Hei alle dere! 

For noen dager siden meldte jeg meg som frivillig på nettsiden til Kirkens Bymisjon. Det var egentlig bare et skjema som skulle fylles ut. Så det var ganske enkelt og greit. Og nå venter jeg bare på tilbakemelding.

Så på fredag bestemte jeg meg for å gå innom Kirkens Bymisjon i Fredrikstad sentrum. Jeg ønsket å snakke litt med de som jobbet der, å høre hva de trengte hjelp med. Og jeg må bare si, for noen fantastiske mennesker! Alle var så imøtekommende og snille.

Jeg fikk snakke med en flott dame, som informerte meg litt om de forskjellige prosjektene de holder på med. På toppen av kafeen de har i Fredrikstad sentrum, så har de et kult tilbud til folk som er nyankomne i Norge. Man kan nemlig som frivillig bli «veiviser» der man sosialiserer, praktiserer norsk, og har det gøy med nye mennesker! Det er jo et fantastisk tilbud både for de som er ny her i landet og folk som kanskje ikke har mange venner, eller som bare ønsker å stifte nye bekjentskap. Kirkens Bymisjon i Fredrikstad driver også Bryggekapellet. Der har man mulighet til å være bryggevakt. For de som ikke er kjent med det, er en bryggevakt frivillige som stiller opp på lørdagskvelder fra kl 22.00-02:00. Der deler de ut vafler og kaffe til forbipasserende. Jeg synes det høres kjempekoselig ut. Og håper seg jeg får muligheten til å bli en bryggevakt.

I mellomtiden mens jeg venter på tilbakemelding har jeg jo fortsatt muligheten til å gjøre en liten forskjell. Jeg bestemte meg for å hive meg på strikkedugnaden! Kirkens Bymisjon har strikkedugnaden #Oransjeskjerf. Hvor man har muligheten til å strikke skjerf og levere de inn til dem. 1.November henger de opp skjerfene som blir strikket i byer rundt om i landet. Og folk som enten fryser eller som ønsker å vise solidaritet med mennesker som opplever utenforskap kan ta skjerfene. All info om garn, oppskrift og selve dugnaden finner du på nettsiden til Kirkens bymisjon.

Husk at fristen for innlevering av skjerf er den 24. Oktober!!  

Jeg er veldig glad for at jeg dro innom. Jeg så med egne øyne hvor givende det er for de frivillige å hjelpe andre mennesker. Og jeg gleder meg ekstra mye til å få bidra. Selv har jeg kommet godt i gang med mitt første skjerf! Egentlig synes jeg strikking er veldig avslappende. Føler det er noe jeg burde gjøre mere av. Skal se om jeg klarer å få laget flere skjerf innen 24. Oktober. 

Bortsett fra strikking så har jeg ikke gjort så mye i helgen. I går var jeg på middag hos en venninne. Det var utrolig koselig. Hun hadde fikset livretten min sushi! Så vi brukte lørdagen på å hygge, mens mennene våre reiste på bortekamp. Jeg så selvfølgelig på kampen i dag. Og jeg er veldig glad FFK tok tre poeng! 

Jeg anbefaler alle å hive seg med på strikkedugnaden. I 2018 ble det strikket hele 15.000 skjerf! Jeg håper vi sammen klarer å slå det tallet i år. Og hvis flere ønsker å melde seg som frivillig, så bare følg linken https://kirkensbymisjon.no/bli-involvert/bli-frivillig/ .

Nå skal jeg bare strikke videre på skjerfet mitt. Blir nok tidlig kveld på meg i dag.

God kveld videre!

Dersom DU eller noen du kjenner ønsker å samarbeide med meg send meg gjerne en mail:Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Følg meg gjerne på facebook:Isabel Kemi, Miss Norway2020 deltaker 

God søndag, alle sammen :D 

Det stemmer! I'm back. Etter 3 år, var det litt på tide med å komme tilbake til dette. Ettersom at flere har faktisk hatt det spørsmålet "når tenker du å melde deg på igjen?" Så her er jeg, jeg er en av de som ble trekt ute videre i konkurransen. 

Kan ikke tro at det faktisk har gått 3 år! Gleder meg til å dele med dere hva som har skjedd i løpet av 3 år, hva jeg har drevet med og hva jeg holder meg opptatt med den dag i dag.

Jeg har vært hos familien min, og er på vei tilbake der jeg bor nå. Mer detaljer kommer etterhvert, så spenn dere fast så får dere vite mer om hva som er på vei. ^^

Sitter å smiler mens jeg skriver dette innlegget. Er utrolig glad for å endelig være tilbake, og så takknemlig at jeg er med videre i trekningen av Miss Universe Norway.

Setter pris på all støtte jeg kommer til å få fra dere alle! <3 

Følg meg på sosiale medier, så får dere muligheten til å få med dere masse: 

https://www.facebook.com/Donjeta-Deli-100433771367045/?modal=admin_todo_tour 

https://www.instagram.com/donjetadeli/ 

Ha en fin dag videre!

