Foto: Privat

Hei!
Hvordan har du det i dag?

Velkommen tilbake hit til meg!

Til tross for at det bare er tirsdag, er denne uken planlagt for fullt. Den er fylt opp med hest, photoshoots, jobb og planlegging — og dagene kommer til å gå i ett fra morgen til kveld. Noen uker er bare sånn, og akkurat nå, med semifinaluttaket rett rundt hjørnet, er det en del planlegging. Det er spennende, intenst og utrolig givende, men også litt overveldende innimellom.

Midt i alt dette er jeg så takknemlig for at jeg har stallen. Det er noe helt spesielt med å komme dit etter en lang dag — til den roen som bare finnes der.

Men i går kjente jeg at jeg måtte gjøre noe mer enn å bare løpe videre. Jeg måtte stoppe litt opp. Puste. Være til stede. Det høres så enkelt ut, men det er kanskje noe av det vanskeligste vi gjør i en hverdag som går så fort at vi nesten ikke rekker å merke at tiden går.

For sannheten er at mange av oss lever hektiske liv — ikke bare hektiske dager, men hektiske måneder og år. Plutselig er det en ny uke, en ny måned, et nytt kapittel. Og hvis vi ikke stopper opp innimellom, risikerer vi at tiden bare passerer uten at vi egentlig har vært til stede i den.

Derfor vil jeg minne både meg selv og dere på noe viktig:
Husk å puste.
Husk å ta et øyeblikk hvor du bare er.
Husk å kjenne etter hvor du er, og hva du trenger.

For hva er tiden verdt, hvis vi ikke klarer å nyte den mens den flyr forbi?

Vi snakkes i neste innlegg!

Stoooor klem

Isabelle ⭐

Fotograf: Bjørn Sagen

Hei!
Hvordan har du det?

Velkommen tilbake hit til meg!

I dag skal jeg snakke om noe som jeg har hatt lyst til å snakke om en stund, men jeg har ønsket å formidle det på en ren og ryddig måte, vise respekt og ha riktige opplysninger bak. Derfor har jeg tatt meg tiden til å undersøke, lære og educate meg på temaet.

Som deltaker i Miss Norway 2026 kjenner jeg på et ansvar for å bruke stemmen min. Det er ikke alltid enkelt å ta opp de mer alvorlige temaene, men nettopp derfor er det viktig. En leder tørr å stå i det som er vanskelig, og jeg ønsker å være en god leder!

I dag skal jeg snakke om noe som henger i tråd med min hjertesak. Jeg skal snakke om ICE og mennsklighet. Dette henger i tråd med min hjertesak, relasjonen mellom myndighetene og innbyggerne - og der den ene delen av relasjonen blir utsatt for skadeliggjøring. 

Debatten om immigrasjon i USA er kompleks, men én ting er tydelig: måten immigrasjonsmyndighetene håndhever regelverket på, påvirker ekte mennesker, ekte familier og hele lokalsamfunn. Mange organisasjoner, forskere og menneskerettighetsgrupper har i flere år uttrykt bekymring for hvordan enkelte praksiser fra Immigration and Customs Enforcement (ICE) kan føre til unødvendig frykt, traumer og splittelse.

Det finnes dokumenterte tilfeller der mennesker blir hentet hjemme, på arbeidsplassen eller i nærmiljøet sitt. Noen av dem har bodd i USA i flere tiår, har barn som er amerikanske statsborgere, eller har bygget hele livene sine der. Når familier rives fra hverandre, skaper det dype sår — både for dem som blir sendt ut, og for barna og partnerne som blir igjen.

For meg handler dette ikke om politikk, men om menneskelighet. Ingen mennesker er «ulovlige». Mennesker kan befinne seg i vanskelige juridiske situasjoner, men det gjør dem ikke mindre verdifulle eller mindre verdige trygghet og respekt. Mange peker også på at USA er et land med en historie preget av migrasjon, urfolk og kolonisering — og at dette perspektivet gjør det ekstra viktig å møte dagens migrasjonsutfordringer med omtanke og rettferdighet.

