Du vet når du sitter på flyet hjem og tanken treffer deg inn at du skal faktisk tilbake til hverdagen igjen? Det er da alle nerver i kroppen min hinter om at de vil egentlig bare sette seg på neste fly, til etter eller annet sted i verden, med en eneste gang. Jeg antar at det bare er en av ulempene med å reise mye. 

FOTO: NATASHA SMITH

I USA fikk jeg ikke bare nyte på ferielivet, men jeg skjønte fort at siden jeg skulle være borte i en måned måtte jeg få gjort litt misse-arbeid også. Jeg blir så mektig imponert av hva de andre jentene har klart i løpet av ferien, og ikke minst hvor mye de har utviklet seg! 

Derfor bestemte jeg å ta saken i min egen hånd i Florida, og ble etterspurt flere photoshooter av ulike fotografer. Det var spesielt en fotograf som virkelig tok interessen min, og det var Natasha Smith. Ikke bare var det kult at det var en jente som stod for bildene, men hun er faktisk en av de aller beste i hele staten. Og hvor kult er det ikke at jeg fikk ta bilder med henne? 

FOTO: NATASHA SMITH

Bildene ble dødskule og jeg anbefaler virkelig at dere tar en titt innom Facebooksiden hennes >HER<. For de som lurer på nettsiden hennes eller ligger den >HER<.  Det kvinnemennesket der er virkelig helt fantastisk! Vi ville gjøre en naturlig shoot i og med det er de bildene som oftest er de beste, så jeg kom nesten helt sminkefri. Og som dere ser, så kunne jeg ikke vært mer fornøyd. 

Jeg var også så heldig at jeg fikk lov til å jobbe frivillig for Give Kids the World Villagen i Orlando. Give Kids The World ble startet opp i 1989 av Henri Landwirth, en hotelleier og overlevende av Holocaust, som fikk et ønske av en liten jente med leukemi om å besøke attraksjonsparkene i Florida. Dette ville han selvfølgelig innfri, men de kom aldri så langt da jenta døde en kort tid etter. Det var da han bestemte at det aldri skulle gjenta seg, og bygde deretter en stor landsby med 144 hus hvor familiene kunne bo under oppholdet. Prosjektet har hatt over 138,000 besøkende familier siden den tid, fra alle de 50 statene i USA og 75 forskjellige land. Med andre ord, noe helt fantastisk å få være en del av. 

Men med så mange familier, så er det en selvfølge at hjelpen ikke kommer kun fra de ansatte. Her er det alle slags mulige sponsorer (Disney Land, Walmart m.m), og ønskeorganisasjoner som hjelper til - og for ikke snakke om de frivillige. Jeg skjønte med en gang at her ville jeg jobbe, og med et så enkelt system å sette seg inn i var ikke det vanskelig heller. 

Jeg fikk avtalt en tid å komme, og ble med på en tour rundt den svære villaen. Deretter fikk jeg en forespørsel om hvor jeg kunne tenkt meg å jobbe, og valget falt med en gang på slottet. Jeg kjente med en gang en øyeblikkelig fred når jeg gikk inn her, det var liksom noe med hele stemningen. Den rolige musikken som spilte der, designet i hele bygningen og ikke minst stjernene som var hengt på veggen. Hvert barn fikk hver sin magiske stjerne under oppholdet, som de hengte opp på veggen og fikk selvfølgelig tilbudet om å komme tilbake for å se på den etterpå. Det var over 100,000 stjerner på veggen, med andre ord: Helt magisk. 

Jeg kunne selvfølgelig ikke unngå med å se i gjesteboka som lå åpen på bordet. Det var virkelig en spesiell opplevelse for meg, som er vandt med å være helt frisk, vite at familien og venner er friske hjemme i Norge. Jeg begynte å lese igjennom det som ble skrevet av foreldre med barn som står ovenfor helt utenkelige situasjoner, og det rare med det var at de virket takknemlige for alt. Det var ingen tårer i boken, bare håp.

Tusen, tusen takk for at jeg fikk den ære av å jobbe her. Et fantastisk prosjekt som jeg håper vi en dag kan få her i Norge.