Vi har fått en oppgave å lage en intro- og reklamefilm som skal vare i 1 minutt. 30 sekunder skal være om oss, og 30 sekunder skal være for en samarbeidspartner vi vil representere. Dette spørsmålet har surret i hodet mitt en stund. Hvilke produkter vil jeg reklamere for? Det må jo være noe jeg har lyst til å stå for, og et produkt som jeg kanskje bruker en del fra før. Derfor gikk jeg på badet for å se igjennom hva jeg hadde på lager. Der fant jeg utallige produkter, så måtte jeg finne ut av hva jeg likte best. Det var egentlig ikke noe tvil. Jeg har Schwarzkopf i alt; shampoo, balsam, hårspay, heatprotect og alt mulig. 

Er det et produkt jeg vil reklamere for, så er det Schwarzkopf. Da jeg fikk svar om at de ville sponse meg, slik at jeg kunne bli kjent med litt fler produkter før reklamefilmen, ble jeg veldig glad. Nå ligger det en goodiebag på postkontoret å venter på meg, og jeg kan ikke vente med å se hva de har sendt!:D 

Denne helgen har vært helt utrolig! Mange nye inntrykk og mye bra lærdom. Jeg må bare gi en stor takk til både Knut Yrvin og Athina Brox for et fantastisk kurs! 

Etter kurset dro en del av jentene, og Knut, til Prima Fila for å ta en matbit og bli litt bedre kjent med hverandre. Herlighet, for en bra gjeng! Jeg håper alle jentene jeg har blitt kjent med kommer til finalen, de har alle en utrolig bra prsonlighet, og en ståpåvilje som ikke er til å tro. 

Uansett hvor langt jeg kommer i denne konkurransen, kommer dette til å være minner jeg tar med meg for resten av livet! 

Bacio =) 

Jeg syns dette er så gøy! Alt jeg får oppleve og erfare. I det siste har jeg blitt dyttet ut i en verden jeg aldri har vært borti før. Jeg føler meg som en liten fugleunge som må lære seg å fly for første gang. Alt vi må igjennom nå er helt nytt for meg; finne sponsorer, selge inn oppdrag og presseoppslag. Samtidig har jeg vokst som person og blitt bedre kjent med meg selv, og hva jeg kan klare på egenhånd. Det jeg liker så godt med denne bransjen er at janteloven ikke eksisterer. Man får lov til å være den man er, og man skal helst konsentrere seg om seg selv. I denne bransjen møter man så mange interessante mennesker, med mye erfaring man kan dra nytte av.

For et par uker tilbake lærte jeg meg show-walk av selveste Miss Norway, Sara Nicole Andersen og ballerina/solodanser, Klara Szalai Ørbæk. I dag var det nytt kurs på Rica Victoria Hotell. Der ble vi coachet av Knut Yrvin, en svært dyktig mann som har lang erfaring i denne bransjen når det kommer til alt fra showbiz-industrien til det å motivere andre i samme bransje. Vi fikk også en del nyttige tips av den flittige skribenten/bloggeren Athina Brox, som i tillegg er tidligere finalist i Miss Universe Norway.

Kurset innebar disse punktene:

• Journalistisk vinkling på skjønnhetskonkurranser
• Standard pressemal
• Hvordan levere gode intervjuer
• Hvordan kan du lære å skrive morsomme og snille blogger

Dette kurset har absolutt gitt meg en helt annen måte å tenke på i forhold til hvordan man skal håndtere seg selv i media. Mange ting man ser på som selvfølgeligheter, men som man egentlig ikke er klar over. En stor takk til både Knut og Athina! Gleder meg til hva dere lærer oss i morgen!:D

Etter en lang dag var det på tide med casting, for de som ikke deltok på det den 20.april. Vi som allerede hadde deltatt på det var så heldige å få lov til å se på de andre jentene ha casting. Det er en utrolig lærerik opplevelse, og jeg er så glad for at vi fikk oppleve det.

Etter to kurs med mange flotte opplevelser og mye treninger framover, er jeg klar for å kapre verden med storm!