Samtidig er det viktig å skille mellom to ting:
– behovet for et system som håndterer innvandring på en trygg og forutsigbar måte
– og praksiser som skaper frykt, utrygghet og traumer

Det første er nødvendig for et fungerende samfunn. Det andre er et tegn på at noe i systemet ikke fungerer slik det burde.

Jeg mener at integrering og migrasjon kan håndteres på måter som både ivaretar lovverk og menneskeverd. Det finnes eksempler på land og lokalsamfunn som jobber med trygghet, dialog og støtte — ikke med frykt. Når mennesker får mulighet til å bidra, lære språk, jobbe og bli en del av fellesskapet, skaper det trygghet for alle.

Til syvende og sist handler dette om hvordan vi velger å se på hverandre. Om vi møter mennesker i sårbare situasjoner med mistenksomhet og makt, eller med forståelse og respekt. Jeg håper at fremtidens systemer — i USA og ellers i verden — bygger mer på det siste.

Ta vare på hverandre, og ikke minst - ikke vær redd for å bruke stemmen deres! Det er sånn vi skaper endring! 

Vi snakkes i neste innlegg! 

Stooor klem

Isabelle⭐

Fotograf: LianFilm

Hei!
Hvordan har du det i dag?

Velkommen tilbake hit til meg! 

I dag skal jeg snakke litt om hvorfor jeg valgte å bli modell! Jeg har hintet om dette innlegget en stund, og her er det endelig!

Men for å forstå hele historien, må vi starte på begynnelsen:

Jeg har alltid trivdes foran kamera. Allerede som ganske ung elsket jeg å gjøre meg litt ekstra til når noen tok bilder - selv om det bare var foran et mobilkamera. Det var så gøy! Jeg trengte ikke engang se bildene etterpå; selve opplevelsen var nok! 

Foto: Privat

Sånn som på dette bildet fra Mallorca - jeg var klar lenge før mamma rakk å ta opp telefonen! 

Tiden gikk, og etter hvert begynte forelskelsen for scenen å vokse. Jeg husker at jeg ofte dro med broren min til å bli med på små show på bursdager og julaften. Og hvis jeg hadde venner på besøk, var det selvfølgelig obligatorisk at vi lagde et lite show for å prøve å få lov til å ha overnatting. Det var bare sånn jeg var — alltid klar for å opptre!

Da jeg var 14, bestemte jeg meg for å ta steget mot å bli modell. Jeg sendte inn noen bilder til en agent, og sammen med pappa dro jeg inn til Oslo for å møte dem. De signerte meg! Jeg husker hvor spennende det var — og litt skummelt på samme tid. Det føltes som starten på noe stort.

Fotograf: Ole Martin Halvorsen
Sminke, hår og klær: Mari Gartner 

Dette bildet er fra min første photoshoot! Jeg skulle møte opp klokken fem om morgenen for hår og sminke, og jeg var så spent at jeg nesten ikke fikk sove natten før! 

Jeg hadde mange morsomme opplevelser i starten, men jeg var også ganske veslevoksen til å bare være 14. Jeg hadde hørt mye om bransjen — press, forventninger, kropp, prestasjon — og jeg kjente at jeg ikke var helt klar for alt det. Derfor bestemte jeg meg for å ta en pause og heller komme tilbake når jeg var litt eldre og tryggere i meg selv. Man er tross alt ganske sårbar i den alderen.

Heldigvis fikk jeg utløp for scenegleden min på ungdomsskolen, hvor jeg kunne velge «sal og scene» som valgfag. Og gjett om jeg gjorde det! Vi holdt forestillinger, sang, spilte skuespill og fikk prøve oss på alt mulig. Det var så gøy å være rundt mennesker som også trivdes på scenen. Jeg lærte masse av både medelever og lærere, og jeg merket at jeg utviklet meg for hver eneste opptreden. Det er jo nettopp det som motiverer meg — nye utfordringer. Jeg sto på scenen hver gang jeg fikk sjansen, og det føltes så naturlig.

