fbpx

Hvorfor jeg valgte å ha fred i verden som et av mine hjertesaker

Jeg er norsk, men jeg er også bosnisk. Som nevnt tidligere kom foreldrene mine til Norge som flyktninger. Jeg har bodd i Norge hele livet mitt, men røttene mine er fra Bosnia og Hercegovina.

Foreldre mine kom til Norge i 1992 og i 1993 som flyktninger. Her fikk de bo på asylmottak, med andre bosniere som også var på flykt. Og her møtes foreldrene mine og giftet seg og fikk meg og tvillingsøstera min.

Krigen i Bosnia og Hercegovina startet i april 1992 og varte til november 1995. Krigen dreide seg om kontroll over republikken Bosnia og Hercegovina, da den jugoslaviske staten gikk i oppløsning.

Krigen var den største væpnede konflikten i Europa etter andre verdenskrig, og det regnes med rundt 100 000 drepte. Over 40 000 ble voldtatt og ca. 1,8 millioner mennesker flyktet fra sine hjem som følge av krigen. En av de mest kjente hendelser fra Bosnia-krigen er Srebrenica-massakren i Juli 1995 da rundt 8 000 bosniere ble drept av serbiske militærstyrker.

Faren min på den tiden var bare 26 år gammel. Han ble holdt som en fange av serbiske soldater (fordi han var bosnisk), hvor han ble slått og fikk ikke mat.

Mens moren min var i en flyktningleir med min bestemor, hennes søster, tantebarna, onkelen og bestefaren min.

Det gikk dager hvor begge foreldrene mine hadde ikke mat å spise, hadde ikke et sted å sove, og levde i frykt om å bli drept av serberne. Hjemmene deres var ødelagt, og det hadde mistet alt.

Bosniske kvinner som bærer sine eiendeler flykter fra Jajce, Bosnia-Hercegovina 31. oktober 1992. Fotograf Riada Asimovic Akyol

 En FNs fredsbevarer fra Norge holder hjelmen sin når et  transportfly lander på Sarajevo lufthavn sommeren 1992. Fotograf: Mikhail Evstafiev

Hodeskalle til et offer for massakren i Srebrenica i juli 1995. Utmattet massegrav utenfor landsbyen Potocari, Bosnia-Hercegovina. Juli 2007. Fotograf: Adam Jones

Jeg vet om en sann historie om en kvinne som var bosnisk og var på flukt på den tiden. Hun hadde en nyfødt baby. Babyen gren og slutte ikke å grine fordi den var sulten og moren hadde ikke mat til å gi babyen. Så kom en serbisk soldat og tok baby fra henne og sa at han skulle få henne til å slutte å grine. Han kom tilbake noen minutter og ga baby til moren igjen. Og sa «sånt nå vil den ikke grine mer.» Han hadde drept en uskyldig baby og ga den til moren.

Dette er kun enn av flere sanne historier som har skjedd på den tiden. Og gjennom årene mine har jeg hørt så mange forferdelig historier. Jeg forstår ikke hvordan noen folk i verden kan være så slemme. Og alle disse historiene fikk meg til å tenke «Jeg vil ikke at flere mennesker skal oppleve det foreldre mine gjorde. Jeg vill få slutt på krigen. Jeg vil leve i et samfunn hvor alle er tygge. Hvor det ikke er bombing, skyting osv Jeg vil ha fred i verden!» Derfor valgte jeg å ha fred i verden som et av mine hjertesaker.

Srebrenica minneseremoni. Juni 2007. Fotograf: Adam Jones

 

Gravene til ofrene for massakren i Srebrenica i 1995. Fotograf: Michael Büker.

I dag er det fred i Bosnia og Hecegovina. I dag lever man ikke med den samme frykten lenger. Bosniere og serbere uttrykker kjærlighet og samhold med hverandre sammen med de andre balkanske landene over internett og i samfunnet.

Jeg har blitt oppvokst i et bosnisk hjem, men jeg hater ikke serberne. Jeg mener at alle serbere er ikke beby-mordere. Og alle bosniere som var aktive i krigen var ikke uskyldige i disse grusomme og umenneskelige handlingene. Og alle kroatene er ikke uskyldige eller skyldige i krigshandlingene som skjedde under den krigen.

Jeg syns at i dagens samfunn er ungdommer annerledes fra hva de var i 1992, altså at de tenker annerledes. De lærer av fortiden og viderefører samhold, medfølelse og forståelse for andres kultur. Jeg mener at om man fører hat fra generasjon til generasjon fører det bare til nye kriger og konflikter i verden.

Derfor syns jeg også at det viktig at vi som medmennesker på jorda tar hånd om og hjelper alle som er i nød og er på flykt får at de også skal få et bedre liv. En ny sjanse og ett trygt samfunn de kan bli en del av. Med deling av kultur og språk og med nestekjærlighet vet jeg vi få det til!

Her er det noen bilder av familien min

 

Foreldrene mine i 1995 da de begynte å date i Norge

Meg og tvillingsøstra mi når vi var små

 

Vil du samarbeide med meg kontakt meg på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Facebook: https://www.facebook.com/Atika-Hegic-my-journey-on-Miss-Norway-2020-104256687789461/

Instagram: https://www.instagram.com/atikahegic/ 

De fortjener også en god påske!
Radio en gang til
 

Kommentarer

Already Registered? Login Here
Ingen kommentarer
Påmelding for 2021

Påmelding til Miss Norway 2020 er avsluttet, og vi har nå satt igang påmelding til 2021. Vi har løpende uttak, og de som blir tatt ut får beskjed på e-post etter at finalen i 2020 er avholdt på sommeren.

Beste hilsener fra Helene Abildsnes, Miss Norway 2019

Logg inn

Meld deg på