Foto: Fotograf Mats Jensaas ved Trine
I desember 2016 tok jeg et valg om å bli med på Miss Norway. Jeg lurer på hva du kommer til å tenke når du googler meg. Det er nok dette du finner først om du søker meg opp. Kommer du til å dømme meg med en gang, eller vil du bli nysgjerrig? Jeg håper du vil ta deg tid til å finne ut mer. Kanskje du til og med leser dette?
I 2017 er det ikke uvanlig å presse seg over alle kroppens grenser for å oppnå gode karakterer, være en aktiv del av samfunnet, en god datter, en veltrent kropp og opprettholde en god status på sosiale medier. Fler lider av angst, depresjoner, utbrenthet og flink-pike syndrom. Kanskje det alltid har vært sånn, men aldri blitt snakket om før? Nå som det blir snakket om, blir det også mer vanlig, men det betyr ikke at vi ikke kan lære oss hvordan vi lever med presset. Det er ingen skam i å gjøre hva som er best for seg selv! Jeg sier ikke at man ikke skal oppnå gode karakterer, eller ikke være god mot de rundt oss, men jeg vil si at vi må bli flinkere til å lytte på kroppen vår. Lytte til hva magefølelsen vår forteller oss, og i hvert fall ikke gjøre noe den forteller oss at er feil. Vi må ta vare på oss selv, og slutte å hele tiden tenke på hva andre syntes om oss. Det var dette jeg ikke klarte da jeg møtte veggen for under ett år siden.
Jeg hadde lenge hatt det tøft og ville bli med for å teste meg selv. Det hele var til å begynne med ganske spontant, men jeg så med en gang en plattform til å vokse meg sterkere, bli mer selvstendig og selvsikker. Miss Norway gir meg en sjanse til å utfordre meg selv, nå ut til mange mennesker, og muligheten til å bruke ytringsfriheten min på en måte som akkurat nå føles rett for meg. Det fremmer likestilling, sunne holdninger, indre skjønnhet og velvære. Jeg vil snakke høyt om min egen historie, og hjelpe andre som er i samme situasjon som jeg har vært. Det er ikke lett å være ungdom i dag, men om jeg er åpen og ærlig så vil kanskje ungdommen ha det lettere om noen år. Jeg meldte meg aldri på fordi at jeg tror at jeg er Norges vakreste jente. Det jeg viste var at jeg hadde en god magefølelse, og jeg så min mulighet vil være med å gjøre en forskjell i verden.
Som deltaker i Miss Norway er jeg med på å bryte janteloven, og jeg skjønner om du har en del spørsmål til meg. Dette er en periode i livet mitt som jeg ikke ville vært foruten, og til syvende og sist tar jeg ikke et valg jeg ikke står for. Bare hver så snill og ikke trekk til forhastede konklusjoner. Skjønnhetskonkurranser har lenge hatt et dårlig rykte, og det er jeg klar over, men det er bare et rykte. Ja, finalen avsluttes med et show hvor et av antrekkene vi bruker er bikini. Dette er ikke for at dommerne skal bedømme kroppen vår, men for at de virkelig kan se hvor selvsikker man er. Absolutt alle blir sårbare når man skal gå foran mange mennesker så lettkledd, så spørsmålet er mer om hvor trygg du er på deg selv. Jeg representerer sterke og selvsikre jenter, som kanskje ikke føler det slik akkurat nå, men som en dag vil bli det. Jeg er ikke perfekt, men jeg er stolt av den jeg er, og det skal jeg vise i alle de fire antrekkene. Perfekt er et ord som burde forkastes. Tenk hvis alle kunne slutte å måle seg opp mot «det perfekte». Man kan ikke alltid gjøre alle fornøyd, men så lenge du kan si at du er fornøyd med deg selv er det alt som betyr noe. Jeg har troen på meg selv, og hva jeg har oppnådd og vil oppnå i livet mitt. Hvis jeg gjør en forskjell for selv kun én person, at én person vil tenke «ja, hvis hun kan være stolt av seg selv, så kan vel jeg det også», så har jeg oppnådd målet mitt.
"Kjære fremtidige arbeidsgiver" kan du også lese i på Aftenposten sine meninger side her.
Stem gjerne på meg ved å sende MISSU 14 til 1963!
Tusen takk!