Jeg husker spesielt godt da hele 10. klasse skulle sette opp en forestilling, og jeg fikk en av hovedrollene. Jeg spilte en jente som kunne alt om historie, og konseptet var at vi reiste tilbake til 80‑tallet. Jeg hadde en replikk som fikk hele salen til å le, og den følelsen glemmer jeg aldri.

Da jeg fylte 19, var jeg klar for å ta steget tilbake inn i modellverdenen — men denne gangen som freelancer. Jeg ville bygge opp en portefølje på egen hånd før jeg kontaktet et byrå. I tillegg har jeg alltid drømt om å skape noe eget, og dette ble en liten smakebit på hvordan det er å markedsføre seg selv og drive noe selvstendig.

Fotograf: Martin D. Photography
Hår, Sminke: Sofie Aasbrenn Moa

Det første bildet fra jeg var tilbake i gamet! 

Videre gikk det uventende fort oppover. Da jeg fylte 20, bestemte jeg meg for å ta alle mulige sjanser jeg kunne. Jeg innså at den største forskjellen mellom de som når målene sine og dem som ikke gjør det, ofte handler om en ting: de som lykkes, de gir ikke opp! Se bare på The Kardashians - de prøvde ut hundrevis av konsepter før de traff blinken, og se hvor de er i dag. De alle eier bedrifter med høye markedsverdier og lever sine egne drømmeliv. 

Så jeg kastet meg ut i det. Jeg takket ja til en shoot, helt uvitende om at det skulle lede til noe mye større. 

Fotograf: Robert Røisgård

Jeg skulle til Milano i Italia! 

Det ble en helt enormt spennende helg, en jeg aldri kommer til å glemme. Det var mitt første møte med det å jobbe som modell i utlandet, og aller første gang jeg reiste alene - uten noen jeg kjente godt fra før av. Jeg møtte en håndfull mennesker fra hele landet, men alle med den samme drømmen. Det var fantastisk å ha noen å sparre med, og plutselig satt vi der, på flyet til Italia!

Fotograf; Luciana Lorizzo
Sminke og hår: Alisia Adam
Stylist: Elena Nocciolini

Da vi landet i Milano, føltes alt nesten litt uvirkelig. Jeg var enormt motivert, men også litt nervøs. Det å gå forbi de store plakatene på flyplassen og ned til den private sjåføren var som å tre rett inn i en drøm. Og plutselig var vi der — etter en natt på hotellet — klare for shoot klokken ni neste morgen.

Det lå fremme haugevis av klær som skulle brukes. Vi ble sminket opp og kastet rett inn i en full arbeidsdag fra morgen til kveld. Jeg hadde spist godt på forhånd og tatt med en liten juice i vesken i tilfelle jeg trengte ekstra energi. Og så sto jeg der, foran kameraet, med et slips på hodet som første look. Det høres kanskje rart ut, men det føltes helt naturlig. Jeg var i mitt element. Men selv om jeg var kjempefornøyd med bildene, skjønte jeg at jeg fortsatt hadde mye å lære. Og du kjenner vel meg og utfordringer?

Fotograf: Enrico Cencini
Sminke og hår: Alisia Adam
Stylist: Dimitrii Samoilov

Det føltes helt surrealistisk! Og ikke minst — på denne turen delte jeg hotellrom med en jente som skulle bli en av mine beste venner. Hun var fra Trondheim, og hadde det ikke vært for avstanden, hadde vi vært helt ustoppelige sammen.

Mange tror at det å være modell bare handler om å stå foran et kamera. Hadde det vært så enkelt, kunne alle gjort det. Men det er mer som et skuespill — en kunstform. Hva vil du formidle? Hvordan skal du posere? Hvilket uttrykk skal du gi? Det krever energi, fokus og utholdenhet, ofte gjennom lange dager.

For meg har modelljobbing blitt en del av reisen med å uttrykke meg selv. Jeg har blitt kjent med meg selv på nytt, og lært hvordan jeg kan bruke både blikk og kroppsspråk til å fortelle en historie. Det har vært utfordrende, lærerikt og utrolig givende.

