Velkommen til min offisielle blogg! 

Hei,

Mitt navn er Celly Jane (22). Venner kaller meg Celly. 

Da jeg våknet opp denne morgenen var en mail om at jeg var med i første uttaket til Miss Norway 2024 det siste jeg hadde forventet å bli møtt av da jeg sjekket telefonen. Jeg husker å ha sett gjentakende reklame på Facebook om Miss konkurransen, men hver gang scrollet jeg bare forbi. Det var en juledag i Italia da jeg så en reklamesnutt for attende gang og på det bestemte meg for å handle. Jeg tenkte "hva har jeg å tape likevel?".

Når jeg hører ordet "skjønnhetsutøver" ser jeg for meg glamorøse modeller med timeglass-fasong, former og et ansikt likt det av en "gudinne". Ikke meg; en halvt Thai kvinne fra regnfulle Bergen som så og si ingen kjenner eller vet hvem er. Jeg hadde sett for meg at i Miss Norway vil man konkurrere mot noen av landets mest glamorøse kvinner, men det som skremte meg mest er det faktum at jeg er en trans kvinne. Med andre ord; jeg var født som gutt. Jeg har visst det siden 5. klasse i barneskolen, men kom ikke ut før i 2016. Bare i februar 2023 begynte jeg på hormoner og i dag brenner fortsatt inne med en stor drøm. Det har ikke alltid vært lett og i dagens samfunn har folk sterke meninger. Derfor føler jeg meg på en måte lettet på samme tid for å få muligheten til å delta i Miss Norway.

Jeg tror "mulighet" er nøkkelordet for min hjertesak er at trans personer og skeive i dette landet skal få større muligheter/et bedre tilbud fra helsesystemet. Jeg tror også at alle har en mulighet uansett hva skulle være. De største hindringene er de man lager selv. Jeg liker å si at man skal være den versjonen av en selv som den 10 år gamle versjon av deg selv vil se opp til og være stolt av. I dette legger jeg at du skal aldri undervurdere deg selv. Vær stolt av den du er og vær den beste versjonen av deg selv. Det er det beste rådet jeg kan gi! Det er så klart lov å være usikker på ting i livet. Jeg er 22 år gammel og har ikke anelse på hvem jeg er, ikke for å nevne hva som vil skje videre i livet, men jeg vet hva jeg står for og i Miss Norway 2024 skal jeg vise dere alle den beste versjonen av meg selv! 

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg!

Celly Jane som Akali - KD/A (League Of Legends). Foto: privat.

Hele livet har jeg vært interessert i cosplay. 

Som liten kledde jeg meg opp i kostymer og stormet inn i stuen, der foreldrene mine ventet på meg og annonserte "mine damer og herrer, nå kjem storteater". For å være et barn var det like staselig hver gang. Det siste året på barneskolen gikk jeg sammen med lillebroren til en klassekamerat, og vi vant det årlige talentshowet (et show der alle kunne delta, og som ble arrangert før den årlige slåball kampen mellom 7. klasse og lærerne). I ukene som ledet opp mot konkurransen øvde vi nesten hver dag, og vi lagde kostymer av billige klær og overflødige matkasser som vi malte og bygget på. På ungdomsskolen fikk jeg dilla på Michael Jackson - jeg kjøpte og lagde kostymer av amatørmessig kvalitet, hadde sang og danse opptrinn foran familie og skolen og jeg deltok på precast audition for Norske Talenter. 

Hva er egentlig cosplay?

Begrepet Cosplay (på japansk; Kosupure) er på norsk kostyme lek eller utkledning. Begrepet Cosplay har trolig opprinnelse fra Worldcon 1984, da Nobuyuki Takahashi, som deltok på arrangementet, kom opp med begrepet. Cosplay finnes i mange land og er særlig populært i Japansk kultur, som f.eks. Geisha (som også er en form for utdannelse i Japan). 

I dag er det mange som forbinder cosplay med det å kle seg ut som en figur fra en kjent film, bok, tegneserie osv. Selv om dette er riktig må du likevel huske at den konkrete definisjonen av cosplay varierer noe mellom ulike land og kulturer. F.eks. er det ikke sikkert at alle i Norge er klar over hva en Geisha er, og det er ikke sikkert at alle i Japan vet hvem Nemi er. Cosplay, slik jeg kjenner det, er en form for underholdning hvor man går litt ut av karater, og tar på seg en annen. For meg handler det bare om å ha det gøy - det er en lek som er stor for både tilskuere og cosplayere.