Fingerwaved hair

I dag var jeg hos frisøren å fikk stylet håret i 1920-talls fingerbølger. Fingerbølger fikk navnet fra teknikken de brukte på 1920-tallet.

Det går bokstavelig talt ut på det, det høres ut som, man bruker kam og fingre (du kan også bruke krølljern, men vi gjorde det på den gode, gammeldagse måten) til å lage pent formede bølger i håret. 

På 1920 tallet startet kvinner å klippe håret kortere, så kort at det var en del folk som var imot det, motstanderne av den korte klippen mente at det gjorde skillene mellom femininitet og maskulinitet mindre, og på grunn av dette ble det et symbol på kvinners frihet, rettigheter og muligheter. 

På samme måte ønsker jeg å bevise at man kan ha kort hår, og fremdeles være vakker og feminin. 

Jeg tror grunnen til at jeg føler meg så knyttet til 1920-tallet er fordi jeg passer den tidens skjønnhetsidealer. Null former, babyansikt og kort hår.

Noe som er helt greit, alle passer ett eller annet skjønnhetsidealet som en gang var ideelt å være. 

Greia med skjønnhet er at det er dynamisk, det er alltid under forandring. 

Mangfold er viktig, å kunne se seg selv representert er viktig, Og det er der du kommer inn i bildet. 

Hva opplever du som vakkert? Føler du deg representert i filmer, blader, moteshow osv? 

En av mine forbilder er Madeline Stuart. Hun er en australsk modell, hun er vakker, sterk, modig... og hun har Downs syndrom. Hun ga ikke opp på drømmen sin, selv om folk fortalte henne at hun ikke kunne. Nå er hun den første, berømte supermodellen med Downs syndrom der ute. 

Jeg håper skjønnhetsindustrien tar imot flere folk som Madeline, vi trenger det. Flere som meg, deg og Madeline.

Dersom DU eller noen du kjenner ønsker å samarbeide med meg send meg gjerne en email på: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Ta også gjerne en titt gjennom facebook siden min: https://www.facebook.com/MissNorwayElida2020/

Håper å høre fra deg!

Self love!!

I mine ungdomsår var jeg ganske usikker på meg selv. Jeg følte meg ikke vell i mitt eget skinn. I mitt forrige innlegg skrev jeg om mine hjertesaker, der jeg blant annet nevnte at vi burde lære mer om psykisk helse på skolen. Dette står meg så nært, for jeg vet så godt hvordan det er. Jeg vet så godt hvordan det er å ikke føle seg bra både innvendig og utvendig, samtidig. Det tok meg lang tid før jeg klatret opp, men jeg kom meg opp til slutt. Noen ganger falt jeg mens jeg klatret, andre ganger fortsatte jeg å klatre. Det livet jeg trodde skulle være livet, ble til en ond sirkel. Og som jeg følte meg alene. Jeg gjorde alt annet enn å fokusere på meg selv. Jeg klagde, men gjorde ikke noe med det. Energien min sank til et veldig lavt nivå. Alt virket veldig trist. 

1. Gjør deg selv en tjeneste å kom deg ut av giftige forhold, både vennskap og parforhold. Jeg var redd for å gjøre ting feil, for jeg visste alltid noen kom til å begynne å krangle med meg. Konfliktsky, det er det jeg er, eller var. Så jeg godtok alt. Absolutt alt. Jeg godtok å motta frekkhet, være enig og være stille. Stille som en mus var jeg. Turte ikke. Gadd ikke til slutt. Jeg vokste, ble sterkere og endelig begynte jeg å si min egen mening. Etter at folk mobbet meg om hvor teit jeg var fordi jeg begynte å blogge, eller da jenter i klassen min begynte å le av meg mens jeg holdt presentasjoner, åpnet øynene mine. Verden kan være grusom. Ungdomsskolen var ikke lett. Og jeg angrer så inderlig på at jeg ikke sa noe. Jeg lot dem tråkke på meg. Aldri la noen gjøre noe slikt med deg, aldri. Per dags dato syntes jeg det bare er morsomt at folk snakker. Jeg driver min greie, og jeg har alltid hatt store drømmer som jeg vil oppfylle med hardt arbeid. 

2. Slutt å si negative ting om deg selv. Du er akkurat som du er. Se deg selv i speilet. Start rolig og fortell deg selv hva du liker ved deg selv. Flørt med deg selv, det fortjener alle.

3. Start å beveg deg. Det klarer du fint å gjøre. Selv om det er vanskelig når tyngdekraften har dratt deg så langt ned i senga. Det er akkurat da du skal vise hjernen din som lurer deg, at du klarer. Start med å skrive ned mål og treningsplan. Man blir gladere og får mer energi. Gå i naturen, sett pris på hva du har rundt deg. Pust, og kjenn på hvor frisk luft vi har her i Norge. 

