fbpx

Det startet en vakker, snøfull kveld i februar 1995 da min høyt elskede mor fødte meg. 24 år senere befinner jeg meg i Bergen, godt fornøyd med livet med en datamaskin på fanget og et metaforisk gratulasjonsbrev i hånden fra Miss Norway.

Jeg gleder meg til å kunne dele mine opplevelser og tanker med dere her!

 

Kort om meg:

- Positiv, med en klype realisme 

- B-menneske

- Masse hobbyer

- God venn

- Stolt regelbryter av janteloven

- Elsker å prøve nye ting

- Sta

-Liker å lage lister

- Alt for mange hjertesaker

Min barndom på fattigdomsgrensen

73375561_2433179466949744_9033750411852382208_n

God helg folkens ♥ 

I det sist har jeg blitt klar over at jeg ikke har delt noe særlig personlig om meg. Hvordan kan man bli kjent med noen uten at man forteller litt mer personlige ting? Så jeg snakket med moren og broren min, og de ga meg lov til å fortelle litt om oss. 

 

Jeg og broren min vokste opp med alenemor. Vi er ikke en særlig stor familie, men vi er veldig glad i hverandre. Noen ganger føler jeg litt ensomhet, men etter at jeg fikk kattene mine, forsvant så å si den ensomheten. Det er ikke en sånn type "Jeg er ensom så jeg trenger en partner/Kjæreste" ensomhet, men en ensomhet som kommer av et ønske om en større og nærmere familie enn jeg har. 

Foreldrene våres var litt i unge laget, men ønsker man barn, så ønsker man barn. Det vil si, mamma ønsket barn, det samme trodde faren vår. Til slutt viste det seg at han ikke kunne ta ansvaret, og mamma tok hele oppgaven om å oppdra meg og lillebror. 

 

Mamma passet alltid på at det var mat på bordet, men som det viste seg at jeg og broren min var like kresne og like standhaftige. Ville han ha pannekaker, ville jeg ha vafler. Hvis jeg ville har jordbærsyltetøy på, villa han og, men han ville ha uten jordbærklumper, noe jeg definitivt ville ha. 

 Bildet kan inneholde: 2 personer, personer smiler

Jeg oppdaget det ikke før jeg nå har blitt eldre og har mine egne penger, hvor trangt vi hadde det. Jeg føler jeg har en stor frihet når jeg går rundt i matbutikkene og kan kjøpe hva jeg vil.

Jeg tror jeg fremdeles har en del økonomiske sperrer som henger igjen fra oppveksten. Aldri kast bort mat, ikke kjøp for mye tullball og kast bort pengene, ikke fyr til kråkene, ikke gå ut og spis, ikke kjøp ferdiglagd mat og ikke kast bort penger på sminke eller dyre klær. 

Jeg er takknemlig for disse små reglene jeg ubevisst har plukket opp, jeg har blitt en økonomisk bevisst person på grunn av det, og jeg har til og med fått kjøpt min egen leilighet, en drøm jeg ikke trodde jeg hadde før jeg fant ut at det var en ørliten sjanse for å realisere den. 

På grunn av oppveksten min på fattigdomsgrensen er jeg en ekstremt takknemlig person. Jeg kan si at det går nok ikke en dag uten at jeg tenker på hvor heldig jeg er. 

Hvor heldig jeg er som er født i Norge, hadde jeg vært født et annet sted hadde det ikke gått like bra for meg og familien min. 

Jeg har fått skolegang, jeg har nok penger til å ha kjøpt leilighet, adoptert katter, kjøpe så mye mat jeg ønsker (Kjøkkenet mitt er fullt!) jeg kan ta meg råd til å reise og å kjøpe meg en bok i ny og nè. Jeg går til og med ut og spiser noen ganger. Enkelte ganger er moren min med også! 

 Bildet kan inneholde: 2 personer, folk som sitter, folk som spiser, bord, mat og innendørs

Jeg pleide å være flau over at jeg gikk med brukte eller arvet klær. Jeg hadde ikke problemer med å gå rundt med klærne, de var greie, men det var tanken på at jeg faktisk var forlegen over det at jeg kjøpte klær på Fretex som var det flaue. Det var aldri noen som spørte eller sa at det så ut som jeg gikk med bruktklær.