Hvem driver med cosplay?

Cosplay er noe som alle kan drive med, i hvert fall der jeg kommer fra. Det er ingen krav om å ha en utdannelse eller bakgrunnskunnskap for å drive med cosplay.

(Det finnes ingen Norsk utdannelse som cosplayer. Noen velger å gå på cosplay linjen på høyskolen, for å utvikle deres ferdigheter, mens andre lever av å lage og selge kostymer - men det å kle seg ut er ikke et registrert yrke. Som cosplayer kan du imidlertid utdanne deg som skuespiller, da dette også er en stor del av cosplay). 

Mange av de jeg har møtt har aldri drevet med cosplay før, men er nysgjerrige på å prøve seg. Til dere sier jeg bare hopp i det! I Norge finnes det et visst cosplay samfunn, og det er mye større internasjonalt. Cosplay er en fin måte å skaffe seg venner for livet, og ingen dømmer deg og ditt ferdighetsnivå. Det spiller ingen rolle om du er verdensklasse eller nybegynner.  

Jeg har noe erfaring med stoff tekstil, og søm, fra skolen. I 2023 deltok jeg i Kirkens Bymisjon - Re:Tro, der min oppgave var å redesigne klær av gamle plagg og tekstiler. Jeg fikk prøve meg på forskjellige symaskiner og jeg lærte nye teknikker som jeg har tatt med meg. Resten er kreativitet og triks jeg har lært fra Youtube videoer - det meste har jeg lært selv, og når jeg designer et kostyme er det mye eksperimentering og justeringer underveis.  

(Akali kostymet som du ser i dette blogginnlegget ble kjøpt, men jeg måtte sy inn deler av kostyme for at det skulle passe, beltet har siden blitt byttet ut og LED-lysene har jeg montert selv). 

Mitt første cosplay-con (Comic-Con)

På Spillexpo i Oslo, Lillestrøm 2021. Foto: privat

Første gang jeg deltok på et comic-con var da jeg ble med på Spillexpo i 2021. Spillexpo holdes i Lillestrøm, Oslo og er en spillmesse der du vil få muligheten til å møte spilldistributører, spill- og app-utviklere, spillbutikker, LAN-arrangører og mange flere. Et av høydepunktene under Spillexpo er muligheten til å møte andre cosplayere og se på cosplay konkurransen. (Denne konkurransen er for dem som ønsker å vise frem sitt cosplay, uavhengig av ferdighetsnivå, og for dem som har drevet med cosplay i noen år og som ønsker å konkurrere om beste utkledning og opptreden). 

Dette var første den gangen jeg gikk ut i offentligheten, iført et dame kostyme. Det var veldig mange folk på arrangementet og jeg ble litt overveldet først, men etter hvert ble jeg vant til det. Jeg mottok mange positive tilbakemeldinger (noe som styrket selvtilliten min), og jeg fikk se mange kreative og imponerende kostymer, også på catwalken. Jeg deltok ikke i noen konkurranse selv fordi jeg ikke var komfortabel med det, men opplevelsen har jeg tatt med meg som et godt minne.

Cosplay i det offentlige?

Siden Spillexpo har jeg drevet med cosplay ved anledning (f.eks tema fester på nattklubber og halloween). Det har også hendt at jeg har gått ut offentlig, iført cosplay, bare for moro skyld. Jeg synes det er utrolig vittig når folk stanser fullstendig med det de driver på med, og ser på meg 2 ganger. Dette er hverken ulovlig eller skadelig, og kan være veldig gøy (spesielt om du cosplayer sammen med venner). - Men det er noen ting du skal være bevisst på dersom du har i tankene å ta cosplay utendørs;

Som cosplayer får man mye oppmerksomhet på åpen gate. Noen folk kjenner igjen karakteren din, mens andre har aldri sett en cosplayer før. Folk smiler og peker, tar bilder og ser på deg som en attraksjon. Dessverre vil man også få negativ oppmerksomhet for å være annerledes, noe jeg har kjent på så mange ganger. Noen folk glemmer/klarer ikke å forholde seg til at vi cosplayere er som alle andre - vi er mennesker medmennesker som har et liv utenfor garderoben, og som fortjener å bli møtt med allmenn respekt. Hvis du planlegger å gå ut i cosplay må du være forberedt på å få mye oppmerksomhet, på godt og vondt, og du må være smart med tanke på hvor du oppholder deg. (F.eks. anbefaler jeg ikke å gå lettkledd på byen, midt på natten, hvis du ikke er på vei til et sted). 

