Hei!

Mitt navn er Camilla Mecifi-Solheim og jeg er 21 år gammel. Jeg er født i Oslo, men har vokst opp en del av barndommen min i Algerie. Jeg er halvt norsk og halvt algerisk. 




Språk

Jeg er glad i å bli kjent med nye mennesker, og jeg liker å lære meg språk. 
For meg er kommunikasjon viktig, spesielt når man kan kommunisere med folk fra andre land med et annet språk og en annen kultur. 
Jeg kan 4 språk: Norsk, Arabisk, Fransk og Engelsk. 
Søsteren min har bodd ett år i Spania og lærte seg fort spansk! Dette er noe som inspirerer meg, til å lære spansk en eller annen gang i fremtiden. 

Dyr
Dyr er noe av det beste jeg vet! Det er alltid spennende og gøy å være sammen med dem. 
Ri på en hest, leke med en hund eller det å se et helt nytt dyr som jeg aldri har sett før! 
Jeg ønsker meg en hund, noe jeg ikke har tid til nå, men som jeg kommer til å ha litt senere. Jeg blir derfor veldig glad av å møte dyrene til venner og familie. Jeg liker også å ta meg en tur til dyreparken eller å besøke en gård fullt av forskjellige dyr. 

Reise

Det å reise har sin egen glede, jeg har reist mange forskjellige steder helt siden jeg var et lite barn. 
Når man besøker forskjellige land får man sjansen til å møte nye folk med andre kulturer og tradisjoner. Smake på annerledes mat og se forskjellige steder enn det man er vant til.
Noe annet som er helt fantastisk for meg er å reise rundt i Norge. Jeg kan huske at jeg og familien min brukte å reise med bil fra Oslo, helt oppe til Trøndelag, der bestemor bor.
Alt dette og masse annet, er det som er spennende og som gir gode minner for livet.
I fjor var jeg 4 måneder i Spania hos mamma, og håper at det snart blir trygt å reise igjen til nye spennende plasser.

Noen av mine reisemål er: Maldivene (for Spa), Italia (for GOD mat) og New York (for shopping)

Sminke
Sist men ikke minst.. Sminke og alt annet som har med "Beauty" å gjøre er noe jeg alltid har vært interessert i.
Som barn brukte jeg å tegne og male veldig mye. Men etter å ha blitt litt eldre føler jeg at sminke gir meg akkurat den samme glede følelsen, som det å sitte å tegne. Jeg lager derfor sminke videoer på Youtube i fritiden min, hvor jeg deler makeup tips med andre.

Følg meg gjerne på Instagram:https://www.instagram.com/millamcf/
Hvis du vil samarbeide med meg, ta gjerne kontakt på min e-mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

 

Hei alle sammen.

Vi fleste har vel hørt om veske oppstyret de siste ukene, og vi fleste rister vel på hodet av tanken.
Dere må nok tenke hvor alt dette kom fra, og hvem som startet dette sirkuset?
Alt dette startet i Sandefjord for noen uker tilbake, i min hjemby. Jeg så to bekjente venner av meg på NRK, når jeg leste denne saken første gang. Men det verste var, at jeg ikke ble sjokkert. Jeg er vant til at jenter i byen, har dyre "shoppe vaner".

Jeg blir veldig trist av tanken, at det er jenter i min hjemby som føler så stort press på å bli godtatt.
Vi kan takke oss selv, for dette er ett så stort sosialt problem, at det må flere til enn 30 jenter. Jeg trur dette har en sammenheng med så mye annet, enn bare vesker. Det er hele livsstilen. Jenter som bor i fine hus og spiser ute hver helg. Det er mange som ønsker å være dem, og jeg forstår dem veldig godt. Hvem vil vel ikke unne seg en god matbit ute i helgene. Jeg hadde ikke hatt noe i mot det. Vi kan faktisk gå helt ned til åttende klasse den dag i dag, og vi vil se merkevesker henge dinglende på skuldrene til jenter på 13 år. Når jeg var 13, altså fem år tilbake. Da hadde jeg en Bergans ransel, som jeg hadde brukt siden 4 klasse. Den var faktisk veldig praktisk..

Er ikke denne tiden over? Vi lever i 2015, også noe som vi yngre kan kalle for yolo-generasjonen. Vi er en generasjon som skal oppnå det uendelige. Forstå meg rett, mål er kjempe fint å ha. Men det er lov til å være realistiske, og sette en grense. Å få en veske til ni tusen kroner, er ikke et realistisk mål for unge jenter. Skal jeg fortelle deg hvorfor? For flesteparten har egentlig ikke råd til det. Dette vil jeg se på som selvrealisering. Selvrealisering er det som kommer til sist i Maslows behovpyramide. I stede for å "investere" i vesker, som ikke har noe betydning. Invester pengene dine til bil og bil lappen, depositum til leilighet, egenkapital når du skal satse større, eller kanskje bare telefonregningen din. 

Jeg bryr meg ikke om veska de, jeg bryr meg om hvem du er.

●Peace out●

Hallo.

I dag har jeg gjort noe jeg har vurdert lenge, men aldri fått gjort før nå.
Jeg har meldt meg på som frivillig i besøkstjenesten for Røde Kors. Jeg har alltid hatt god sans for Røde Kors, og hva de står for.

Å være i besøkstjenesten vil si å være der for hverandre, og hjelpe mennesker som føler seg alene. 
Vi alle har følt oss alene ett punkt i livet, der du kanskje tenker: jeg skulle ønske jeg kunne snakket med noen, eller bare ha noen som bryr seg om meg. Det er akkurat dette besøkstjenesten gjør, vi fyller ut tomrommet hos mennesker som føler seg alene. Mann, kvinne, gammel eller ung, så er vi der for DERE. Som Røde Kors selv sier, den beste medisinen for et menneske er et annet menneske.

Som frivillig i Røde Kors krever det et viss engasjement. Jeg mener dette er noe man må legge sjela si i, hvis du er interessert i å gjøre en forskjell. Jeg utfordrer alle som er interessert i å gjøre en forskjell, å melde dere på som frivillig. Dere har uendelige valg å velge mellom, innenfor hva dere vil jobbe med som frivillig.

Vi må alle starte et sted, for å gjøre en forskjell.

Vi Blogges.

Siste helgen i august så var vi finalistene på Beauty Camp på Hvaler. Her lærte vi oss finaleshowet fra punkt og prikke. Vi ble koreografert av to flinke trenere: Miss Universe Norway 2012 -Sara Nicole Andersen og Klara Szalai Ørbæk. Klara har en litt spesiell livshistore, hun har nemlig danset ballett verden rundt!! Hun er en utrolig inspirerende dame på alle mulige måter. Jeg er glad jeg ble kjent med henne! 

Vi trente på finaleshowet fra morgen til kveld, og jeg skal ikke legge sjul på at det er litt hardt å øve på høye heler i flere timer uten mat og drikke- men når vi virkelig begynte å gå tom for energi så backet vi hverandre opp med applaus og heiarop! Det var utrolig morsomt.. Selv om dette er en konkurranse så har vi jentene skapt et nært bånd oss i mellom. Vi er en fantastisk gjeng med så forskjellige personligheter og historier. MEN denne helgen var bare en liten smakebit på hva som egentlig venter oss i den internasjonale konkurransen i Moskva. Jeg føler virkelig at jeg kan henge med på det nivået. Jeg var fornøyd med showwalken min, og fikk mye positiv skryt som jeg kan ta med meg videre. Til tross for det, så øver jeg fortsatt hjemme foran speilet ;) Man kan aldri bli for god! 

En liten filmsnutt av helgens trening på show walk.