God jul allesammen!

Nå er det ikke lenge til pinnekjøttet er klart og gavene skal pakkes opp. En ekstra god tanke til de som ikke har det like bra i julen, og et stort lykkeønske til alle der ute ikveld. Håper allesammen får en strålende fantastisk jul og koser seg utrolig mye med venner og familie. 

Tok på meg nisselua og tok noen julebilder, igjen GOD JUL!!

Fra begynnelsen av mitt første semester på The University of Manchester i oktober, fikk jeg interessen for å være med i en gruppe andre studenter og lære bort om resirkulering av søppel. Jeg har de siste årene fått øynene opp for hvor viktig det er for miljøet å faktisk kaste søppel i riktig kontainer. Og med det, startet jeg med resirkulering. 

De første ukene hadde vi møter der vi fikk informasjon om hvordan dette frivillige arbeidet vil foregå, og vi lærte om hvordan resirkulering foregår i Manchester. Teamet vi jobber sammen med heter Biffa, som kontrollerer hvor søppel blir kastet, hvordan det blir resirkulert og omgjort til nye materialer. Vi besøkte også et område som heter "Materials recovery facility" i Sharston. Dessverre hadde jeg ikke muligheten til å være med da jeg hadde et obligatorisk møte et annet sted. Men de skulle arrangere en tur dit igjen i 2.semester, så da vil jeg gjerne være med å se! 

Foreløpig har vi hatt tre klasser med skoleelever på Old Moat Primary School i Manchester. Jeg er i gruppe med to andre studenter og konseptet vårt er å lære bort om resirkulering av søppel ved å bruke modellen The 3 R's som står for recycle, reuse, og reduce. 

Den første gangen planla vi å lære de bort om resirkulering, de neste gangene skal vi lære dem hvordan man kan rebruke noen materialer og hvordan man kan redusere bruket sitt.

Det vi planla var blant annet en lek der barna fikk et bilde av et objekt på ryggen, så skulle de stille sine medelever ja-og-nei spørsmål for å finne ut hvilket objekt de har på ryggen sin. For eksempel, har en av de en bananskall på ryggen så spør de er jeg en frukt? Så får de til svar ja, så kan de spørre videre er jeg gul? osv. Når de fant ut hvilket objekt de hadde på ryggen, skulle de gå bort til én av fire gjørner og klistre fast bildet til riktig kontainer. 

I England har de fire ulike søppelkontainere.

(bildet er lånt fra google)

Den grønne blir brukt til å kaste å kaste matavfall

Den svarte er til alt som ikke kan resirkuleres

Den blå er til papir og kartong

Den brune er til plastflaster og hermetikkboks blant annet

Vi hadde også en annet lek der vi hadde bilder av ulike søppelobjekter som de skulle gjette på hvor lang tid det tar å dekomponere et materiale (tror jeg det heter på norsk). Altså hvor lang tid tar det for eksempel en bananskall å forsvinne hvis det blir kastet ute et sted. For en bananskall tar det 3-4 uker før alle spor forsvinner. Men for en glassflaske tar det opptil 1 million år! Det er utrolig lenge. 

Til slutt, da vi skulle avrunde vår leksjon hadde vi noen interessante fakta om resirkulering av søppel. Et av faktaene vi spurte de var om de visste hva man kan lage av plastikkflasker. Det mange ikke vet er at polyster som er et materiale i klær blir laget ved å smelte plastikkflasker, for deretter lage polystertråd som blir sydd sammen til polyester materiale. Er ikke det kult? Dette visste jeg ettersom jeg studerer mote. 

Dere kan se en video fra youtube om hvordan dette gjøres (klikk HER )

Jeg syntes at vår første gang med barna ble vellykket og barna så ut til å ha det veldig gøy med lek samtidig som de lærte noe. Men jeg ble faktisk imponert over hvor mye de allerede visste fra før av. Og de er ikke mer enn 10 år gamle! 