Til deg som er litt sjenert; ikke vær bekymret. Cosplay tar du i ditt eget tempo, og det er ingen som sier at du skal gå ut offentlig. Jeg har selv slitt mye som en sjenert person (noe du vil se i den siste lenken under dette avsnittet). I 2019-2020 tok jeg cosplay til TikTok, noe som gjorde at jeg kunne dele mine ferdigheter og kreativitet med verden, fra komforten og sikkerheten fra min egen stue. Hvis du er usikker på hvor du skal starte, anbefaler jeg at du begynner der, eller blir med i en lokal/internasjonal gruppe for cosplayere (f.eks. Facebook, Threads, Discord, Reddit m.m.). Jeg kan nesten garantere at du vil bli tatt godt imot.  

Her er en video hvor jeg tuller med folk på Omegle (2020)

Her er en sketch fra mitt TikTok arkiv (2021)

Kort oppsummert 

Cosplay er en hobby som vil gi deg mye hvis du gjør en innsats. Start i det små. Du trenger ikke ha kunnskap om cosplay fra før, men det skal litt mer til enn å ta på seg en oransje t-skjorte og si at du cosplayer Naruto. Tenk på hva DU vil gjøre med cosplay. Hva er målet ditt? Hvilken karakterer inspirerer deg (kanskje du har en egen karakter du har funnet opp)? Klarer du å leve deg inn i rollen som den figuren? 

Det er så klart ikke alle anledninger som egner seg for cosplay, men har du tid til overs er cosplay utmerket for å utfordre seg selv (kanskje utenfor komfortsonen) og dine kreative evner. Cosplay er sosialt og du vil bli kjent med andre som har samme interesse som deg. 

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg!

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. ❤︎

Eyeliner er kanskje et av de sminkeproduktene som er mest krevende å mestre, og jeg er ikke alene i dette. Går du for et look med vinge skal du være veldig presis, symmetri er kritisk og det skal ikke mye til før man må starte helt på nytt, bare man gjør en liten feil.

Jeg begynte med sminke i 2016 og har kommet et godt stykke siden den gang. Tilbake på den tiden kjøpe jeg alt fra Ebay da jeg ikke turte å gå inn i en sminkebutikk, ikke en gang Vita apotek, og jeg gjorde tusenvis av feil (mest innen hudpleie og riktig sminkefjerning) som jeg lærte senere i livet. I dag bruker jeg produkter fra Dior og YSL og er gullmedlem hos Kicks. Min tid i skapet er for lengst over!

Jeg har imidlertid kommet opp med en noe ukonvensjonell metode for å påføre eyeliner, og jeg har brukt denne metoden så lenge jeg kan huske;  

Midt i oppsminkingen. Bilde: privat. 

Maskeringsteip brukes gjerne dersom man maler eller gjør andre prosjekter i huset. Derfor er det ikke uvanlig at folk ser rart på meg når jeg drar en rull med teip fra Clas Ohlson ut av sminkebagen min, men - 

Jeg skammer meg ikke!

Sminke handler først og fremst om hva du vil se og alle har sine metoder for hvordan man sminker seg. Jeg har sett både hår pins og spiseskjeer bli brukt som hjelpemiddel foran speilet. Tro meg, teip er ikke alien. Utover hudpleie finnes det ikke en rett eller gal metode, så lenge du har et mål og blir fornøyd til slutt. Jeg skammer meg ikke over at jeg trenger litt hjelp med liner'en iblant.

Ja, jeg ser nokså tullete ut, men resultatet er alt jeg bryr meg om, tross alt.   

