Hei alle sammen, og riktig god søndag! 

I dag tenkte jeg å skrive et lite innlegg, "20 ting jeg har lært på 20 år", for å forberede meg litt til det at jeg snart fyller 21 (selv om det fortsatt er nesten 2 måneder til...). Jeg har jo allerede begynt å glede meg til bursdagen min, noe jeg ikke har gjort på flere år, så tenkte det kunne være fint med et innlegg om de tingene jeg har lært meg til nå i livet, så vel som å oppsummere 20 veldig fine, men også veldig vanskelige år.

Det viktigste forholdet du vil ha i livet ditt, er det du har med deg selv. Mennesker vil komme og gå i løpet av livet ditt, og enda viktigere; du kan aldri vite 110% hvor du har de, du kan kun vite hvor du har deg selv. I tillegg så er det du som må leve resten av livet med deg selv, så sørg for at det blir så bra som mulig - ikke bruk det på å være i krig med deg selv <3 

Vær snill, alltid! Du vet aldri hva andre mennesker går gjennom, du vet kun det de gir uttrykk for. Og uansett, det skader aldri å være snill! Jeg tror oppriktig på at karma eksisterer i en eller annen grad, og jeg tror du vil få mer igjen av livet dersom du bruker tiden din på å være et godt menneske fremfor det motsatte.

Psykisk helse er reell helse. Denne har til og jeg med slitt med, og sliter tidvis med når det stormer som verst, men psykisk helse er faktisk minst like viktig som fysisk helse! I tillegg så henger de to tett sammen, noe som gjør det viktig å fokusere på begge to - også den psykiske delen.

Det handler virkelig om reisen, ikke destinasjonen. Før kunne jeg være veldig der at jeg "måtte komme til målet", enten det var skolearbeid, reising eller bare noe så enkelt som å sminke seg. Det har gjort at jeg har glemt hele den kose seg-biten når du gjør ting, å virkelig nyte prosessen. Heldigvis er dette noe jeg har blitt flinkere på, for hele reisen er faktisk viktigere enn bare destinasjonen.

Finn det vakre i småting. Dette er sikkert noe du har hørt ofte, og hvis du er som meg, kanskje ikke helt har sett verdien av. Det var først da jeg jobbet med Psykisk Helse-ordningen på VGS, og vi virkelig hadde fokus på småting at jeg skjønte hvor viktig det var! Etter det har jeg skjønt at man får det mye bedre om man også klarer å fokusere på alt det lille som også er bra, annet enn kun de store tingene - for det er så mye vakkert i verden bare du ser etter!

Noen andre sin suksess betyr ikke at din suksess er mindre verdt. Akkurat det her, er noe jeg er evig takknemlig for at jeg har skjønt; jeg tenkte nemlig lenge at dersom andre hadde suksess (eller var vakre, for den saks skyld), så måtte det bety at jeg var dårligere. Jeg har i midlertidig skjønt i ettertid at det slettes ikke handler om det, men heller at det er mulig for flere å oppnå like bra ting, være like mye verdt, selv om man ikke er like.

Vær snill med deg selv. Denne er ganske lik som den første, men minst like viktig! Du er mye verdt, du er bra, du er flink, og du burde være stolt av deg selv - for det har du all grunn til! Ikke minst, du burde ikke slenge deg selv i veggen for å gjøre feil eller for at ting ikke alltid går som ønskelig, for det er egentlig bare en naturlig del av livet, og det skal gå litt opp og ned. Det viktige da, er å gjøre to ting; vær snill og tålmodig med deg selv!

Ingenting er umulig, om du virkelig vil det. Akkurat det her høres så klisjé ut, men det er virkelig sant - du kan faktisk få til så godt som alt dersom du virkelig vil! Om du jobber hardt og målrettet, ikke gir opp, og rett og slett har utholdenhet, vel, da kan du få til utrolig mye. Du kan rett og slett få til det du vil, og ingenting vil være umulig.

Følelser er reelle, og viktige. Denne er litt morsom, for det var først på et tv-program hvor det var noen som snakket om følelser, at jeg virkelig skjønte greia. Ofte har jeg tenkt at jeg gjør feil, overreagerer og er teit, fordi jeg føler noe jeg tenker selv jeg ikke burde føle på. Nå har jeg derimot lært meg at følelser er reelle og viktige, og det er essensielt å ikke hakke ned på seg selv for det, men heller embrace it, og så håndtere følelsene når de kommer.

Medfølelse og tilgivelse er fantastisk. Den har kan jeg ikke overdrive nok, for det er så vanvittig viktig! Som menneske kan du velge å bære nag, eller være egosentrisk deluxe, uten å tenke noe særlig på rundt deg. Men, så fort noe skjer, vil du få et valg; vil du være det store mennesket og tilgi og/eller bry deg, eller vil du holde tak i de vanskelige følelsene, uansett? Ikke bare er medfølelse og tilgivelse viktig for de som er mottakere av det, men det er også utrolig viktig for oss selv, og for hvordan vi egentlig har det.

