Fotograf: Charlotte Marie Høivold

Mine smykker har stor variasjon. Er det noe jeg liker med smykker, så er det at de er av høy kvalitet eller kommer fra et kjent design merke. Dette gjelder både mine øredobber, armbånd og kjede med anheng.

Jeg er veldig glad i gull, og liker både hvitt og gult gull. Hvitt gull er ofte litt dyrere enn gult gull. En fellesnevner for smykker i gull er at de ikke korroderer. Korrosjon er noe som kan oppstå i metaller når det kommer i kontakt med vann, og blir synlig i form av rust eller irr. 

Her kan du se noen av mine smykker:

Fotograf: Charlotte Marie Høivold

Ønsker du å være min sponsor eller behøver du en modell, gjerne ta kontakt: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Jeg ble født i Oslo, ettersom jeg er førstefødt av foreldre som studerte i Oslo. Der bodde jeg frem til jeg var 3,5 år, noe som ga meg flere år med oppvekst i hovedstaden. På tross av at ingen andre i familien har østlandsdialekt, så ble dette dialekten jeg lærte meg. Da jeg var liten snakket jeg med kraftig østlands dialekt, med tykk L, trille R og hele pakken. Dette varte nok så lenge, frem til vi flyttet til Kristiansand for å komme nærmere familie, da begynte dialekten min å forsvinne litt etter litt. Men så stoppet det, og jeg ble sittende igjen med en "bokmåls dialekt" med Oslo kjennetrekk. 

Jeg endte da opp med å vokse opp som Kristiansander med Østlandsdialekt, på tross av at jeg ikke kjente noen andre med samme dialekt. Dette var ikke noe som brydde meg så veldig på den tiden, ettersom jeg likte å ha en unik dialekt iforhold til de rundt meg. Det var ikke før jeg ble eldre og møtte på nye folk, at dette skulle vise seg å ha en større betydning enn jeg hadde trodd. Noen barn dømte meg som en overfladisk stereotypisk Oslo jente, når sannheten var det splitt motsatte. Jeg fikk også stadig spørsmål om "hvor lenge er du på ferie her da? Hvordan trives du på sørlandet? Hvor bor du henn på denne ferien din?", folk tenkte jeg var turist i egen hjemby. Det var en spesiell følelse. Det gikk aldri veldig inn på meg, men det fikk meg alltid til å tenke. Hørte jeg virkelig til i Kristiansand? For til tider føltes det ikke sånn ut..

Jeg begynte å drømme om å en dag flytte tilbake til Oslo. Der kom jeg ikke til å skille meg ut på samme måten. Jeg følte alltid en liten tilhørighet til Oslo, ettersom det var der jeg var født og jeg snakket likt som alle andre som også var født der. Jeg savnet litt å kunne vite at jeg 100% hørte til en by.

Foto: Roger Myrland

Så kom tiden, muligheten kom for å flytte til Oslo. Jeg var så spent, for endelig skulle jeg bo ett sted hvor jeg uten tvil hørte hjemme. Da jeg var flyttet var det spennende en periode, men dette gikk raskt over. I Oslo fikk jeg helt motsatte spørsmål enn det jeg hadde fått i Kristiansand. "Hvilken bydel vokste du opp i? Hvilken skole var du russ på? Bor du enda hos foreldrene dine her i Oslo?" Igjen måtte jeg forklare dem hvor jeg kom fra, bare denne gangen var det enda mere forvirrende. "Ja jeg ble født og bor i Oslo, samt snakker jeg østlandsk, men jeg er Kristiansander altså!!". Jeg innså fort at ingen av disse tingene egentlig betydde noe, dialekten min definerte ikke hvor jeg kom fra. Dialekten min betydde like lite som den alltid hadde gjort, og jeg akseptere at den ikke definerte meg. 