Det er forresten enda en ting som er fint med Norge, det er ikke så enkelt å se forskjell på noen som har god eller dårlig råd. 

Først tror jeg at jeg brukte den miljøvennlige unnskyldningen som en utvei for å si, "jeg valgte dette, jeg har råd til å kjøpe klær hvor jeg vil" (Noe jeg definitivt ikke kunne). Nå skjemmes jeg ikke av det, det utviklet seg til at jeg faktisk er interessert i natur, miljø og gjenbruk, det har utviklet seg til noe jeg er stolt over, ikke noe jeg kjemmes over. 

Takk til dere som tok dere tid til å lese om meg og familien min♥

 

Dersom DU eller noen du kjenner ønsker å samarbeide med meg send meg gjerne en email på: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Ta også gjerne en titt gjennom facebook siden min: https://www.facebook.com/MissNorwayElida2020/

Håper å høre fra deg!

 

 

 

1481 Hits

Jeg fikk gratis klær??

72424594_533462217465636_755519570961235968_n-3

Hei, håper dere har en god søndag folkens♥

For en liten stund siden var jeg på en byttefest. Jeg har fått vite at det er noen av dere som ikke vet hva det er, og det må vi endre på!

En byttefest kan være alt fra en vennegjeng som bestemmer seg for å bytte klær, til en stor organisasjon som avholder et arrangement der man tar med klær, for så å bytte det mot noe nytt noen andre har byttet inn. 

Denne byttefesten ble arrangert av Fremtiden i våre hender Bergen. 

Jeg kom i snakk med en av de frivillige der, Katharina 

Katharina fortalte meg at de pleier å holde byttefester to ganger i året. Denne ble avholdt på studentsenteret, en super plass med stort og lyst lokale. 

Det starter med at du først leverer plaggene du ønsker å bytte, for så at de frivillige legger dem pent ut på bordene. Og da, så snart klokken slår 17.00 slipper alle ivrige byttere inn. Da er det førstemann til mølla!

Det pleier å komme ca.50 stk. på disse arrangementene og alle klærne som blir igjen blir donert til Fretex. 

 

 

Jeg fant flere ting jeg ikke kunne tro noen ville kvitte seg med.

Her er to antrekk jeg fikk på byttefesten!

                   

Neste byttefest skal holdes på Black Friday, håper på å se enda flere folk der da♥

 

Dersom DU eller noen du kjenner ønsker å samarbeide med meg send meg gjerne en email på: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Ta også gjerne en titt gjennom facebook siden min: https://www.facebook.com/MissNorwayElida2020/

Håper å høre fra deg!

1354 Hits

Fosterhjem eller adoptere? Ja, takk!

72198838_512719042874976_2580437156258381824_n-2
La meg introdusere kattene mine!



Alle er adoptert fra Dyrebeskyttelsen og har FIV, noe jeg også ønsker å snakke litt mer om. 

I 2017 flyttet jeg inn i en leilighet som jeg fikk lov til å ha dyr i. Noe som var fantastisk, jeg grep sjansen
så fort jeg fikk den, og kontaktet dyrebeskyttelsen(DB)


Jeg fikk snakket med en hyggelig dame som mente hun hadde funnet en passende katt for meg å ha i fosterhjem. 

Å være ett fosterhjem går ut på at du tar var på en katt som om det var din egen, men DB tar ansvar for medisinske utgifter osv.
Du har katten til de finner noen som ønsker å adoptere pusen. 


Her er det første bildet jeg fikk av pusen jeg ga navnet Newt (Newton)

                  

Newt er ca.10 år (vi vet ikke alderen hans helt sikkert) og er oppkalt etter to personer. Isaac Newton og Newt Scamander fra Harry Potter.

Grunnen hvorfor Newt ser sånn ut på bildet er fordi han var ukastrert og hjemløs når han ble fanget inn. 

 

Så fant jeg ut at Newt trenger en venn når jeg ikke er hjemme, og det er da jeg fikk Balder inn i fosterhjemmet mitt. 