Jeg har vært hos en ny fotograf, Ketil Sætnan. Jeg har sett på bilder fra hans tidligere jobber og han er kjempeflink. Jeg har lært å se vekk fra kameraet og hvordan små bevegelser kan endre et helt vanlig bilde til et fantastisk bilde. Det var lett og kjempegøy å jobbe med han 

 Det å jobbe med flere fotografer har gjort meg mindre sjenert og jeg får lyst til å vere med på flere fotoshoots. Jeg har ønsket å stå modell lenge. Planen min nå er miss universe, men plan b var å gå på model og skuespillerskole i LA, men hvorfor gå for plan b når plan a er den som vil åpne alle mine drømmers dør.

Som liten tegnet jeg mine egne kjoler, elsket moteverdenen og drømte om å bli model og designer. Å bli tatt seriøst som liten var vanskelig, for dette samfunnet har fått meg til å tro at jeg skulle bli alt fra sykepleier, lege, advokat til økonomileder. Der stoppet jeg opp og gikk tilbake til min barndomsdrøm. Det sies at de drømmene du hadde og det du likte å gjøre som liten, er mye av det du vil mestre når du vokser opp. Det har vært mange formeninger om hvordan en model skal se ut, som høyde og hvilken kroppsform, men i dag er det mer aksept for ulike modeltyper, og det gir meg mer lyst til å følge drømmen min. Det å sammenligne seg med andre er i seg selv en dårlig ting, for vi er alle unike og vakre på vår egen måte. Som meg, jeg kan ikke se på Beyoncé og sammenligne kroppen min med hennes. Den damen har trent og danset hele livet, og har profesjonelle folk rundt seg. Og bruker produkter som jeg ikke vet hva er og har stylist til flere hundretusen i måneden. Heldigvis er vi alle forskjellige, og husk at alt er ikke som det ser ut som på et bilde.

Det er viktig å være fornøyd med utseendet sitt, kroppen sin og hvem du er, for det er skjønnhet i oss alle. Det som skinner av oss er vår indre skjønnhet, uansett hvilket utseende du har.

Jeg har fått høre av mange at jeg er vakker, men jeg er ikke ansiktet mitt eller kun en kropp. Det er klart det er hyggelig og koselig å høre det, men hvem jeg er som person, har jeg jobbet mye med for å få frem og det er det som teller.

Dere kan følge meg på min facebook side: https://www.facebook.com/Bethel-Hailegiorgis-Miss-Norway-2017-1793329547608384/

Instagram: https://www.instagram.com/bethelhaile/

Hei alle dere som leser!

Den 4.desember var det et video-kurs i Miss Norway for nye interesserte deltakere. Jeg var en av de, og heldigvis ble kurset holdt via video så jeg fikk vært med! Jeg ser frem hvordan reisen min blir de neste månedene frem til finalen i juli!

Jeg tenkte at med dette blogginnlegget, skal jeg presentere meg selv og min bakgrunn.

Mitt navn er Jeren Beghler, og jeg er 22 år. Jeg ble oppvokst i Lillestrøm, og har bodd her siden 2006.

Jeg har et latinsk utseende som får mange til å gjette at jeg er fra Spania eller fra et land i det Latinsk-Amerikanske kontinentet. Jeg syns alltid at det er gøy å høre hvilket land folk tror jeg kommer fra. Noen tror også at jeg er fra Asia, og en del gjetter da på Tyrkia, som absolutt ikke er langt ifra, men likevel er det landet jeg kommer fra ganske ulik Tyrkia.

Jeg er opprinnelig fra Turkmenistan. Begge foreldrene mine ble født og oppvokst der, før de flytta til Russland der pappa studerte. Jeg ble født i hovedstaden, Moskva. Jeg har også en storesøster, Jennet som er 3-4 år eldre enn meg. Da jeg var nesten 6 år gammel flytta vi til Namsos. Jeg husker hvor underlig jeg syns det var at en mann med skjegg og bart kom bort til oss og klemte oss. Lite visste jeg at det var faren min! Hehe Jeg hadde ikke sett ham på 2 år, og da han dro fra oss var jeg bare 3 år gammel. Jeg hadde få minner med ham, kun noen få bilder i albumet.