Hele livet drømte jeg om å flytte tilbake til mitt andre hjemsted Oslo, bare for så å innse at jeg ikke hørte til på måten jeg alltid hadde trodd. Jeg innså at tilhørighet ikke er hvor hjem er eller burde være, men hvor man føler seg hjemme. Jeg er nok mindre bymenneske enn jeg trodde for noen år siden, og likte sørlands været bedre enn jeg trodde. I Kristiansand finner jeg familien min, venner og flott kjent natur. Det er akkurat sånn jeg liker det. Derfor har jeg omsider bestemt at jeg er stolt Kristiansander, som bor i Oslo. (På tross av hva jeg høres ut som)

Om du eller noen du kjenner kunne vært interessert i å jobbe med meg, eller vil vite mere om meg, ikke nøl med å sende meg en melding! Du kan sende meg en mail på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., eller på mine sosiale medier hvor jeg heter @LILLYSOEE  :)

Hei på deg! 

Hvordan har du det i dag? Legg gjerne igjen en kommentar ♥

ENDELIG! PODCAST, JUHUU!

I dag er podcasten jeg gjorde med IBD-Ida ute! 

IBD-Ida er et kjent fjes (og stemme) for oss i mage/tarm samfunnet. Ida står på, og jobber iherdig for at vi i Norge skal få et bedre tilbud for ordentlig hjelp og forståelse for oss som har tarmsykdommer. Ida vet hvordan det er å ha en tarmsykdom og alt det følger med. I hennes podcaster tar hun opp de litt "vanskelige og tabu belagte" temaene som følger med. Ikke minst hvor mye vi må kjempe for å bli hørt i helsevesnet. I dag er Norge veldig dyktig innen mage/tarm sykdommer, men vi vet også at det foreligger mange flere ukjente mage og tarm sykdommer. Dette burde bli prioritert. 

IBD-Ida er et forbilde for meg, råtøff dame som jeg er heldig å har med på å laget ♥

Hvis jeg går videre i Miss Norway og skal stille på scene og har en dårlig dag så har jeg en super smart backup plan som jeg råder deg til å høre, lytt på podcasten for å vite hva det er jeg kan skjule.

 
Hør podcasten her ↓
https://shows.acast.com/61afde368a38950013f899eb/episodes/e67-norges-vakreste-og-syk

I podcasten snakker vi om hvordan min reise som ulcerøs kolitt pasient har vært. Jeg startet min reise "uskyldig og forsiktig", diffuse magesmerter, dårlig mage, redusert almentilstand og det skumleste av alt vektnedgang. Man kan leve med magesmerter, dårlig mage og det å være dårlig i periodevis, men når man begynner å gå ned i vekt begynner det å bli illevarslende. Jeg har alltid vært en veldig slank dame, og aldri slitt noe særlig med selvbildet mitt. Jeg har rosacea (hudsykdom) som har vært sjenerende for meg, men den kan man skjule med sminke. Det kan man ikke med magen. Magen kan ikke skjules. Dog, sykdommen i seg selv er jo skjult. Det er ikke noe man ser. Man hører at "jeg har vondt i magen" men man ser ikke hvor vondt dette kan gjøre. 
Etter en god stund med magevondt, gikk jeg ned i vekt. En liten stund etter veknedgangen selvom jeg spiste vanlig ble jeg dårlig. En dag i mai kom jeg ikke ut av sengen. Min mor og samboer fikk meg hasteinnlagt på akutten, og her gikk det radig fort da jeg kom. Det var noe galt med meg. En uke på sykehuset satt de med fasiten, total ulcerøs kolitt moderat til alvorlig. Dette i seg selv betyr at hele tarmen er angrepet av sykdom. Alt fra tykktarmen og ned. Moderat til alvorlig betyr at man er et sted i sykdomsforløpet der man blir satt på medisinering med engang, og gjerne litt kraftig medisinering. Man får ikke tid til å prøve seg fem først. Går man med sykdommen ukontrollert over lengre tid vil tarmen bli såpass "brent" opp at man kan få utlagt tarm. Pose på magen, og i verste fall tarmkreft. 
Medisinene jeg fikk var kraftig og gjorde tarmen noe bedre, men bivirkningene jeg fikk var såpass store at de valgte å sette meg på noe som heter biologisk medisin. Dette er heller ingen lett kamp å ta. Det er mye prøver underveis som man må ta, ikke ha underliggende skjulte sykdommer. Dette er heller ingen mirakelkur, man kan gå ned i vekt/opp i vekt, miste hår, smerter i kroppen. Biologiske medisiner fungerte greit på magen, men bivirkningene igjen var store og vonde. Det vondeste for meg i denne perioden var vektøkning da jeg la på meg 20kg. Å jobbe og få disse kiloene ned igjen for å føle meg vel er ganske tøft og vanskelig. Jeg har ikke nådd målet enda selv etter 3 år, det målet jeg vil ha for å trives. Men nå har det seg slik at vekten min står stille og magen trives med vekten, og da ønsker ikke jeg å tulle med det. For magevondt og magesmerter er ikke noe godt.
I dag går jeg på medisiner for ulcerøs kolitt. 
Ulcerøs kolitt er arvelig, og dette ligger i familien. Min mormor hadde ulcerøs kolitt, dessverre da denne ble oppdaget var det forsent i sykdomsforløpet til å la seg behandles, det var allerede tarmkreft. Sykdommen tok fra meg min mormor for ca 2 år siden. Da jeg fortalte henne om sykdommen var hun til enorm støtte for meg, pårørende som også hadde samme sykdom. Hun beroliget meg mye, og sa at "pose på magen var ikke noe farlig vel" Det er ord jeg hører i dag, som gjør det ok hvis jeg engang må ha dette. 
 




