Nå er det ett år siden kroningen av Miss World Norway skjedde, og mitt år som regjerende Miss World Norway sammen med Susanne (MUN) startet. Sammen har vi gått gjennom så mye, men hva har egentlig skjedd på ett år? 


(kjole fra inistyle) 

Det å være MWN har gitt meg mye ansvar og mye innsikt i forskjellige ting, og om jeg skal være helt ærlig visste jeg ikke helt hva jeg gikk til da kronen ble plassert på hodet mitt 27.juli.2018. Da jeg gikk til seng om kvelden kunne jeg ikke sove fordi det kom varsler og gratulasjoner i ett, og det gikk aldri opp for meg hvilken enorm støtte og oppmerksomhet det bar med seg ikke bare fra Norge, men fra hele verden. 

Å være Miss World Norway, å bære en tittel, å være ett forbilde er noe man aldri kan forberede seg på, noe man aldri vil være klar for, men noe jeg lærte underveis. Det har uten tvil vært mye glede, men også en del frustrasjon og tårer, det er jo ett helt år, og mye å gjøre. 

Jeg har blitt møtt med mye tålmodighet, både fra familie, sponsorer og venner. I peridoen før Miss World gikk hver dag i stress og tusen ting som skulle gjøres, og helst skulle alt vært gjort med en gang, og da var det fint å ha ett godt støtteapparat som fikk alle dagene til å gå rundt. Visste dere foreksempel at Inistyle stod for to av koffertene mine til Miss World? Eller at venninnen min kjørte ens ærend i en time for å gi meg en krølltang noen dager før avreise? Eller at mamma tok seg fri fra jobb fler dager for å hjelpe meg med visum til Kina? Eller at WellMed holdt åpen salongen hele kvelden for å fikse neglene mine ferdig før avreise? Eller at pappa ommøblerte hele rommet sitt for å lage en hvit vegg så han kunne ta portrett bilder til Miss World innleveringen min? Dette er veldig få eksempler på hvilken enorm støtte jeg har hatt.

Jeg tror det fineste jeg fikk ut av året var vennskapene fra året jeg konkurrerte, og enda kan jeg ikke gå en eneste Oslo tur uten å dra til Imen på kaffe (uansett om det er klokken halv 3 på natten så er vi alltid fleksibel på våre kaffemøter). Og det er ikke sjeldent jeg tar opp praten med Susanne om alt som har med konkurransen å gjøre og finalen i år. For å ikke snakke om når jeg kom hjem fra Miss World og Ina hadde sendt meg en kurv full av snop og spa produkter med ett kort om hvor stolt hun var av innsatsen min, noe som er det nydeligste jeg har opplevd, på veldig mange år. Vennskapene i Miss Norway står sterkt og vil nok gjøre det resten av livet mitt. 

Jeg tror noen av mine stolteste øyeblikk er når jeg har havnet på fremsiden av aviser, fått egne tv innslag eller tatt fullsider i midten av aviser, ettersom dette er noe jeg har sett på som uoppnåelig helt fra jeg var liten, og plutselig var det meg. 



Det jeg har satt mest pris på er hvor åpen veldedighetsgruppen jeg jobber for har vært for å eksponere seg og la meg vise alt vi gjør for hele verden. Jeg har fått tatt med film team på både innsamlinger og utdelinger, og de har vært så tålmodig rundt alle mine prosjekter. Jeg er glad eksponeringen har kommet oss til gode og at hjelperne fortsatt den dag i dag er en voksende veldedighetsgruppe. 


Mitt favoritt minne fra året med teamet i Norge er:
Rett etter vi vant dro meg, Susanne og Helene på trenings camp hos vår enestående og eneste Klara. Når vi kom dit hadde vi fullbooket program, og Klara løp rundt hele Larvik for å fikse og ordne alt hele helgen. Vi hadde fotoshoots, prinsesse eventer, og masse fantastisk mat. Jeg tror det var mer latter i en helg enn jeg totalt har hatt på ett år. 


Mitt favoritt minne fra Miss World:
Egentlig er det veldig vanskelig å velge kun en ting, men jeg tror ett av favorittminnene mine var når Leonie som var min romkamerat vant i sport. Jeg var så stolt og hele teamet skrek mens vi hoppet rundt og endte opp ute i sjøen så alle var klissvåt. Etterpå dro vi på grillfest inni skogen for å feire alle som hadde gjort det så bra i sportchallenge. 

Ellers er mitt morsomste minne når en av kandidatene mente huden hennes hadde tapt så mye glød i huden. Problemet var jo at vi ikke hadde noe som helst tilgang til butikker eller supermarked som gjorde at vi ikke kunne kjøpe inn noe av masker, eller hudpleie, så det endte opp med at vi drev å tok frukt fra måltidene for å lage maske til henne, og midt i prossessen av våre fruktsyre maske kom hele ledelsen inn på rommet for å snakke med oss mens hun lå med banan og sitron i hele ansiktet. 

Minnet jeg satt mest pris på var da jeg klarte å overtale gruppelederen til å ta oss med til bassenget som var 2,5 uker inni oppholdet og jeg hadde enda ikke fått bade til tross for at det var 30 grader ute. Alle jentene ble med og det endte opp med at vi fikk bade inne i ett avlukket basseng i 3 timer, og alle bare slappet av i bassenget. 

Som dere skjønner har Miss World og Miss Norway reisen bært med seg litt av hvert av minner, og fler kommer det til å bli i fremtiden. Jeg er så stolt over alt jeg har fått oppnådd på ett år, alt som dere har lært meg, og alt jeg har lært meg selv. 

(alle antrekk overlagt er tidligere fra Inistyle) 
En stor takk til mine sponsorer som har vært med meg hele veien og en spesiell takk til Inistyle for at dere hjalp meg med alle kjoler og antrekk som gjorde at jeg alltid var kledd for Miss World og Miss Norway sine anledninger. 

Og selvølgelig tusen takk til Iselin Jamne, Raymond Michelsen, Daniel Milllan, Max og Endre Igland for å stille opp med bilder og film når dette har vært nødvendig. Dere har gjort deltakelsen en hel del lettere. 



Nå ser jeg frem til en ny kroning, og en ny fantastisk representant som skal gå inn i sitt år som Miss Norway. Så med dette takker jeg alle for ett fantastisk år, og jeg gleder meg til mange fler!