4. Vær hjemme når du trenger det. Ta deg et varmt bad eller en dusj. Dette er det beste jeg vet om. Bruke lang tid på badet, kose meg med ansiktsmasker, body lotion for fukt og barbering av legger. Tenn noen lys. Ha på god musikk. Pust, og prøv å tenk optimistisk. Du er naturlig pen, og det beste av alt; ingen er som deg. 

5. Vær kreativ. Jeg for eksempel liker å uttryke mine følelser ved å male, skrive i dagboken eller bare snakke med noen jeg stoler på. Det kan være vanskelig å strekke ut hånden og be om hjelp, så dagboken her er genialt. 

6. Husk, de fleste har folk som bryr seg. Vær sosial, snakk med venner og familie selv om det er vanskelig, vær positiv og prøv å smil. Vær omringet av personer med en positiv energi.

7. Fokuser på suksess. Når jeg først får til noe, får jeg motivasjon. Det er den beste følelsen å føle at du strekker til. 

8. Drikk mye vann. Dette er noe jeg prøver på å bli bedre på!

9. SOV GODT. Som en B-person, må jeg ha minst åtte timer med søvn, hvis ikke går det dårlig for meg dagen etterpå, hehe! 

10. Folk ser opp til deg. Selv om det bare er søstera di, så er det et individ som ser opp til deg. Jeg liker å tro at det er mange som har meg som et forbilde, og da handler det om å faktisk være et godt forbilde. Spre masse positive tanker. Erfaringer som kan hjelpe andre videre. Inspirasjon. 

<3<3<3

-Masse kjærlighet,

Victoria

I dag var jeg på Missekurset, og det var utrolig mye nyttig og lærerik informasjon som jeg skal ta med videre på veien. 

Forbilder.. Noen å se opp til. Vi er alle et forbilde for noen. Er du et godt eller et dårlig forbilde? 

Jeg anser meg selv som et godt forbilde. Man kan ikke være perfekt hele tiden, men man kan være seg selv. Man kan dele kunnskap, inspirere, filosofere. Jeg trodde lenge at det kun handlet om utseende, idealmennesket. Nå i dag ser jeg opp til personer med en vakker og tenkende sjel. Med sterke meninger. Alt handler ikke om utseende, men også hvordan man er på innsiden. 

Definisjon på gode forbilder er forskjellig fra person til person, men for meg er det et tenkende individ som er selvsikker. En som ikke setter press blant mennesker. Jeg skulle ønske det var noen ordentlige forbilder jeg kunne se opp til når jeg var fjorten år. Når jeg trengte et forbilde. Derfor er det kjempe viktig at folk i dag er et godt forbilde, for å ikke skape en gjeng ungdommer som er usikre fordi presset er så stort. Jeg kan se en forandring i dette, både presset og normaliseringen av plastisk kirurgi. 

Foto: Andrea Syversen

Kontakt meg på:

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hei alle fine.

Jeg har lyst til å dele mine hjertesaker, som har stor verdi for meg. 

Lære andre viktige saker på skolen, blant annet mer om psykisk helse. Når jeg var yngre var det ingen som fortalte eller lærte meg om hvordan jeg skulle føle meg vel i min egen kropp. Hva slags teknikker jeg skulle bruke når jeg først var langt nede. Hvordan jeg skulle klare å takle forskjellige typer sorg. Vi lærte ingenting om dette på skolen. Heller så måtte jeg klare meg selv, og jeg vokste på det så klart. Jeg skulle fortsatt ønske at jeg visste mer om dette, og forskjellige måter man kan løse dette på. Ingen fortalte min bestemor dette. Ingen lærte min mor dette. Ingen lærte meg. 

 Behandle dyr med respekt. Etter hvert når jeg er innstilt for det, er det en stor mulighet for at jeg prøver en hverdag uten kjøtt. MEN, hjertesaken min ligger mer i hvordan man behandler disse dyrene, måten den blir slaktet på, måten den blir mata på og miljøet rundt dyrene. Dyr har ingen stemmerett, og mishandling av dyr må ta slutt en dag. Strengere straffer burde bli laget, slik at mennesker som gjør dyr vondt får en lærepenge for å ha for eksempel brukt vold mot dyret. 

 Få en bedre helsetjeneste innenfor psykisk helse. Jeg har selv opplevd noe jeg syntes er helt forferdelig, og det var også for sent for denne personen. Kun fordi Norge ikke har god nok helsetjeneste for dem som har psykiske lidelser. Det burde ikke være slik at en kan skrive seg selv ut av et mentalsykehus dagen etter personen (som er en fare for seg selv og andre) ble skrevet inn. Det gir null mening, det er vel en grunn til at personen ble skrevet inn i første omgang, og dette burde tas seriøst. En dag er det for sent for personene som skriver seg ut hele tiden. Lovene om tvungent psykisk helsevern står i §3-3. Hvorfor er det så mange nordmenn som har psykiske lidelser? Den norske helsetjenesten er for slapp.

Fikk du noen nye tanker om mine hjertesaker?

Masse kjærlighet,

Victoria