Bilde: privat 

Når du bruker maskringsteip trenger du kun å fokusere på den øverste delen av selve vingen (fra spissen av vingen til øyelokket). Du trenger ikke bekymre deg om den nederste delen av vingen (fra øyekroken til spissen av vingen). Det gjør ikke noe om det blir litt rotete fordi der det er teip vil du ikke få eyeliner. Når du har fylt inn liner'en og fjerner teipen, er dette resultatet jeg ender opp med;  en crisp linje og jeg har full kontroll på både liner og øyeskygge. Med andre ord, jeg slår 2 fluer i en smekk!  

Hvis du selv sliter med eyeliner og ikke har prøvd denne metoden før, anbefaler jeg at du eksperimenterer med dette. Du kan også utforske andre metoder for å finne hva som passer best for deg. Som sagt, det er ingen skam å ty til ukonvensjonelle metoder så lenge du blir fornøyd.  

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻ 

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg! Du kan legge igjen din stemme ved å gi meg stjerner og/eller kommentar, på bunnen av hvert blogginnlegg. Dette vil hjelpe meg i Miss Norway ❤︎

Foto: Rune Johansen 

Når det snakkes om "trans" er det mange som tenker på biologiske menn som vil bli kvinner, og biologiske kvinner som vil bli menn. Det er imidlertid ikke så enkelt som man skulle tro. Hva vil det si å være trans og hva er det vi transpersoner ikke snakker som? 

Ikke bare trans 

Begrepet "trans" går under kategorien kjønnsdysfori, som betyr at det kjønnet man er født som ikke samsvarer med hva en opplever å være, mentalt. Det er likevel ikke alle som ønsker å gjennomføre kjønnsendrende kirurgi, ha barn osv. For noen holder det å med hormonell behandling, og/eller at vedkommende kun blir talt til med korrekt navn og pronomen (han/henne), for å bli tilfreds. Andre velger å gjennomføre kirurgiske inngrep og øve på stemmebruk for å føle seg mer hjemme i egen kropp og sinn. Ingen personer er like og ikke alle ønsker å motta behandling i like stor grad. Trans er ikke svart på hvitt. 

Trans vs Crossdressing

Trans blir ofte forvekslet med crossdressing da i enkelte tilfeller kan både transpersoner og crossdressere kle seg som motsatt kjønn. Utover dette er det likevel snakk om 2 helt forskjellige kategorier, trans og crossressing har ingen affiliasjon, og jeg skal forklare hvorfor;

Crossdressing er en livsstil og for noen en fetisj, mer som en lek. I motsetning til trans har crossdressere ingen problemer med kjønnsdysfori. De kan skifte mellom kjønnsuttrykk uten problemer. Det er kun snakk om et antrekk og rollespill.

Transpersoner, på den andre siden, kan også skifte mellom kjønnsuttrykk, men dysforien/følelsen av å være utilfreds i egen kropp vil alltid være der, i hvert fall for de som fortsatt er i den kjønnsendrende prosessen. Å være trans er ikke et valg slik crossdressing er. 

Ikke forberedt  

Frem til jeg begynte på hormoner trodde jeg alltid at med behandling får man drømmekroppen etter en viss tid, mens man ikke føler en ting. Jeg var imidlertid ikke forberedt på hvor omfattende hormonell behandling faktisk er og hvordan dette ville endre livet mitt for alltid. Det kan være en fordel at du er innforstått med mulige endringer og risikoer, spesielt før du evt. begynner med denne behandlingen selv: 

Resultatene man oppnår ved hormonell behandling varierer i stor grad og det er mange faktorer som spiller inn. F.eks. slutter hoftene å utvikle seg rundt 25 års alderen, og da har ikke hormoner en effekt på dette området uansett. Genetikk spiller også en stor rolle (jeg har selv opplevd at hormoner har hatt en stor effekt på hofter og at jeg begynner å oppnå ønsket kroppsfasong, men siden jeg er fra Thailand har bryst veksten vært noe skuffende). Ikke sammenlign deg selv med de resultatene andre oppnår. Dine resultater med hormoner er helt individuelle. 

