hjulpet meg veldig mye når det kommer til å ha troen på meg. Det er noe jeg er så ubeskrivelig takknemlig for, uten henne hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Derfor bestemte jeg meg for å ta en tatovering på armen min når jeg var 19 år som det står: Always Believe In Yourself, for at jeg alltid skal huske på at mamma sier det til meg. 

You can do everything YOU want, and believe in it!! <3 


Always Believe In Yourself!


Mange gode klemmer fra meg <3 


Har du noen spørsmål eller ønsker å være sponsor?
Ikke nøl med å ta kontakt på e-mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Gjerne følg meg på Instagram: madeleinedenice
Facebook: madeleine.olsen

 

  Foto:Øyvind Andreassen

Hei igjen dere!

I dette innlegget tenkte jeg at dere kunne bli litt bedre kjent med meg, og hva er vel bedre å starte med enn å fortelle hva jeg har gjort nesten hver dag siden jeg var 7-8 år. 

Det hele startet med at jeg meldte meg inn i Fredrikstad kunstløp klubb i februar 2007. Jeg elsket å danse rundt på isen og vise meg frem, jeg er blitt fortalt at jeg nesten måtte bli dratt av isen da treningen var slutt, fordi jeg ville bare vise og vise hva jeg hadde lært. 

Lidenskapen min for kunstløp kom tidlig, og jeg har alltid villet vært best, både utenfor og på isen. Konkurranseinstinktet vokste enda mer da jeg fikk mitt første løp og kunne konkurrere når jeg var 10.

Allerede når jeg var 13-14 år kvalifiserte jeg meg til mitt første Landsmesterskap, noe som var utrolig spennendes og motiverende. Under ligger et vedlegg. 

http://www.fredrikstadkunstlop.no/Start/Nyhetsartikler/articleType/ArticleView/articleId/184/Amine-til-LM 

Når jeg gikk på ungdomsskolen og i tenårene så var det vanskelig å synes at kunstløp alltid skulle være like gøy. Det var mye jeg gikk glipp av, som jentekvelder og bursdager da jeg hadde trening. Min største støttespiller og motivator, mamma hjalp meg til å pushe meg og noen ganger tvinge meg på trening, hihi. Men jeg er så utrolig takknemlig for det den dag idag. Jeg hadde aldri kommet hit jeg er idag uten mamma og min kjære familie. 

Når jeg var 16 så flyttet jeg til Hamar for å gå på Wang toppidrett, der bodde jeg i 2 år før jeg flyttet hjem igjen om tok siste året på Wang i Fredrikstad. 

Sommerferie vet jeg egentlig ikke hva er. Eller, det jeg er vant med at sommeren innebærer, er kalde ishaller rundt omkring. Flere sommere på rad var jeg i Tsjekkia, Oslo, Skara, Lillehammer, Tønsberg og Hamar på treningsleir. Jeg elsker det! Du er med gode venner som dere alle har en felles interesse, nemlig og bli best i kunstløp. 

Den dag idag elsker jeg kunstløp like mye som i Februar 2007. Jeg er helt forelsket i å være motivert og nå mine mål. Og det er såklart alltid litt ekstra gøy når man får lov til å pynte seg opp med krystaller og fine kjoler! 

Dette var et litte innblikk i hvordan livet mitt har vært. (kort oppsummert såklart).Legger ved noen bilder, og håper dere likte innlegget og bildene <3 klem

Bilde 1: Harry Johansson           Bilde 2: Selma Stensrud

Foto: Hans Petter Vestre

Følg meg gjerne på Instagram: Amine.storrod 

Min historie

Dette er noe jeg har vurdert lenge om jeg skal dele med dere, siden den enda er litt sårt for meg. Men for å sette et endelig punktum på hendelsene og opplevelsene er det viktig for meg og snakke om det.  Dette er jeg klar for nå!