          

Balder var ca.2 år (nå 4) Han er oppkalt etter den norrøne guden, Balder. Balder ble også fanget ukastrert ute, men forskjellen her er 
at Balder hadde ett hjem. 


Ett uansvarlig hjem som slapp han ut, og siden han var ukastrert sloss han, og endte opp med å pådra seg FIV. FIV er  er en virussykdom som
kun rammer katter.
Sykdommen minner om HIV hos mennesker, men FIV kan ikke smitte til mennesker. 


Når DB klarte å finne familien hans ble det avtalt at de skulle hente han hjem, men alle katter som blir fanget inn av DB blir
testet for FIV, og prøven viste seg å være positiv.
Når familien fikk vite det, ønsket de ikke å hente han hjem igjen. Og det er sånn han til slutt endte opp hos meg. 


 

Jeg hadde Newt og Balder i fosterhjem til jeg ble 23 år. Da bestemte jeg meg for å adoptere begge to! 
 

Når jeg kjøpte min egen leilighet bestemte jeg meg for å ta inn èn til.

 

Og det ble Grieg. 

Grieg er 6 eller 7 år og i mars har jeg hatt han hos meg i 1 år♥

Grieg er oppkalt etter Edvard Grieg, min favoritt komponist. 

 

Alle kattene mine har FIV og det er helt ok, de kan fint leve med det og de er så verdt det. Det er viktig for meg at folk forstår at FIV ikke er en dødsdom.
Noen Dyrevernsgrupper avliver katter med FIV med en gang det viser seg at de har det, og det gjør meg så trist, tanken på at mine friske
og livlige katter, hadde blitt avlivet hvis de hadde blitt fanget inn av noen andre enn DB er forferdelig! 


Så når jeg ble 24 ønsket jeg å gi tilbake til DB og holdt en innsamlingsaksjon. Målet ble ikke nådd, men til tross for det var jeg glad for det
lille jeg kunne gi.  


Håper flere vurderer å adoptere eller være fosterhjem for flere puser!

      

Dersom DU eller noen du kjenner ønsker å samarbeide med meg send meg gjerne en email på: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Ta også gjerne en titt gjennom facebook siden min: https://www.facebook.com/MissNorwayElida2020/

Håper å høre fra deg

1316 Hits

Hvorfor klippet jeg håret kort?

71271983_959221551121555_6883817219449421824__20190927-224406_1 Fingerwaved hair

I dag var jeg hos frisøren å fikk stylet håret i 1920-talls fingerbølger. Fingerbølger fikk navnet fra teknikken de brukte på 1920-tallet.

Det går bokstavelig talt ut på det, det høres ut som, man bruker kam og fingre (du kan også bruke krølljern, men vi gjorde det på den gode, gammeldagse måten) til å lage pent formede bølger i håret. 

På 1920 tallet startet kvinner å klippe håret kortere, så kort at det var en del folk som var imot det, motstanderne av den korte klippen mente at det gjorde skillene mellom femininitet og maskulinitet mindre, og på grunn av dette ble det et symbol på kvinners frihet, rettigheter og muligheter. 

På samme måte ønsker jeg å bevise at man kan ha kort hår, og fremdeles være vakker og feminin. 

Jeg tror grunnen til at jeg føler meg så knyttet til 1920-tallet er fordi jeg passer den tidens skjønnhetsidealer. Null former, babyansikt og kort hår.

Noe som er helt greit, alle passer ett eller annet skjønnhetsidealet som en gang var ideelt å være. 

Greia med skjønnhet er at det er dynamisk, det er alltid under forandring. 

Mangfold er viktig, å kunne se seg selv representert er viktig, Og det er der du kommer inn i bildet. 

Hva opplever du som vakkert? Føler du deg representert i filmer, blader, moteshow osv? 

En av mine forbilder er Madeline Stuart. Hun er en australsk modell, hun er vakker, sterk, modig... og hun har Downs syndrom. Hun ga ikke opp på drømmen sin, selv om folk fortalte henne at hun ikke kunne. Nå er hun den første, berømte supermodellen med Downs syndrom der ute. 