Kroppen reagerer forskjellig på hormonell behandling, fra person til person. Mitt første medikament tok nesten livet av meg bokstavelig talt, og jeg slet med etterdønninger i lang tid etterpå. Dette satte dype spor i meg mentalt, jeg ble virkelig redd. På den andre siden er kjæresten min også en trans kvinne, og hun bruker akkurat dette medikamentet hver dag, uten noen problemer. 

Noe jeg også ikke var forberedt på var humørsvingninger. Da jeg hadde gått på hormoner i et par måneder opplevde jeg mine første humørsvingninger, som følge av hormonell ubalanse. Jeg kan beskrive det som en plutselig sterk og overveldende følelse, akkurat som om en vanlig reaksjon eller følelse blir tusen ganger sterkere enn normalt. Jeg opplevde også å få plutselige følelser eller innvendinger ut av det blå. Fra den verste perioden husker jeg at jeg en gang begynte å skrattle og strigråte samtidig fordi kjæresten min spurte om jeg ville ha et glass vann, og jeg visste ikke hva jeg skulle svare. (Så mye for et jernteppe). Dette har siden roet seg, men det hender at jeg har sporadiske dager. Slik atferd er helt normalt, og forekommer mest i den første perioden når man begynner på hormoner, men ikke alle opplever humørsvingninger i like stor grad. Kjæresten min, på den andre siden, har vært i hormonell harmoni hele veien. 

Frykten 

Foto: Rune Johansen

I dag er det stordebatt rundt det at trans kvinner kategoriseres som kvinner (som f.eks. i sport og at trans kvinner bruker dame garderober osv.). Selv bruker jeg dame garderoben på treningssenteret og har ikke hatt noen ubehagelig opplevelse så langt. Dette har jeg også tatt opp med ledelsen på det aktuelle senteret, og jeg kjenner flere av de som trener der. Det har imidlertid ikke alltid vært slik. Fra jeg begynte på senteret tok det nesten et halvt år før jeg turde å bruke dame doen (ikke en gang garderoben), og dette var første gang jeg brukte en fasilitet for kvinner noensinne. De som synes det er ubehagelig at trans kvinner personer bruker dame garderober og er redde for sånne som meg, er kanskje ikke klar over at jeg som trans kvinne er mer redd for dem enn de er for meg! I begynnelsen måtte jeg gjøre mitt beste for å skjule at jeg ble nervøs hvis det kom en biologisk kvinne inn i garderoben mens jeg skiftet. Jeg snudde ryggen til for å ikke risikere å bli anklaget for seksuell trakassering hvis jeg så mye som ser på et hårstrå, og tanken på at noen kan finne på å slå meg ned er alltid der. Det er bare i hodet mitt, men frykten er ekte. Fra meg har du ingenting å frykte. Jeg bruker ikke mitt kjønnsuttrykk som en unnskyldning for å oppholde meg rundt andre kvinner. I dag ville jeg følt meg direkte utrygg i en herregarderobe da kroppen min har utviklet seg mye etter at jeg begynte på hormonbehandling. Det er kun snakk om personlig sikkerhet. 

I motsetning til hva noen tror, oppsøker jeg ikke folk for å fortelle dem at det å være hetro er feil og at det gjør meg ubekvem (noe det slettes ikke gjør). Jeg prøver heller ikke å påvirke andre slik at de selv skal bli trans eller utfordre deres egen kjønnsidentitet. Trans er ikke noe man blir, det er noe man er til å begynne med, og det er opp til hver enkelte av oss å finne ut hvilket uttrykk man selv har. Jeg bryr meg ikke om hvilket uttrykk noen har hvis det føles riktig for dem. Dette er ikke min sak likevel. Vi transpersoner blir anklaget for akkurat dette - at vi prøver å påvirke folk (også barn) og stadig dytter vårt kjønnsuttrykk på andre. Det er usaklig til å begynne med, og det kommer alltid fra folk som mangler kunnskap. Du vil aldri høre noe slikt i LGBTQ+ samfunnet. Det er nesten fascinerende hvordan noen kan bli så opphengt i hvordan andre velger å leve deres liv, når man har sitt eget liv å være bekymret for.

