Hei, jeg heter Marisa Freire Stensletten.
Helt siden jeg var liten har jeg hatt en drøm om å stå på scenen som Miss Norway. Da jeg var rundt fem år gammel, hentet jeg selv en kjole og en krone, og ba mamma om å kle meg ut. Hun fant et bånd som skulle etterligne Miss Norway-båndet, og satte det på meg. Jeg husker hvor stolt jeg følte meg, blikket mitt var akkurat som om jeg levde inne i rollen. Mamma tok bilder, og for meg var det ikke bare en lek men det var et lite glimt av en drøm som har bodd i meg siden.

Gjennom årene har jeg fått mange komplimenter fra fremmede, både på reiser, i butikker og hjemme i nærmiljøet. Folk har stoppet meg for å si noe hyggelig, og flere har spurt om jeg noen gang har vurdert å stille i en skjønnhetskonkurranse. Dette har aldri vært noe jeg har følt press til. Interessen og ønsket kom alltid fra meg selv.
Mamma har lært meg viktige verdier i livet: å være stolt av den jeg er, å stå trygt i mine egne valg, og alltid være meg selv. Hun har lært meg at skjønnhet kommer innenfra, og at alle mennesker først og fremst skal være forbilder for seg selv. Hvordan vi oppfører oss og behandler oss selv i hverdagen, betyr mer enn noe annet. Det er verdier jeg tar med meg i alt jeg gjør.
Nå får jeg muligheten til å forfølge en drøm jeg har hatt siden barndommen, og jeg håper at så mange som mulig vil heie på meg på denne reisen. Uansett hvordan det ender, kommer jeg ut av dette som en vinner - med erfaring, styrke og mine verdier i behold. Og det er kanskje den største seieren av dem alle.
Min Hjertesak
Min hjertesak i Miss Norway er mental helse. For meg er dette et tema som betyr utrolig mye, fordi det påvirker så mange mennesker i alle aldre, på alle steder, og i alle situasjoner. Mange sliter i stillhet. Mange føler at de må skjule det, og mange har ikke noen å snakke med. Når man har dårlig mental helse, kan det stoppe deg fra å gjøre ting du egentlig ønsker. Det kan hindre deg i å melde deg på en skjønnhetskonkurranse, starte din egen bedrift, søke på en jobb, eller til og med bare klare å møte opp på skolen. Det er som om hodet bygger en sperre mellom deg og målene dine.
For meg har det å være åpen om mental helse handlet om å bryte ned den sperren. Jeg ønsker å være en person som kan snakke dypt om temaet, men samtidig gi håp, glede og motivasjon. Jeg vil at folk skal vite at det går an å komme seg gjennom vanskelige tider og fortsatt finne styrke til å jage drømmene sine. Jeg har selv måttet pushe meg for å gå ut av komfortsonen og faktisk melde meg på Miss Norway. Det var ikke lett, men jeg bestemte meg for at frykten ikke skulle få bestemme over drømmene mine. Og det er den avgjørelsen som har brakt meg hit jeg er i dag.
Pc-Aid Frivillig arbeid
Selv om min hjertesak er mental helse, har jeg også engasjert meg i frivillig arbeid som på en indirekte måte handler om å gi barn en bedre fremtid. Jeg har vært med på et prosjekt som heter PC-aid, der vi jobber for å samle inn brukte bærbare PC-er som sendes til skoleelever i Ukraina. Min rolle har vært å teste PC-ene for å se om de er klare til bruk. Sammen med andre frivillige har jeg testet rundt 800 PC-er, alt fra å sjekke om de kan spille lyd, om skjermen fungerer, om tastaturet er i orden, og om laderen passer, til å finne ut om noe er ødelagt. Vi jobbet i timesvis med full oversikt over alle små detaljer, og alt ble nøye dokumentert etterpå. Det var ikke bare et teknisk arbeid, men også en meningsfull opplevelse. Hele tiden hadde jeg i bakhodet at disse PC-ene skulle sendes til barn i Ukraina, slik at de kunne bruke dem til utdanning. Å vite at arbeidet vårt kunne bidra til at barn får muligheten til å lære, skape og vokse -selv midt i en vanskelig tid - gjorde hele opplevelsen ekstra givende.

Det som har vært viktig for meg
Gjennom denne reisen har jeg også vært opptatt av å inspirere andre gjennom sosiale medier. Jeg deler innlegg som ikke bare viser hvem jeg er, men også som formidler viktige budskap om styrke, selvfølelse og tro på seg selv. Jeg ønsker å bruke plattformen min til å spre positivitet, motivasjon og glede, men også til å snakke ærlig om ting som betyr noe. For meg handler det om å gi folk en følelse av at de ikke er alene, og at de kan klare mer enn de tror.
Tidligere i år laget jeg også en presentasjonsfilm om reisen min i Miss Norway, der jeg fortalte om hjertesaken min og viste klipp fra livet mitt. Denne videoen, sammen med flere andre, har fått enorm spredning - faktisk har noen av dem gått viralt! Jeg er utrolig takknemlig for at det jeg sier og gjør kan nå ut til mennesker over hele verden.
Link til presentasjonsvideo: https://vimeo.com/1079018844
Link til tiktok video - https://vm.tiktok.com/ZNdQrH9RV/
Nå nærmer finalen seg. Den 30. august står jeg på scenen i Flytårnet Hangar B på Fornebu. Det blir en eksklusiv og uforglemmelig kveld, og uansett hva som skjer, vet jeg at jeg allerede har vunnet. For meg handler ikke denne konkurransen om kronen eller tittelen. Det handler om utviklingen jeg har hatt som menneske. Det handler om å ha pushet meg selv mer enn noen gang, å ha gått ut av komfortsonen, å ha turt å bruke min egen stemme og stå for mine egne meninger.
Denne reisen har lært meg viktigheten av motstandskraft, nemlig det å reise seg igjen når livet føles tungt. Den har lært meg å finne styrke i motgang og til å se muligheter der andre ser stengte dører. Jeg har fått erfaring, styrke og bein i nesa. Og kanskje det viktigste: jeg har funnet en dypere forståelse for hvem jeg er, og hva jeg ønsker å stå for.
For meg er dette ikke slutten på en konkurranse, men begynnelsen på noe større. Jeg går inn i finalen med stolthet, vissheten om at jeg allerede har vunnet - ikke på grunn av applausen, men på grunn av forvandlingen.

Tusen takk til alle som heier og støtter meg, både de som stemmer og de som ikke kan. Det betyr utrolig mye for meg at dere tar dere tid til å lese det jeg skriver, følge med på det jeg deler og sende varme ord og støtte. Det er det som virkelig teller.
Selv om en stemme koster 20 kroner, er det absolutt ikke noe press fra min side, spesielt ikke for de som har det vanskelig. Jeg setter stor pris på alle stemmene jeg har fått, men også de usynlige heiagjengene som ikke kan stemme på grunn av praktiske grunner. Blant annet familie, venner, kjente og folk via andre. Jeg vet at dere er der, og det betyr alt. Tusen takk!
