For 3 år siden satt æ med et tungt hjerte. Æ va høy gravid i Kristiansand imens min kjære bestemor låg i Finnmark på dødsleie. Siden det bare va 3 dager til termin dato fikk æ ikke fly. Etter uke 36 e det faktisk forbud å fly.
For 3 år siden satt æ å lurte på kordan livet mitt skulle bli… bare om nån dager ville alt være forandra.
Æ skulle snart føde men samtidig forberedte æ meg på livet uten bestemor ved min side. Det e det tyngste æ har måtte gjøre mot meg sjøl. Tvinge meg sjøl til den tanken at æ kan ikke reise fra Kristiansand til Finnmark bare for å rekke å si hade til min største kjærlighet. Æ drømte hele mitt ungdomsliv at bestemor skulle få møte mitt fremtidige barn men det ble altså ikke sånn.
Bestemor hadde mange gang holdt handa på magen min og kjente spark den siste gangen. «Bare vent» trygla æ, før æ dro i januar 2023. Ho ga meg et løfte, ho skulle vente..
Men ho ble bare dårligere og dårligere og fikk lungebetennelse med vann i lungan og fikk multiorgan svikt på slutten.
Æ har skrekke til Gud omså kor mange gang at kor urettferdig det va, koffer døde ho på målstreken? Vi va så nærme at ho skulle få møte babyen min.
Bestemor va en ekstremt viktig person for meg. Det va ho æ ventilerte til og ho trengte ikke si et ord engang og æ forsto at ho skjønte meg og alt det æ følte på.
En liten påminnelse til deg som enda har dine besteforeldre, «legg vekk mobilen». Bruk tiden din sammen med de, dæmmes liv nærme seg en reisedato så ikke vent med å sette mobiln din litt på lydløs og ta en prat med de.
Skulle gjort ka som helst for å kunne bare si «hade» til bestemor en siste gang men fikk ikke det engang.
Min bestemor va alt for meg, ho va som min andre forelder. Ho va min bestevenn og støtte spiller igjennom alt. Ho va super kristen men dømte aldri uansett om det va gutte drama, skole vansker eller bare generelt noe æ hadde på hjerte. Uansett ka tok ho seg tia å høre på meg og va der for meg.
Æ har mye å være takknemlig for med ho. Ho har vært med å forme meg til den æ e idag. Ho har gitt meg pågangsmot og hennes motto va alltid: «vær bare ved godt mot». Den setninga har vært viktig igjennom harde tider. Ho ga meg den kristne tro, igjennom ho fikk æ oppleve å synge salmer med en predikant som spilte trekkspill og lagde skikkelig stemning i stua.
Du lærte meg hele mitt Fader Vår og har aldri glemt et eneste ord av det. Du lærte meg å be både når ting va vanskelig men også når man skulle være takknemlig og takke Gud for alt en har.
Egentlig lærte du meg kor sterk æ måtte bli før du måtte dra. Du lærte meg å elske fullt og helt med hjerte mitt. Du lærte meg å være sterk når æ føler meg svakest. Du lærte meg å kjenne følelsen av å bli elska og være ønska.
Men du lærte meg også å leve med evig sorg.
Det sies at: «tiden leger alle sår» men æ mener bare at sorg e en ny tilstand vi må leve videre med og med tiden savner vi mer. Livet vil aldri mer bli det samme og en del av meg forsvant samme dagen du dro.
Æ e kristen, æ trur på at meg og bestemor skal ses igjen❤️Avogtil når æ ber så spør æ Gud om han kan huske å sende bestemor en tanke fra meg eller minne ho på å besøke meg i en drøm.
Mars vil aldri være bare mars måned.
4 datoer kommer for meg alltid å føles som en og samme dag. 4 datoer som har brent seg fast som et traumatisk minne fylt med sorg og glede.
15.03 brukte æ hele dagen på å snakke med familien som va hos bestemor og vi fikk heldigvis sagt «hade» på facetime. Bestemor kunne ikke respondere mer men æ e sikker på at ho hørte hvert et ord æ sa.
Æ husker ingen av ordan men husker lyden av hennes åndedrag.. ho hørtes ut som når du drikker siste rest av glasset med et sugerør.
16.03 våkner æ 08 tiden og overhører samtalen til mamma og onkel: «dokker må vente til vi kommer, før dokker begynner gjøre noe». Æ forsto fort at mitt største mareritt hadde skjedd, vi hadde mista bestemor.
Husker ikke stort mye mer fra den dagen enn at æ va i sorg og hadde det ganske jævli.
17.03 går vannet og fødselen e like rundt hjørnet. Blir kjørt inn til sykehuset og rien tar sæ opp men det gikk tregt med å få full åpning.
18.03 blir Lowe født. Han kom som en liten konge inni livet mitt. Liker å se på han som lille løven min. Han måtte til for å klare holde meg oppe. Han fortsatte å gi meg ting å være takknemlig for og hjalp meg se glede i ting selv i en sorgprosess.
4 dager med ulik dato men på helt samme tid.
Hvis du også har mista nån så kan æ trygt si at med tiden lærer vi oss å leve uten de men det e tungt og selv etter flere år vil det oppstå situasjoner kor vi enda føler vi treng de som mest.
Vi lærer finne glede i nye ting, vi e kanskje tilogmed mer takknemlig nu for tiden vi hadde hatt enn tiden vi hadde.
Vi forsto bare ikke kor heldig vi va i det øyeblikket.
Koselig hvis du vil bli enda bedre kjent med meg❤️ Du finner meg på alle sosiale medier.
Snapchat: (annelle)
Instagram: (annellehansrud99)
Tiktok: (annellehansrud)
Ønsker du å samarbeide med meg?
Send meg bare en mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