Har du noen gang lurt på hvorfor vi ikke feirer "straight pride"? LGBTQ+ har alltid vært en undertrykket minoritetsgruppe. Tenk at før var homoterapi lovlig og frem til 2016 krevde rikshospitalet at trans kvinner som ønsket å skifte kjønn på papir måtte bli tvangskastrert. Jeg skiftet juridisk kjønn bare 3-4 år etter dette, og på den tiden var jeg ikke klar over denne forskriften. På toppen av dette er det i dag mange som har veldig sterke meninger om transpersoner, selv om de ikke kjenner oss engang. Klart vi som er trans er redde, men så har verden også kommet et godt stykke frem.

Jeg, som de fleste transpersoner, ønsker bare å leve et lykkelig liv i fred. Metaforisk sett, å være redd for meg er litt som å være redd for en edderkopp; du kan velge å la meg være i fred, eller så kan du tråkke på meg til tross for at jeg ikke har gjort noen ting mot deg. Dette gjelder også hvis du møter transpersoner i det offentlige. Verden er bare så stor så tenk at i det offentlige må vi prøve å dele det lille området vi har. Det jeg håper på er at vi som mennesker kan respektere hverandre, selv om man ikke skulle forstå eller være enige om alt. Så lite skal til for at verden skal bli litt bedre. Jeg er alltid åpen foe en sivil diskusjon.   

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻ 

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg! Du kan legge igjen din stemme ved å gi meg stjerner og/eller kommentar, på bunnen av hvert blogginnlegg. Dette vil hjelpe meg i Miss Norway ❤︎

Foto: Dreamteam Photos & Studio i Bergen

Foto: Dreamteam Photos & Studio i Bergen.

Finaleuttaket for Miss Norway er konkludert og nå er det offisielt: siden startskuddet gikk i januar har over 100 deltakere meldt seg seg på Miss Norway 2024. Nå har 12 jenter gått videre til finalen som går av stabelen 9.-11. august! Her er årets finalister

Tidlig i januar feiret jeg nyåret i Italia sammen med min kjæreste, Evelynn, og hennes familie. Da jeg våknet neste morgen var jeg med i førsteuttaket til Miss Norway. Det føles helt uvirkelig. Vi er snart halvveis inn i 2024 og når jeg ser tilbake har det skjedd veldig mye!

Gjennom Miss Norway har jeg blitt kjent med meg selv på en helt ny måte, og jeg har også fått et helt nytt inntrykk av hva denne skjønnhetskonkurransen handler om. Jeg har fått lære at egeninnsatsen er stor, jeg har blitt utfordret på ting jeg aldri har gjort før (noe av dette har vært utenfor min komfortsone), og jeg har fått nye verdifulle kunnskaper som jeg vil ta med meg videre i livet. Men det aller beste med å få delta i Miss Norway er alle dere fantastiske mennesker jeg har fått møte og blitt kjent med på veien. Som transkvinne var jeg naturlig nervøs og noe skeptisk til å delta, men siden jeg ble med har jeg bare blitt møtt av positive mennesker med et åpent sinn. Jeg har alltid følt meg inkludert av både deltakere og støttespillere. Som sagt, det at jeg får delta i Miss Norway er ikke bare stort for meg, men det er også betydelig for trans-samfunnet. Dette demonstrerer at selv om vi enda har en lang vei å gå, har verden også kommet et godt stykke frem! Det er så viktig at vi ivaretar den friheten vi har; friheten til å være og elske, ytringsfriheten og de grunnleggende menneskerettighetene. At vi kan lytte til hverandre med et oppriktig ønske om å forstå, og at vi skal kunne respektere hverandre selv om man ikke alltid deler samme syn.   

Jeg ønsker å takke Miss Norway Organisasjonen for å ha gitt meg denne muligheten - jeg har fått så mange verdifulle og innholdsrike opplevelser, jeg har fått kunnskap, utfordringer og en arena der jeg har fått møte så mange fantastiske mennesker som har bygget meg opp, og som jeg håper jeg kan ha betydd noe for selv ♥. 

 Hvis jeg skal gi deg som leser et råd jeg har lært gjennom Miss Norway er det at muligheter vil alltid komme til deg, men en mulighet vil aldri løpe etter deg. Hvis du vil gi endring en sjanse må du selv ta et tak. 

Og et personlig råd fra meg: aldri aksepter verden slik den ser ut til å være. Tør å se verden for hva den kunne ha vært. 