Fremskritt framfor perfeksjon. Selv om man ofte sitter med en følelse av at alt skal være perfekt hele tiden, har jeg skjønt det at perfeksjon ikke er like viktig som det å gjøre fremskritt. Altså, dersom du gjør noe perfekt hele tiden, tror jeg ikke at du vil ha samme utvikling som en som hele tiden må jobbe for å utvikle seg og gjøre små, men viktige fremskritt. Uansett, så er ikke det at noe skal være perfekt, det viktigste - det viktigste er nemlig det at du kommer deg framover, om du så må ta to skritt fram, og ett tilbake. Bare aldri slutt å bevege deg, og aldri gi opp, så vil det gå bra <3

Hvor bra du er, kommer ikke an på hva du har, men på hva du gir. Det kan være fort gjort å definere verdien til noen utifra hva den personen har, som for eksempel penger. Men, selv om materielle goder kan være vel så flott, så er det aller viktigste hva du gir, og ikke hva du har. Det er hvordan du behandler andre mennesker og hvordan du er, folk vil huske deg mest for, og ikke minst være takknemlige for, heller enn hva du har av materialistiske ting. 

Noen ganger er godt nok, godt nok. Hvis du er som meg, så må det meste være perfekt før jeg gir slipp på det, for å kunne ha en slags sinnsro selv. Men, det er ikke bare utrolig slitsomt, det har også (for meg) vært ganske feil. Jeg har strukket strikken for langt så mange ganger, i jaget på å "bare skulle ferdigstille noe", som har gjort at jeg har endt opp utslitt. Jeg har derimot lært at det er viktigere hvordan jeg har det med meg selv, enn at hver minste lille ting skal være helt perfekt, for av og til så er nemlig godt nok, faktisk godt nok.

Det er sunt å sette grenser. Som en som har slitt mye med å si "nei" eller at nok er nok, så vet jeg hvor vanskelig det er å sette grenser om du ikke er vandt til det. Likevel vet jeg hvor utrolig viktig det er å gjøre det, nå som jeg har erfart hvor sunt det er. Det er bra å kunne si "hit, men ikke lenger", enten det gjelder skolearbeid eller andre ting i livet. Det er altså både en naturlig og viktig del av det å ta vare på seg selv, og gjøre det som er best for en selv.

Det kommer aldri til å bli "det rette tidspunktet" for å gjøre noe. Hele livet, uansett hva det har omhandlet, så har jeg så og si alltid ventet på at tiden skal være inne for noe, og at jeg skal være klar. Jeg har i midlertidig forstått de seneste årene at dette bare er ønsketenkning, og det vil om noe, sjeldent føles riktig å gjøre noe. Derfor tror jeg ikke lenger på "det rette tidspunktet", jeg tror på å skape "det rette tidspunktet" selv.

Spør om hjelp. Jeg kan forstå om du føler deg til bry, liten, sårbar, og alt det der, men det er så utrolig viktig! Du har rett på hjelp! Ikke minst, så fortjener du hjelp, uansett hvordan du føler deg. Og det er heller ingen fiasko å måtte be om hjelp, uansett hva det er - det handler mer om en evne til å se deg selv, for så å gjøre en innsats for det bedre, og det, det er stort gjort!

Self-care er viktig. Om jeg så må skrike det fra skyskraperne, so be it, for ikke glem å sette tid av til deg selv! Hør på deg selv med hva du trenger, enten det er å lage favorittmiddagen din, danse rundt i undertøy eller bare ta en liten pause fra det du holder på med - kroppen din sier ofte fra når den har fått nok, og da er det veldig viktig å høre på den, og unngå å tøye strikken for langt. Alltid ta vare på deg selv <3

Tilbakemeldinger er positivt. Det er nok mange som meg, som syntes at det å skulle ta i mot tilbakemeldinger er vanskelig. Jeg har ofte tenkt at tilbakemeldingene er såpass personlige at de går på meg som person og hvor bra jeg egentlig er, uten at de har hatt noe med det å gjøre i det hele tatt. Så fort jeg lærte meg en konstruktiv holdning til det, har jeg klart å se på tilbakemeldinger som en måte å utfordre og utvikle meg selv på. Det er jeg utrolig glad for.

Å mislykkes er ingen dårlig ting. Jeg trodde lenge at dersom jeg mislyktes i noe, så var jeg ikke god nok, og da var det like gjerne bare å gi opp. Etterhvert forstod jeg derimot at det å mislyktes kan snus til noe bra, og det er noe bra - det er fint med motgang og ikke bare medvind, for det er sånn du blir sterk. Tenk heller på det som en sjanse til å gjøre det enda bedre neste gang, prøve enda litt hardere, og så får du det til til slutt!

Slutt å sammenligne deg selv med andre! Dette er nok en av syndene som flest av oss går i, nemlig å begynne å sammenligne seg selv med alle andre. Spesielt lett er dette i en tid hvor alt og alles liv er lett tilgjengelig på sosiale medier. Desto enda viktigere er det bare å huske på at sosiale medier faktisk ikke er hele sannheten, og at det derfor er urettferdig å skulle sammenligne deg selv med det. 

Håper du fikk noe ut av det innlegget her, og så snakkes vi mer i morgen! Klem <3

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33