Men som jeg nevnte tidligere, finnes det dessverre også en bakside av modellbransjen — fordommer, press og forventninger. For det første kommer fordommene ofte fra folk utenfra. Det er lett å få et «klistremerke» bare fordi du er modell, som om andre allerede vet hvem du er før du engang har åpnet munnen. Mange tenker at modeller er overlegne, egoistiske eller lette å utnytte. Dette kunne ikke vært lenger fra sannheten.

Modeller har alle sin egen unike utstråling, preget av takknemlighet, hardt arbeid og godhet. Det er noen av de mest forståelsesfulle menneskene jeg har møtt — kreative sjeler som uttrykker seg gjennom kropp og blikk, og som heier på hverandre. De som jubler høyest når du nailer et bilde, er jentene bak kameraet som er booket til akkurat samme jobb som deg.

Så finnes det også utfordringer innenfra bransjen. Jeg har heldigvis ikke opplevd mye negativt, men det eksisterer. Fordommer mot kropper, mot personligheter, mot ting du ikke kan endre på. Heldigvis jobbet jeg lenge med å stå støtt i meg selv før jeg gikk inn i bransjen, men for yngre jenter kan dette være tøft.

Jeg har hørt mange skrekkhistorier, og man lærer fort at den viktigste stemmen du har, er din egen. Folk kan mene hva de vil om deg, kroppen din eller valgene dine — men hva så? Så lenge du er lykkelig, spiller det ingen rolle hva andre tenker. For de som vanligvis har fordommer mot deg, er de som ikke tørr gå den samme veien. Du vil mest sannsynlig aldri få slikt fra noen som har klatret den samme stigen! Dette er jo selvfølgelig et mindset man må jobbe litt for, og jeg skal selvfølgelig dele mine triks og tips snarest! 

Så løft haka, vakre deg. Du er perfekt akkurat som du er!

Fotograf: Bjørn Sagen

Jeg ser tilbake på reisen min som modell med enorm takknemlighet, og jeg kjenner at motivasjonen for fremtiden bare vokser. Jeg gleder meg til å fortsette å utvikle meg, gå inn i nye karakterer og bruke følelsene mine til å skape kunst. Det kan kanskje høres litt rart ut for noen, men for meg er dette en indre flamme — noe jeg har elsket helt siden jeg var liten.

Jeg gleder meg spesielt til reisen videre i Miss Norway og alle de fine øyeblikkene som venter. Selv om vi fortsatt bare er i starten, har jeg allerede fått oppleve så mye gøy og merker at jeg utvikler meg for hver uke som går. For min indre flamme brenner for Miss Norway. 

Jeg håper virkelig dette innlegget ga deg et innblikk i hvorfor jeg valgte å bli modell,
Tusen takk for at du følger reisen min og blir bedre kjent med meg!

Fotograf: Luciana Lorizzo
Sminke og hår: Alisia Adam
Stylist: Elena Nocciolini

Krediteringsliste: Remse med bilder
(Fra venstre)
Bilde 1 - Fotograf: Donna Ioanna
Bilde 2, øverst - Foto: privat 
Bilde 3, nederst - Fotograf: LianFilm
Bilde 4 - Fotograf: Luciana Lorizzo, Sminke og hår: Alisia Adam, Stylist: Elena Nocciolini
Bilde 5 - Fotograf: LianFilm, Sminke og hår: Khawla, Stylist: Masoumeh Re
Bilde 6 - Fotograf: Ida Ottersen 
Bilde 7 - Fotograf: Kutylowskano, Sminkør: Angie makeup
Bilde 8 - Fotograf: Enrico Cencini, Sminke og hår; Alisia Adam, Stylist: Dimitrii Samoilov
Bilde 9 - Foto: Privat. Sminke, hår og stylist: Elisabeth Husvik
Bilde 10 - Foto: Privat 

Du er Velkommen! 

Ønsker du å hjelpe og støtte meg videre på min reise mot Miss Norway 2026?
Eller ønsker du et samarbeid?

Ta gjerne kontakt for en hyggelig prat!

Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: Isabelle.francesca
Tiktok: IsabelleDahle
Snapchat: Isabelle.dahle
Facebook: Min reise mot Miss Norway 2026!