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻

Ved å abonnere på min side blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg! Følg meg i dag så du aldri går glipp av en oppdatering! Du kan også støtte min blogg ved å legge igjen din stemme. Alt du trenger å gjøre er å gi meg en en stjerne 1-5 på bunnen av hvert blogginnlegg, eller legg igjen en kommentar ❤︎.

Muay Thai selfie. Foto: Privat

Hva er det vanskeligste med styrketrening? Er det å øke vekten på utstyret? Er det å få til en ekstra rep / PR? Er det å finne den posituren man får mest momentum og utbytte av, eller kanskje det er å finne det kostholdet som passer deg best? Alt dette gir mening, men jeg mener det finnes et helt annet svar. Teknikk er enkelt å lære over tid, å gå opp i større vekter er en prosess og diett kan man få skreddersydd av en PT, eller til og med gjennom en app på telefonen! Vi lever i en moderne tid. 

Siden jeg begynte å trene styrke / utholdenhet i april 2023 har jeg lært at det vanskeligste med styrketrening er å være konsistent. Det er vanskelig å gå til gym'en når det verker i kroppen fra gårsdagens økt. Det er vanskelig å følge en streng rutine og vike fra fristelsen av fastfood og annet snacks. Det er vanskelig å ikke leve opp til ens egne forventninger når du tror dette er dagen du vil slå en ny rekord, og det er vanskelig å komme seg ut når dager er grå og man sliter med å komme seg ut av sengen, men det er i disse tidene man trenger å komme seg opp og ut, mer enn noe annet! 

På mitt beste i 2023. Foto Privat

I dag vendte jeg tilbake til min lokale gym etter å ha vært borte siden 1. mai. Før da var mitt siste besøk på senteret 25. mars! Tiden har gått så utrolig fort og jeg innså det ikke før nå, men det er ikke alt - kondisjon er noe av det første som forfaller med tiden. I det siste har livet bydd på utfordringer og jeg har slitt med depresjon. Det var en tid jeg ikke en gang orket å lage mat selv så jeg tilfredstilte apetitten med chips, gele, fastfood, sushi og alkoholfritt. "Var det godt nok for Gud var det godt nok for meg", tenkte jeg.

På én dag merker du ingen forskjell, men over tid vil denne livsstilen få store konsekvenser - noe jeg merket da jeg kom tilbake til senteret.

For kontekst; da jeg var på mitt beste i 2023 kunne jeg gjøre squats med en vekt på maks 90 kg (inkludert vekt stang på 20 kg). I dag prøvde jeg 40 kg og med en gang kjente jeg beina gi etter straks jeg løftet stangen. Det var pinlig så jeg ga opp ganske fort. Mitt neste forsøk var intervall sprint på 4 minutter, 4 intervaller, med en hastighet på 13 (tall far 2023). Men det tok ikke mer enn 2 minutter før jeg fikk hold / sting og måtte bruke nød-stopp knappen. Det var et skikkelig nederlag, det føltes som jeg aldri har løpt i hele mitt liv. Jeg er imidlertid ikke en person som gir opp lett, så jeg reduserte hastigheten til 12 og løp for harde livet. Når jeg løper på den måten er det høy puls, blodet suser i ørene og det verker i lungene, men alt dette drukner i mine egne tanker. Alt som gjør meg vondt og fortvilet, ting jeg angrer på, ikke gjorde godt nok og mål som ser ut til å være en evighet unna. I den forstand bruker jeg mine egne demoner som "drivstoff" for å komme i mål. Det er ikke meningen at det skal være gøy, men følelsen av eufori man oppnår i det øyeblikket man fullfører siste rep, er noe helt spesielt.  

Foto: ELin H.

Det er mitt svar; det vanskeligste med styrketrening er å finne din indre styrke. Vedlikehold og evnen til å holde ut når den eneste løsningen man ser er å gi opp, er like krevende som styrketrening i seg selv.

Hva mener du er det vanskeligste med styrketrening / gym, og har du hatt en opplevelse innen trening som du ønsker å dele med resten av oss? ♥ 

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg! Du kan legge igjen din stemme ved å gi meg stjerner og/eller kommentar, på bunnen av hvert blogginnlegg ❤︎