(Foto: Halvor Tandberg)
I dag la NOAH ut en video på Instagram, hvor de snakket om hvordan straffene ved dyremishandling nå blir tatt opp i Stortinget.
I dag er straffen ved dyremishandling opp til 3 år i fengsel. Dette er en straff som mange mener er altfor lav, spesielt da hærverk eller skadeverk kan føre til en fengselsstraff på opptil 6 år.
Jeg personlig syntes at dyremishandling straff er altfor lav, spesielt når man ser at skade på ting regnes som verre i straffesystemet.
Jeg er helt enig i at hærverk/skadeverk ikke er greit, og bør straffe. I noen tilfeller er nok 6 år helt på sin plass. Men problemet er at skader på dyr kun fører til max 3 år i fengsel. Dyr har følelser, det har ikke ting.
Dette at dyremishandling har en for lav straff, har mange ment i flere år. Jeg er derfor veldig spent på å se hva Stortinget bestemmer. For det var som det ble sagt i NOAH sin video, så prioriterer politiet ut fra straffesystemet. Så ved en strengere straff ved dyremishandling, vil også politiet prioritere disse sakene mer. Noe som igjen vil føre til et bedre rettssystem for dyr, og forhåpentligvis øke dyrevelferden.
Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Ikke nøl med å ta kontakt på mail Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., eller på Instagram andrea_n_farias.




Skolegang: Utdanning spiller en sentral rolle i å stabilisere befolkningsveksten. Når jenter og kvinner får tilgang til utdanning, oppnår de økt kunnskap og ferdigheter, og blir bedre i stand til å ta informerte beslutninger om familieplanlegging. Utdanning gir også muligheter for yrkesdeltakelse og økonomisk uavhengighet, noe som reduserer presset på store familier.
Derfor bør tiltak for å fremme skolegang, spesielt for jenter, være en prioritet. Dette kan omfatte å bygge flere skoler, tilby økonomisk støtte eller stipender til familier som sender barna sine på skolen, og utvikle bevissthetsprogrammer om fordelene ved utdanning. Samtidig gir utdannelsen grunnprinsipp for å skape arbeidsplasser, som videre fører til at landet automatisk kommer til å få kraftig økonomisk vekst. Når et land får økonomisk vekst, er det lettere å få flere ut av fattigdom.
Familieplanlegging og mindre barn: En viktig tilnærming for å stabilisere befolkningsveksten er å fremme familieplanlegging og tilgjengelighet av prevensjonsmidler. Når mennesker har tilgang til prevensjon og informasjon om reproduktiv helse, kan de ta valg som er i tråd med deres ønsker og ressurser. Dette inkluderer muligheten til å bestemme når og hvor mange barn de ønsker å ha.
Helsefremmende programmer og helsetjenester bør være tilgjengelige, inkludert prevensjonsveiledning, helsetilsyn for gravide og barnehelse. Kulturelle og sosiale barrierer som kan hindre tilgangen til familieplanlegging, bør også adresseres gjennom opplysning og bevissthet.
Skolegang: Økt tilgang til utdanning, spesielt for jenter og kvinner, er avgjørende for å redusere befolkningsveksten. Når jenter får tilgang til utdanning, har de større muligheter til å utvikle seg, bli økonomisk uavhengige og ta informerte beslutninger om egen reproduktiv helse.
Ifølge UNESCO gikk antall barn som ikke gikk på skole, ned fra 402 millioner i 2000 til 258 millioner i 2018. Denne økningen i skolegang har sammenfalt med lavere fødselsrater og en gradvis avmatning i befolkningsveksten.
Antall barn: Reduksjon av antall barn per kvinne er også avgjørende for å stabilisere befolkningsveksten. Når kvinner får tilgang til helsetjenester, prevensjon og familieplanlegging, har de muligheten til å ta mer bevisste valg om størrelsen på familien sin.
Statistikk: Ifølge FNs befolkningsprognoser har den gjennomsnittlige globale fødselsraten gått ned fra 3,2 barn per kvinne i 1990 til 2,5 barn per kvinne i 2019. Imidlertid er det regionale forskjeller, og enkelte områder, spesielt i Afrika sør for Sahara, opplever fortsatt høy fødselsrate.
For å stabilisere befolkningsveksten mot 2100 er det viktig å fortsette innsatsen med å redusere fattigdom, fremme utdanning og styrke tilgangen til helsetjenester og familieplanlegging. En helhetlig tilnærming som tar hensyn til økonomisk utvikling, likestilling, utdanning og reproduktiv helse er nødvendig for å oppnå en bærekraftig fremtid. Selv om vi er godt på vei, har vi fortsatt en lang vei igjen å gå.Formålet med den fremtidsrettede demografiske modellen er å kunne holde jevnt antall mennesker på jorden,samtidig som at befolkningen lever lengre. Dette vil føre til en mer bærekraftig verden, hvor fattigdom og dødsrater, vil synke betraktelig, mens skolegang og økonomisk vekst gradvis vil øke.