Jeg håper skjønnhetsindustrien tar imot flere folk som Madeline, vi trenger det. Flere som meg, deg og Madeline.

Dersom DU eller noen du kjenner ønsker å samarbeide med meg send meg gjerne en email på: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Ta også gjerne en titt gjennom facebook siden min: https://www.facebook.com/MissNorwayElida2020/

Håper å høre fra deg!

 

1629 Hits

For en søndag

Litt av en dag jeg har hatt i dag. 

I går var spennende og lærerik med misse kursing, dette fikk meg skikkelig gira, så gira faktisk at jeg ikke klarte å sove før sent på natta. Dette var selvfølgelig en litt dum ting siden jeg måtte stå opp tidlig i dag. Jeg hadde lovet moren min å hjelpe med å selge ting på et bruktmarked med hu. 

Jeg er veldig glad i bruktmarkeder, og jeg er veldig glad i å selge ting, så dette var en god kombinasjon. Denne gangen skulle bruktmarkedet være på ett storsenter. Vi ble plassert i andre etasje, der det dessverre viste seg å være litt mindre populært enn første etasje, som definitivt hadde mer trafikk pga. beliggenheten. Som vanlig prøvde jeg å gjøre det beste ut av det, og ikke for å skryte, men jeg føler jeg gjorde det bra.

Gjennom tiden der solgte jeg;

- 3 Skopar

- 3 kjoler

- 2 Jakker

- 1 Veske 

- 1 hårbøyle

- 3 gensere

- 1 onepiece

- 1 bukse

- 1 sprettball 

- 1 smykkeskrin

- 2 oppblåsbare terninger 

Selv om flesteparten av dem sikkert ikke kommer til å lese dette, ønsker jeg å takke alle, ja alle som var innom boden våres. Det er folk som dere, som gir meg energi her i livet! 

Når vi avsluttet salget, og pakket ned sakene våre la jeg merke til en rar, clutch lignende sak liggende på gulvet. Noen hadde mistet den, og når jeg plukket den opp trodde jeg den var tom, men for å være sikker åpnet jeg den og oppdaget at den ble brukt som en lommebok. Jeg googlet navnet på ett av kortene og kom fram til riktig person, så det ente godt med at eieren fikk den tilbake.

På veien hjem fant jeg ett bankkort på bakken, så igjen måtte jeg google navnet på eier, der var det ikke noe svar å få, men når jeg da sendte melding og sa ifra kom eier og hentet det. Hva er tilfeldigheten og finne flere bankkort på samme dag?! Er jeg en bankkort magnet eller noe? 

 

Nå er jeg endelig hjemme å slapper av med kattene, ha en god kveld folkens♥

 

 

 

2092 Hits

Hvordan ha en stilfull, men miljøvennlig garderobe. Er det mulig?

Jeg vil fortelle dere om et prosjekt jeg har hatt det siste året. 

Jeg har bygget min egen kapsel garderobe. Det er dessverre en ting som ikke har fått nok oppmerksomhet i Norge syntes jeg.

Project 333 er det som har inspirert meg til å bygge min egen kapsel garderobe. Det består av at jeg har minst mulig plagg, som skal kunne gå til mest mulig av hverandre. 

Det er mer enn å kun ha lite klær, det er snakk om kvalitet, hva slags farger jeg skal gå etter, og hva som kler meg og min livsstil. 

Jeg har lært så mye av dette lille prosjektet mitt! Jeg har aldri vært så fornøyd med klærne mine og hvordan jeg ser ut, enn nå. 

Før kjøpte jeg klær basert på om jeg likte plagget. Det var ikke snakk om plagget passet de andre klærne mine, bare om prisen var verdt det. Jeg likte å gå gjennom butikker å finne pene ting til pene priser, problemet der er at man ender opp med masse klær man ikke bruker og at du da sannsynligvis støtter opp fastfashion. Jeg elsker fremdeles å gå gjennom butikker å titte på klær, men nå har jeg noen forholdsregler.