Vi bodde litt i Namsos der jeg feiret min 6 års dag, før vi fikk et nytt sted å bo i Haugesund. Jeg elsker den byen! Jeg startet på skole der og fikk mange gode venner. Da vi etter 4 år flyttet til Lillestrøm, fikk jeg meg en brevvenn, og vi var brevvenner i flere år før vi vokste fra hverandre. Det var veldig koselig å skrive brev og sende hverandre julegaver og presanger til bursdagen.

Som liten var jeg veldig sjenert, jeg var veldig stille. De eneste gangene man kunne høre meg var de gangene jeg var sint og hylgråt. Hehe :) Gjennom hele barneskolen snakket jeg lite, og jeg hadde hele tiden håret mitt satt opp høyt i en hestehale. Jeg fikk så mange komplimenter om hvor tykt og langt hår jeg hadde. Folk ville se meg uten hårstrikk, men jeg var for sjenert til å slippe håret mitt ned.

Jeg vil nok si at det var først gjennom ungdomsskolen at jeg begynte å bli mer utadvendt, og også da jeg ble flytende i norsk språk. Det tok ganske lang tid på grunn av den personligheten jeg hadde før.

Idag, er jeg en veldig selvstendig kvinne som stadig vekk ser etter utfordringer i nye områder. Jeg er veldig glad i å holde meg aktiv og lære meg noe nytt, enten det er i gruppearbeid, selvstendige prosjekter eller innen trening. Jeg er også veldig glad i å reise, og den beste reisepartneren jeg har er søsteren min. Vi er like når det gjelder hva vi ønsker å oppnå med reiser. Begge liker å utforske nye steder, og selv om vi blir slitne så gir vi oss ikke før vi har fullført planen vår. Jeg mener at vi er veldig eventyrlige sammen! Det beste med å reise er at man lærer veldig mye om kulturen, møter nye mennesker, smaker på ny mat og lager minner for livet. Min favoritt quote er “Den beste utdanningen du får er på reise. Ingenting lærer deg mer enn å utforske verden og samle erfaringer”. Jeg er så enig i det!

Foreløpig er jeg en Bachelorstudent i The University of Manchester, der jeg studerer Fashion Buying and Merchandising. Jeg syns at Manchester var et veldig godt valg, og allerede på min andre uke der følte jeg at Manchester er mitt andre hjem. Jeg trives godt og briter er veldig vennlige og hyggelige som er lett å prate med og bli venner med. Jeg møter også mange studenter fra andre land, da spesielt Kina, ettersom det er beregnet at det studerer 10.000 kinesere på det universitetet! Det utgjør 90% av alle utenlandske studenter :)

Jeg har så mye jeg vil få gjort som har med konkurransen å gjøre, men også utenfor - at jeg tror det kommer til å bli mer travelt neste år enn hva det har vært på høsten og frem til nå. Jeg håper at jeg vil greie å få til å balansere studier i samme takt som denne konkurransen, samtidig som jeg også fortsetter å være involvert i veldedighetsarbeid, trening, blogging og reise! Følg gjerne med!

Meg og søstera mi sammen med pappa i Moskva. Ååh, jeg fikk lyst til å besøke hovedstaden igjen!

Mamma til venstre, venninna hennes til høyre, meg og søstera mi i midten

Her holder jeg mine favoritt leker som jeg fortsatt har den dag i dag. Lille hunden min heter Laika og den julenissen synger når man trykker på magen, da lyser også nesa hans rødt. Det er skikkelig søtt! :)

Jeg husker hvor godt jeg likte den gule lua mi. Den var skikkelig søt! hehe

Håper dere likte mitt første blogginnlegg! :)

Uken i Ungarn var fort omme, og jeg har nå vært hjemme i en uke. Det var noen aktive, og fantastiske dager. 

Dag 1: 

Vi kom frem til Budapest i 12tiden på mandag. Derifra var det rett på kontoret til våre samarbeidspartnere ADRA Hungary. Vi pakket alt av julegaver og matposer i bilen, før vi kastet oss i bilen og kjørte til et sosialsenter. Her møtte vi godt over 20 barn. Mange av disse barna var på sommercampen og det var utrolig hyggelig å se dem igjen. De sprer så utrolig mye glede!