Alt startet for det meste i barneskolen, jeg fikk aldri god kontakt med de andre barna. Noe som gjorde meg til en liten outsider i bare første til andre klasse! Noe jeg virkelig IKKE ønsker for noen barn i den alderen. Vi mennesker er flokkdyr og alle trenger en vis tilhørighet for å ikke bli syke og deprimerte.

Men dette skjedde med meg, jeg var mesteparten alene i alle friminuttene og i klassetimene. Hvis jeg var med andre barna endte det vanligvis negativt for min del enten i friminuttene eller i klassetimene. Jeg slet med lesing og skriving noe som senere ble påvist som dysleksi. Men dette tok ikke barna hensyn til å behandlet meg heller som dum og at jeg ikke kunne noen ting. Derfor ble jeg alltid valgt sist i gruppeoppgaver for jeg var mer en byrde for de andre barna i klassen min en enn ressurs, tiltros for at jeg prøvde mitt beste. Jeg satt faktisk hjemme i 3-4 timer hver dag for å prøve å lese, leseleksen vi fikk av skolen. Lærerene tok eller ikke så mye hensyn til meg de første årene på barneskolen, jeg ble ofte utnevnt til å lese opp leseleksen vi hadde fått foran hele klassen. Noe jeg dessverre ikke klarte.. Så det endte bare med mer usikkerhet og ydmykelse for meg foran hele klassen.

På fritiden var jeg heller ikke noe populær å være med, ingen valgte meg først på aktiviteter. Hvis de hadde meg med var det for å tulle eller spøke med meg. Som eks: Jeg ble spurt om å ta følge med noen hjem fra skolen, men de møtte aldri opp eller gikk hjem til noen andre og sa at jeg ikke fikk bli med. Fordi de hadde bare lov av foreldrene å ta med en venninne hjem.

Jeg ble også spurt engang om jeg ville være med en vennegjeng etter skolen, men når jeg kom til avtalt sted gjemte dem seg så jeg ikke fant dem. I stedet sto de en gjemt plass og lo av meg i mens jeg så etter dem.

4-6 klasse

På midtbarneskolen hadde jentene sluttet med mer de barnslige tingene og gikk heller over til mer personlige ting sånt som mitt utsende og meninger.

Jeg startet å være mer sosial både i klassen og i friminuttene. Noe som funket helt greit, jeg fikk være mer med i en vennegjeng hva nå det skal bety. Men jeg ble rett og slett litt dumsnill og ikke så helt hva de prøvde på. Jeg fikk daglig høre negative kommentarer og ble utsatt for usanne rykter.

Et eksempel på en negativ kommentar jeg fikk: Jeg hadde alltid håret i en hestehale på den tiden, men en dag bestemte jeg meg for å ha det løst og jeg følte meg veldig fin! Med en gang jeg komme i gangen på skolen, samlet det seg en gjeng jenter rundt meg og spurte hvorfor jeg hadde håret mitt løst? Det var såååå stykt flokete!! Det må jeg aldri gjøre igjen fordi jeg så stygg ut.

Noen jenter var snille med meg og jeg trodde jeg endelig hadde fått meg noen venner, men det endte med at hvis jeg sa noen personlige ting til dem sånt som venner gjør. Ble det plutselig et stort negativt rykte om meg i klassen tiden etter.

Hjemmeskole

Tilslutt fikk jeg nok, jeg klarte rett og slett ikke mer. På dette tidspunktet hadde jeg bygget opp en stor angst for alt med skole, jeg hadde også utviklet en stor depresjon ink. Selvmordstanker og forsøk.

Derfor i første halvår av 6 og til og med 7 klasse ble det besluttet at jeg skulle få hjemmeskole, jeg klarte ikke mer av den negative stevningen.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg måtte dele opp historien min i 2 forskjellige deler, ellers ble den alt for lang. Del 2 kommer i løp av neste uke. Har du spørsmål om dette innlegger kontakt meg gjerne på mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Håper alle har en fin Torsdag <3

Følg meg gjerne på:

INSTAGRAM & FACEBOOK