Etter langtidssykdom så velger man sine kamper.

Jeg håper du hadde en god lytning! 

Er det noe du lurer på eller kjenner deg igjen så ta gjerne kontakt med IBD - Ida på facebook, eller legg igjen en kommentar her ↓ Jeg ønsker gjerne å høre fra deg som har chrons, UC eller irritert tarmsyndrom. 
Vi som er kronikere er ikke alene selvom det føles sånn, om du ikke har pårørende som har samme sykdom betyr ikke at du er alene. Vi er et stort samfunn, og selvom du er fremmed for meg så vil jeg alltid forstå hvor vondt du har det til tider. 

∼ Isabel ♥

Noe jeg syntes vi alle burde prate mer om er mobbing på skolen og generelt. Både nettmobbing og fysisk mobbing. Det må skje en drastisk forandring, og det bør skje fort. 

Jeg syntes at det har gått for langt med mobbing på skolen og nettmobbing. 

Jeg husker tilbake til da jeg gikk på barneskolen og ungdomskolen, og man ble mobbet for å ha feil farge på sekken, eller man ble mobbet fordi man fikk mensen for tidlig/for sent. Jeg sier ikke at det er greit eller at jeg forsvarer de som mobber, men de er barn og unge tenåringer og de forstår kanskje ikke bedre. Men det hjelper ikke. Om ikke de forstår bedre så har faktisk foreldrene til dette barnet et ansvar for å fortelle sine barn at dette ikke er greit. Fordi det setter så utrolig dype spor og det gjør mer skade enn man tror. Og jeg har fått høre av andre når jeg har diskutert dette temaet at "men de er jo bare barn, de vet jo ikke hva de sier engang". Jeg sier meg litt enig i den påstanden uten å forsvare handlingene. Men de som ofte er ofrene for mobbingen er jo også barn. Hadde jeg som voksen fått noen ufine kommentarer av et barn så hadde jeg ikke latt det gå inn på meg. Men det går inn på andre barn. 

Jeg syntes at skoler bør stramme kraftig inn på sin mobbepolicy. Det er allerede mange skoler som sier at de har nulltoleranse for mobbing, noe som er supert. Men da syntes jeg også at det bør følges opp og gjøres noe med når noen bryter reglene som er satt for en grunn. Det gjelder uansett hvem som bryter de, tilogmed om lærere bryter de. 

Det må være konsekvenser på plass til de som bryter reglene/de som mobber, og trøst og hjelp til de som blir mobbet. Jeg mener også at alle lærere bør ha en samtale med hver sin klasse om hva mobbing gjør og hva som gjør at ord og handlinger blir definert som mobbing. Jeg syntes også at støtteapparatet til de som opplever mobbing bør bli bedre. Med det mener jeg at om et barn er så tøffe og modige at de tør å gå til sin lærer eller rektor og forteller at det blir mobbet, eller forteller om en ubehagelig opplevelse med andre elever skal dette taes på alvor og alle parter involvert skal prates med for å komme til bunns. 