Tenkte jeg skulle starte dette nye kapittelet med en kort introduksjon. Therese heter jeg, er 26 år og kommer fra den lille byen Skien i Telemark.

De siste tre årene har jeg bodd i Australia, og har før dette vært ute å reist siden jeg var ferdig på videregående. I Australia jobber jeg som modell samtidig som jeg dette året studerer språk.

Jeg er utrolig reiselysten og nysgjerrig  - alltid på jakt etter nye opplevelser og prøver å gjøre alt jeg kan for å oppleve mest mulig på den korte tiden vi er her. På fritiden er jeg aktiv med mye innenfor helse - trening, meditasjon, yoga og alt som hører til en aktiv livsstil. 

Helt siden jeg var ung har jeg blitt inspirert av mennesker som bruker stemmen sin til å utgjøre en forskjell. 
Jeg har fulgt med på både Miss Norway og andre utenlandske missekonkurranser i flere år, så dette er noe jeg gleder meg veldig til å være en del av.

Miss Norway er en skjønnhetskonkurranse, men det handler om mye mer enn det å ha et pent ansikt. Det er måten du bærer deg selv på, hvordan du prater for deg, hvilke prosjekter du brenner for og hvordan du kan være med på å inspirere andre.

Jeg gleder meg veldig til tiden fremover og tror dette blir er lærerik reise. Håper du vil følge meg og min opplevelse med å være deltager i Miss Norway. Det blir gøy å dele både oppturer og nedturer - og alt som følger med!

God søndag, alle sammen :D 

Det stemmer! I'm back. Etter 3 år, var det litt på tide med å komme tilbake til dette. Ettersom at flere har faktisk hatt det spørsmålet "når tenker du å melde deg på igjen?" Så her er jeg, jeg er en av de som ble trekt ute videre i konkurransen. 

Kan ikke tro at det faktisk har gått 3 år! Gleder meg til å dele med dere hva som har skjedd i løpet av 3 år, hva jeg har drevet med og hva jeg holder meg opptatt med den dag i dag.

Jeg har vært hos familien min, og er på vei tilbake der jeg bor nå. Mer detaljer kommer etterhvert, så spenn dere fast så får dere vite mer om hva som er på vei. ^^

Sitter å smiler mens jeg skriver dette innlegget. Er utrolig glad for å endelig være tilbake, og så takknemlig at jeg er med videre i trekningen av Miss Universe Norway.

Setter pris på all støtte jeg kommer til å få fra dere alle! <3 

Følg meg på sosiale medier, så får dere muligheten til å få med dere masse: 

https://www.facebook.com/Donjeta-Deli-100433771367045/?modal=admin_todo_tour 

https://www.instagram.com/donjetadeli/ 

Ha en fin dag videre!

 Hei!

En ting som ble tydelig da vi fikk se bildene fra missekurset forrige helg, var at trening definitivt gir resultater! Både når det gjelder stussen (har fulgt et skikkelig treningsprogram den siste tiden), og når det gjelder showwalk! Altså er det ikke bare rumpetrening som lønner seg - men trening generelt. Etter et par runder nedover "catwalken" med oppfølging fra Martine Rødseth (Miss Norway 2015), innså jeg at det var mye som måtte på plass. Derfor har jeg de siste to dagene tuslet rundt med stiletthæler i huset. Øving gjør jo tross alt mester! Miss Norway er uten tvil hardt arbeid, og jeg har virkelig tenkt å legge sjelen i det!  

Foto av Knut Yrvin

Ellers var det utrolig trivelig i Oslo! De andre deltakerne var hyggelige og ikke minst inspirerende. Flotte jenter vil jeg si! Ble veldig godt kjent med Camilla Devik, og forhåpentligvis skal vi få til et presseoppslag sammen! Det hadde vært utrolig kjekt. Hun er uten tvil min nye "girl crush", hehe.

Foto: Knut Yrvin

For flere bilder av forrige helgs missekurs, følg meg på instagram: @jenforfang

- Jennifer Maria Forfang