Alle våre drømmer kan bli virkelige hvis vi har mot til å følge dem =D

Etter mange avstemninger og mye strev, har jeg endelig jobbet meg opp til en finaleplass i Brun og Blid. Jeg er så lettet, og gleder meg enormt til finalen som holdes 1. Juni, så det er ikke så lenge til. Nå som det er overstått er det bare å glede seg til kurs i morgen. Og jeg gleder meg kjempe masse til å se de andre jentene i morgen. Natta<3

Et lignende bilde henger på veggen min, slik at jeg ser det hver eneste dag. Jeg føler at denne konkurransen har så mye med dette å gjøre! Dette bilde gir meg inspirasjon til ikke å gi opp. Man er nødt til å ønske det sterkt nok og gi alt! Uansett hva andre mennesker tenker og syns om hva du driver med, må du stenge ut alt det negative som holder deg tilbake, og konsentrere deg om alt det positive. Finne sin egen drivkraft på ett vis. 

Noen ganger er det lurt å ta to steg tilbake, for å tenke over hva som faktisk er målet ditt. Det å ha et mål er utrolig viktig for om du blir suksessfull i det du driver med eller ikke. Jo mer målbevisst man er, jo nærmere er man gevinsten! 

På toppen av "Gaustatoppen", 2009. 

Vi i Norge vokser opp med mat rundt oss fra vi er små barn. Vi opplever aldri ordentlig sult, eller mangel på fysiologiske behov. Vi får tildelt skoleplass fra vi er 5/6 år, hvor vi går i ordentlige klær, har ordentlige skolebøker, og mange har til og med telefon fra de begynner i første klasse. Derfor er det vanskelig for oss å sette oss inn i en situsajon som er så fjern og langt borte.

Vi kan på en måte si at vi i Norge er garantert et flott liv, med mange ressurser rundt oss. Vi vet fra vi er små at vi kan bli hva vi vil, men at vi må jobbe for det. Det er faktisk ikke sånn at alle kan bli akkurat det de vil bare de jobber for det. Jeg ser stadig vekk på dokumentarer hvor arbeidslysne unge mennekser jobber og jobber, og drømmer om å bli noe de vet de aldri kan bli. Det syns jeg er så ufattelig trist, og det gjør meg også ganske sint. Om igjen og om igjen leser jeg om at store selskaper setter produksjonen sin i fattige land med lave ressurser og billig arbeidskraft, på en måte skjønner jeg at de gjør det fordi det er enklere å gjøre selskapet stort med lave drifskostnader. Men på den andre siden syns jeg det er ganske kynisk og tankeløst. De gir en befolkning med stor arbeidsløshet arbeidsplasser og muligheter for å tjene penger, så de blir med andre ord tvunget til å jobbe der for å tjene til livets opphold, men gir dem så lite at de selv etter lønningsdag ikke klarer å fe sine stakkars små.

Jeg syns det er fantastisk at organisasjoner som Unicef hjelper til. De tenker på hvordan de kan gjøre verden til et bedre sted å være. De tenker på hvordan de kan hjelpe små barn i å få den utdanningen din fortjener, og det livet de så sårt har lengtet etter å leve. De hjelper fattige land med penger slik at underernærte barn kan få i seg det de trenger av fysiologiske behov. Det skulle bare mangle at andre enn oss her i Norge kan oppleve hele Maslow pyramiden.

Nå har Unicef vaksinert over 500 000 barn i Mongolia. Unicefs mål er å nå ut til alle barn, og da mener de hvert eneste barn uansett hvor de bor. Utkantstrøkene i Mongolia er ett av områdene som byr på utfordringer. Et helseteam tilbrakte flere timer på skranglete veier over den iskalde tundraen og nye timer på ryggen til et reinsdyr for å vaksinere barna i byen Tsaganuur(https://dub118.mail.live.com/default.aspx?id=64855#n=1415688255&fid=1&mid=9d420e19-ade0-11e2-a1bb-00215ad9658e&fv=1)

Hensikten min med dette innlegget er for at folk skal forstå hvor viktig det er å hjelpe til. Det koster ikke så mye, men det hjelper enormt. Og det er det som er så flott med det. Bare bruk ett minutt på å tenke på det jeg har skrevet, det er alt jeg ber om:)