Jeg mener at man skal kunne prate med hverandre og komme med kritikk, men det er en stor forskjell på mobbing og kritikk. 

Vi må bli snillere mot hverandre. Det er ingen (som jeg har hørt om) som har vunnet på å være slem og ekkel mot andre mennesker. 

i dette innlegget skal dere få bli enda litt bedre kjent med meg, og jeg deler bildene mine til semifinalen. 

Jeg er fra Valdres opprinnelig, altså jeg er født og oppvokst men har bosatt meg i Råde som ligger i Østfold, Viken. Jeg er født i August 2001, som gjør meg 21 år gammel. 

På videregående gikk jeg på Tomb Videregående Landbruksskole som ligger i Råde, og der jeg gikk jeg hest og hovslager linjen. Jeg var ferdig på videregående i 2022 og nå jobber jeg som bartender på en pub i Moss. Men jeg kunne tenke meg å studere psykiatri eller Paramedic/ambulansemedarbeider. Men akkurat nå vil jeg fokusere på å være en god mamma, så jeg vil vente med studiene til min datter er litt eldre slik at hun er mer selvstendig, og slik at det blir mindre for min del å tenke på. 

Jeg er som nevnt fra Valdres, og en ekstra fin ting med Valdres er naturen, fjellene og ikke minst alle de fine tingene en kan finne på der. Og det Valdres er mest kjent for er dialekten sin som ble kåret til Norges fineste dialekt i 2005, og det er ett veldig populært sted å feriere på, både med bobil, campingvogn og hytte. Også sist men ikke minst, så er det rakfisken. Og en gang i året holdes det en stor festival som heter "Rakfiskfestivalen".

Det jeg brenner for som også er min hjertesak er mobbing via nett og på skolen og jeg ønsker at dette skal stoppe. Jeg har skrevet ett eget blogginnlegg om min hjertesak som jeg virkelig håper dere alle vil lese, fordi det er ett så utrolig viktig tema som ikke blir tatt godt nok tak i. Jeg vet også at Telenor og Røde Kors har gått sammen om å lage en kampanje som heter "Bruk Hue". "Bruk Hue" er en skoleturné om digital mobbing som er utviklet av Røde Kors, Telenor, Medietilsynet og BarneVakten. Dette er virkelig noe jeg støtter fullt ut.

Fokuset mitt fremover mot finaleuttaket blir å skaffe sponsorer og jobbe med hjertesaken min. Jeg håper at jeg kan bidra til mest mulig positiv forandring, fordi dette er et ganske viktig tema.

nedenfor her kommer jeg til å legge ved mine bilder til semifinalen <3

Det dere ser av bilder nedenfor er da:

Cocktailkjoler

Fritidsantrekk

Idrettsantrekk inne og ute

Bikini

Portrett (bilde tatt av Erlend Iversen Skarsholt)

Hei,

Nå er jeg i så godt humør, fordi semifinale-fotoene mine er i boks. Jeg gleder meg til å dele dem med dere om et par dager! ⯑

(Foto privat)

I kveld vil jeg gi dere en utrolig god smoothiebowl-oppskrift:

(til 2 personer)

-2 kopper frossen mango

-1 kopp vann

-1 kopp frossen kirsebær

-1 scoop proteinpulver med sjokoladesmak

-1 ts hvetegress

-1 ts chlorella

Ha frukt, bær og vann i blenderen og kjør til alt er knust. Deretter, ha i de resterende ingrediensene, og blend til en jevn smoothie uten klumper. 

chiapudding:

-1 ss chiafrø

-1 1/2 dl kokosmelk

Blandes og settes i kjøleskap over natten.

-Fordel smoothien i to skåler. Ha i noen skjeer med chiapudding på siden. Pynt med oppskåren frukt, og nøtter/frø. Nyt!⯑

-Johanne❤️