Hei alle sammen.

Vi fleste har vel hørt om veske oppstyret de siste ukene, og vi fleste rister vel på hodet av tanken.
Dere må nok tenke hvor alt dette kom fra, og hvem som startet dette sirkuset?
Alt dette startet i Sandefjord for noen uker tilbake, i min hjemby. Jeg så to bekjente venner av meg på NRK, når jeg leste denne saken første gang. Men det verste var, at jeg ikke ble sjokkert. Jeg er vant til at jenter i byen, har dyre "shoppe vaner".

Jeg blir veldig trist av tanken, at det er jenter i min hjemby som føler så stort press på å bli godtatt.
Vi kan takke oss selv, for dette er ett så stort sosialt problem, at det må flere til enn 30 jenter. Jeg trur dette har en sammenheng med så mye annet, enn bare vesker. Det er hele livsstilen. Jenter som bor i fine hus og spiser ute hver helg. Det er mange som ønsker å være dem, og jeg forstår dem veldig godt. Hvem vil vel ikke unne seg en god matbit ute i helgene. Jeg hadde ikke hatt noe i mot det. Vi kan faktisk gå helt ned til åttende klasse den dag i dag, og vi vil se merkevesker henge dinglende på skuldrene til jenter på 13 år. Når jeg var 13, altså fem år tilbake. Da hadde jeg en Bergans ransel, som jeg hadde brukt siden 4 klasse. Den var faktisk veldig praktisk..

Er ikke denne tiden over? Vi lever i 2015, også noe som vi yngre kan kalle for yolo-generasjonen. Vi er en generasjon som skal oppnå det uendelige. Forstå meg rett, mål er kjempe fint å ha. Men det er lov til å være realistiske, og sette en grense. Å få en veske til ni tusen kroner, er ikke et realistisk mål for unge jenter. Skal jeg fortelle deg hvorfor? For flesteparten har egentlig ikke råd til det. Dette vil jeg se på som selvrealisering. Selvrealisering er det som kommer til sist i Maslows behovpyramide. I stede for å "investere" i vesker, som ikke har noe betydning. Invester pengene dine til bil og bil lappen, depositum til leilighet, egenkapital når du skal satse større, eller kanskje bare telefonregningen din. 

Jeg bryr meg ikke om veska de, jeg bryr meg om hvem du er.

●Peace out●