Hello my friends.
Skriver et litt mer personlig innlegg enn jeg pleier i dag, såå be kind<3
Jeg skal begynne med å fortelle en liten historie fra et par dager siden. Mange fra Knarvik begynner kanskje å bli litt kjent med hvem jeg er etterhvert, for jeg ble gjenkjent da jeg gikk tur med hunden min. Synes forresten det er utrolig stas at folk begynner å huske meg. Det var et hyggelig par og vi sto og snakket litt om konkurransen. Plutselig sier hun ene at hun ikke kan skjønne at jeg tør å være med, på grunn av janteloven. Disse menneskene var kjempe hyggelige og støttet meg helt, men de var bekymret på mine vegne på grunn av tettstedet vi bor på. Et tettsted hvor rykter spres raskt og det å skille seg ut blir ikke alltid like godt tatt imot.
Dette er et tema jeg vet har blitt skrevet om i Miss Norway flere ganger før, men jeg velger likevel å ta det opp igjen.
Janteloven!
Du skal ikke tro du er noe. Du skal ikke tro du duger til noe. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
Jo! Jeg betyr noe. Jeg er stolt over meg selv og alt jeg allerede har klart i 2021. Jeg startet litt på bunnen etter å ha måtte slutte på både idrett, skole og jobb. Selvtilliten var lav og jeg følte jeg ikke hadde noe å jobbe mot, før jeg meldte meg på Miss Norway. Jeg har gjort så mye bare på tre måneder som jeg aldri hadde turt for bare et år siden. Jeg har gått fra å være den som liker å stå litt på siden til å bli et offentlig ansikt som folk plutselig kjenner igjen midt på fjellet. Det er skummelt og jeg er redd for hva andre egentlig tenker om meg, men jeg klarer å stå i det og fortsette.
Jeg har vokst opp i Knarvik, som nå har ca 5800 innbyggere. Hele barne- og ungdomsskolen har jeg gjort alt jeg kan for å passe inn. I så stor grad at jeg glemte å finne ut hvem jeg var selv. Men så begynte jeg på videregående i Bergen Sentrum, i en toppidrettsklasse. Plutselig var jeg i en klasse hvor alle hadde én felles ting. De fulgte alle sin egen drøm og prøvde ikke oppfylle kravene til noen andre enn seg selv! Jeg fikk nye venner som lærte meg så utrolig mye om meg selv og andre mennesker.
Det jeg satt igjen med etter videregående var at uansett hvor forskjellige man er, så klarer man å skape et fantastisk samarbeid dersom man viser respekt og glede for hverandre.
Bildene under er tatt med et års mellomrom. Det eneste som har endret seg er selvtilliten min. Og panneluggen da, hahah.
Foto: Hilde Medaas
Foto: Raymond Jocson
Jeg har gitt meg selv et løfte om at jeg skal alltid være glad på andres vegne dersom de lykkes. Om det så handler om at de har fått seg kjæreste, ny jobb eller skal ut og reise. Dessverre har ikke jeg fått opplevelsen av at alle prøver på det samme tilbake. Jeg har fått stygge blikk og hånlige kommentarer på min deltakelse, men jeg skal ikke lenger la andres egoisme stoppe meg i å leve mitt liv og følge mine drømmer.
Håper alle som leser dette kan ta en runde i seg selv og prøve å bli den beste versjonen av seg selv. For min livskvalitet har virkelig økt etter at jeg klarte å finne glede i andres suksess. Man må ikke bryte andre ned for å føle seg bedre, man får bedre effekt av å bygge andre opp, pluss noen ekstra vennskap på kjøpet.
Følg meg gjerne videre på mine sosial medier:
Instagram her
Facebook her
Ønsker du eller din bedrift et samarbeid med meg? Kontakt meg gjerne på mail; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., eller telefon; 41277621