Nr.1 Trenger jeg det? Det viktigste spørsmålet er om du faktisk trenger det. Jeg har to forholdsregler der. Jeg har som regel en tanke om jeg trenger noe når jeg går inn i butikken(En liste eller noe) og når jeg finner noe jeg virkelig liker, så går jeg hjem og tenker på om jeg virkelig trenger den til neste dag. Har jeg fremdeles lyst på det, drar jeg tilbake og kjøper den. På denne måten kjøper jeg ingenting impulsivt, noe jeg har slitt litt med haha. 

Nr.2 Hva slags materiale er det laget av? Plaggene jeg velger ut har minst mulig syntetiske stoffer i seg. F.eks. Viskose, Polyester og Akryl. Altså fake og plastikk relaterte tekstiler. Det puster ikke og holder seg heller ikke pent så lenge, så vinn-vinn.

Nr.3 Passer det fargepaletten jeg har valgt til min garderobe? Jeg er en kald vinter, det vil si at jeg helst vil bruke kalde farger med myke/grå undertoner. Jeg har bestemt meg for å unngår sterke og knæsje farger, og heller går etter mer basic farger. F.eks. Grå, beige, hvit og sort. Jeg har også valgt grønt, pudderrosa og blå. Disse fargene passer perfekt til hverandre!

Nr.4 Hvordan er kvaliteten på plagget? Er stingene rette og tette? Jo tettere og mindre stingene er, jo sterkere er plagget satt sammen og sømmene er mindre sannsynlige til å revne. Man kan også se på bretten på f.eks. bukser. De fleste fabrikker har begynt å spare utgifter under produksjonen ved å bruke mindre tekstil på de mindre synlige delene av plagget, f.eks bretten på bukser og gensere. Selve tekstilen av plagget er også et tegn på kvaliteten. Jeg er veldig stor fan av bomull og ull. Lin er også greit, men det rynker seg så fort, men det er ett fantastisk alternativ under de varme sommerdagene! 

Nr.5 Hvordan er passformen, er det komfortabelt å gå med? Fremhever plagget fasongen din? Er det behagelig å gå med? Passer den rett og slett kroppen din? Er svaret ditt nei på noen av disse, dropp det. Som meg kan du ha tenkt, jeg kan jo alltids sy den inn, eller kanskje jeg går opp eller ned i vekt, kanskje jeg fremdeles vokser? Nei, passer den ikke nå, er det ikke verdt å kjøpe. Den ender bare med å ligge bakerst i skapet, ubrukt. 

 

Nå skal jeg fortelle dere om en ting jeg lærte nå i  vinter, noe jeg burde ha visst for lenge siden! Ull er faktisk varmt.

Plaggene jeg gikk rundt med i vinter, som skulle holde meg varm, var som regel 50% eller mer akryl. Jeg trodde jeg gikk rundt med god gammeldag ull, men nei, akryl.

Akryl ble min store fiende, jeg lette gjennom alle favorittplaggene mine, akryl over alt. Det ble et mareritt. Jeg fikset det ved å donere over halvparten av vinterplaggene mine.

Jeg bestemte meg på å punge ut og kjøpte en Acne cardigan og genser. Jeg kjøpte den brukt på tise, og det har blitt ett av mine favoritt plagg. Den er ikke i 100% ull, men den holder meg varm, og gjett hva. NULL AKRYL! 

 

Håper denne ranten min ikke ble for lang, gjerne gi tilbakemelding på om det er noe jeg kan gjøre bedre :) 

Send også spørsmål hvis du lurer på noe, jeg svarer med glede

xxxx

 

Emneord:
1159 Hits
Påmelding for 2025

Påmelding for 2024 er avsluttet. Meld deg på 2025-sesongen av Miss Norway. Vi gleder oss til å se deg i konkurransen!

Det som skjer nå er fortløpende uttak. Gitt at bilder og informasjon er på plass, blir du invitert til obligatorisk introduksjonskurs på høsten og vinteren. Det er lurt å følge med på årets vinnere og nye deltagere, for å lære hva konkurransen går ut på. Vi gleder oss til å se din påmelding!

Trykk her for mer informasjon og påmelding

Beste hilsener fra Miss Norway

Logg inn

Meld deg på