I dag var jeg hos frisøren å fikk stylet håret i 1920-talls fingerbølger. Fingerbølger fikk navnet fra teknikken de brukte på 1920-tallet.
Det går bokstavelig talt ut på det, det høres ut som, man bruker kam og fingre (du kan også bruke krølljern, men vi gjorde det på den gode, gammeldagse måten) til å lage pent formede bølger i håret.
På 1920 tallet startet kvinner å klippe håret kortere, så kort at det var en del folk som var imot det, motstanderne av den korte klippen mente at det gjorde skillene mellom femininitet og maskulinitet mindre, og på grunn av dette ble det et symbol på kvinners frihet, rettigheter og muligheter.
På samme måte ønsker jeg å bevise at man kan ha kort hår, og fremdeles være vakker og feminin.
Jeg tror grunnen til at jeg føler meg så knyttet til 1920-tallet er fordi jeg passer den tidens skjønnhetsidealer. Null former, babyansikt og kort hår.
Noe som er helt greit, alle passer ett eller annet skjønnhetsidealet som en gang var ideelt å være.
Greia med skjønnhet er at det er dynamisk, det er alltid under forandring.
Mangfold er viktig, å kunne se seg selv representert er viktig, Og det er der du kommer inn i bildet.
Hva opplever du som vakkert? Føler du deg representert i filmer, blader, moteshow osv?
En av mine forbilder er Madeline Stuart. Hun er en australsk modell, hun er vakker, sterk, modig... og hun har Downs syndrom. Hun ga ikke opp på drømmen sin, selv om folk fortalte henne at hun ikke kunne. Nå er hun den første, berømte supermodellen med Downs syndrom der ute.
Jeg håper skjønnhetsindustrien tar imot flere folk som Madeline, vi trenger det. Flere som meg, deg og Madeline.
Dersom DU eller noen du kjenner ønsker å samarbeide med meg send meg gjerne en email på: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Ta også gjerne en titt gjennom facebook siden min: https://www.facebook.com/MissNorwayElida2020/
Håper å høre fra deg!