Dag 2:

På tirsdag hadde vi ukens lengste biltur. Turen gikk til en bitteliten landsby langt inni det vi nordmenn kaller ingenmannsland. Her lever det rumenere som hverken har jobb eller går på skole. Landsbyen hadde flere fabrikker da Ungarn var en del av Sovjetunionen, men da Sovjet gikk i oppløsning mistet alle jobbene sine. De er nå på fjerde generasjon med arbeidsløse. Her fikk vi lov til å bli med hjem til to forskjellige familier og se på hvordan de lever. Dette var uten tvil den hardeste dagen. De er så takknemlige. For dem er dette hjem. Det er trygt. Det er familie. Og til syvende og sist er det det som betyr noe. 

Dag 3:

På onsdag tok vi turen nordover til et barnehjem. Til sammen bor det 12 barn på dette barnehjemmet. Her er sikkerheten streng og det var på ingen måte lov til å legge ut noen bilder av barna. Foreldrene skal ikke vite hvor barna er hen. Det som var fint var å se at dette var et stort og fint hus, med ansatte som virkelig så ut til å bry seg. Her går alle barna på skole, og har muligheten til å få en utdannelse. 

Dag 4:

Torsdag var den siste dagen vi var på besøk, og denne dagen var vi hjemme hos en foster familie. Familien har tatt inn tre små barn. Barna vil ikke bli adoptert av denne familien, men har muligheten til å bli der så lenge de ikke blir adoptert av andre. 

På fire dager har vi kjørt så og si Ungarn rundt. Det har vært lange, psykisk tunge, og samtidig helt fantastiske dager. På turer som dette er det viktig å fokusere på hvor glade barna blir når vi kommer på besøk, og hvor positivt det er at de får alle disse tingene. Om man skal fokusere på alt de ikke har, isteden for det det de faktisk har, kan man grave seg helt ned. For min del har turen gått mye bedre enn forventet. Jeg har jobbet mye med meg selv i forkant av denne turen. En slik tur forandrer deg som menneske, og jeg kommer tilbake til Norge sterkere! 

Følg gjerne med på Prosjekt Takknemlighet sin Facebook-side; https://www.facebook.com/protakk/

Godt nyttår til dere alle!

Jeg gleder meg masse til å møte dere andre som også har kommet videre i konkurransen. Dette blir så gøy!

-Stine

God morgen !

I dag vil jeg begynne blogg innlgget mitt med et tema som jeg er helt sikker på at vi ALLE følger med på. Nemmelig den forferdelige situasjonen i Aleppo. Jeg postet nettopp et bilde på min instagram @camchristensen, om at det foregår "genocide" i Aleppo, mens mediene fokuserer mer på at Kanye West er i Trump byggningen. Men ærlig talt?! Nå MÅ vi fokusere på det som er viktig ! Man kan ikke alltid gå blind for det som skjer her i verden, og en av de viktigste tingene vi kan gjøre er å vise at vi bryr oss og event hjelpe ved donasjon til store hjelpe organisasjoner. Og nei, det er ikke greit å ikke være oppdatert på at slike ting skjer i vår verden fordi det vil påvirke oss indirekte uansett. Så jeg ber virkelig alle om å holde seg oppdatert (!) om hva som skjer i verden og gjerne hjelpe med det som hjelpes kan. Vi ber for Aleppo med håp om bedrede tider.
#Unitedwestand

Nå som alvorspraten var unnagjort - over til dagens mange og hyggelige gjøremål ! Dagen begynner med å planlegge et STORT prosjekt som jeg prøver å få til, og jeg har ikke ord på hvor mye jeg gleder meg til å dele med dere akkurat hva dette er. Tror det kommer til å glede, motivere og inspirere mange i forhold til det jeg nettopp diskuterte. Deretter går det en tur til legen før jeg skal videre til.... sponsormøte ! Dette er et samarbeide jeg virkelig ønsker å få til og ser frem i mot å prøve å få til. Til slutt går tiden videre til en mindre photoshoot. Blir gøy å ta bilder og håper jeg klare å få frem noe å vise dere allerede i kveld eller i morgen tidlig ! Håper også på å kunne presentere min nye sponsor i kveld, så stay tuned !

Kos dere i dag. Lykke til de som har eksamener og husk at snart er det ferie !

- C