Hei dere!

Jeg er en jente fra Opprgård. Oppegård ligger i Oppegård kommune som ligger på østsiden av Oslofjorden og grenser mot Oslo.

Jeg har valgt å legge ut mine semifinaleuttak-bilder på selveste kvinnedagen. Det har jeg gjort bevist fordi kvinnedagen er en markering av sterke kvinner, og det er akkurat dette Miss Universe handler om.

Da jeg skulle ha photoshoot for bilder til semifinaleuttaket, ønsket jeg at bildene også skulle vise min tilknytning til hjemstedet mitt som jeg er så stolt av.

Roald Amundsen, den kjente polfareren og oppdagelsesreisende, kom fra Oppegård. Han er kjent for blant annet å være førstemann til å nå Sydpolpunktet i 1911 og for å ha seilt Nordvestpassasjen i 1903. Hans vakre bolig Uranienborg ligger på Svartskog i Oppegård, i flotte naturskjønne omgivelser, og ble derfor en perfekt location for bildene mine. De fleste bildene ble tatt utenfor hans hus og hans badehus. I tillegg valgte fotografen min og jeg å ta noen bilder utenfor Vila Sandvigen som ligger langs Gamle Mossevei ved Gjersjøen- også et vakkert sted med mye historie.

Bildene er tatt av fotograf og stylist fra Oppegård, A.J-AngelsPhotography.

Det har vært veldig spennendene, lærerikt og unikt å få være med på Miss Universe Norway så langt, og jeg føler meg beæret for at jeg har fått være med på denne reisen som for meg startet 27 januar-19. Jeg vil virkelig gjøre mitt beste for å være en god representant, rollebilde og forbilde for andre. Denne konkurransen handler om så mye mer enn ytre skjønnhet, det handler om å være «Beauty with a purpose», som vil si at jeg som deltaker skal være like vakker på innsiden som på utsiden. Det handler om å se andre og gjøre en forskjell. Jeg mener at jeg så absolutt har disse kvalifikasjonene og jeg ønsker å utvikle meg videre.

Jeg har til nå i mitt liv vist at jeg har vilje til å ville når jeg ønsker å nå et mål, og nå er målet mitt å bli Miss Universe Norway! Håper Miss Universe Norway ønsker å satse videre på meg, JEG SKAL GI ALT!

Jeg er godt i gang med å blogge og med å skaffe meg samarbeidspartnere. I tillegg har jeg fått førstesideomtale i lokalavisen. Dette er veldig gøy og jeg klar for videre jobbing og nye utfordringer!

Vi er nå 20 sterke kvinner igjen som kjemper om en semifinaleplass, og jeg ønsker alle sammen

 LYKKE TIL <3

Om du har lyst til å samarbeide med meg, ta gjerne kontakt på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Følg meg gjerne på mine sosiale medier:

Instagram: henriettejhauge

Facebook: Henriette J. Hauge

/www.aj-angelsphotography.com

Hei dere!

I dag er det 8. mars og kvinnedagen – en dag som absolutt er verdt å markere.

Jeg er så heldig å bo i Norge og være oppvokst i en tid hvor der er en selvfølge at kvinner får gå på skole, ha stemmerett og delta i politisk arbeide, velge hvilket yrke jeg ønsker og kunne uttrykke min mening både i private og på offentlige arenaer.

 Alle disse mulighetene jeg nå som voksen kvinne i 2019 har, er ikke en selvfølge for alle kvinner i alle land, og har heller ikke alltid vært det i Norge. Våre tippoldemødre hadde ikke disse mulighetene, så tusen takk for den innsatsen generasjoner med kvinner før min tid har kjempet, slik at jeg har frihet til å velge, bli hørt og respektert.

I Norge er det fortsatt kamper som bør kjempes i forhold til full likestilling mellom kjønnene, og vi fikk oss alle en tankevekker gjennom metoo- kampanjen om at det fortsatt er en vei å gå.

Foto: /www.aj-angelsphotography.com

Vi kvinner må bare fortsette å stå på og vise vår styrke. Det skal være lov å både være kledd og ta oss ut som kvinner, og samtidig vise vår styrke og forvente å bli møtt med respekt.

Det er også på en slik dag tid for å reflektere over kvinners rettigheter på verdensbasis. Trusler mot kvinners rettigheter eksisterer dessverre fortsatt i vår verden. Tvangsekteskap, menneskehandel, kjønnslemlestelse er eksempler på undertrykkelse av kvinner. Det er hjerteskjærende å tenke på, og minner oss om at kvinners kamp for likeverd fortsatt må få oppmerksomhet og kjempes for.

Om du vil samarbeide med meg, kontakt meg gjerne på henriettejhauge

Følg meg gjerne på mine sosiale medier:

Instagram: henriettejhauge

Facebook: Henriette J. Hauge

Flott avisartikkel og forside i lokalavisen i dag:)

Foto: aj-angelsphotogaphy

Om dere vil samarbeide med meg, kontakt meg gjerne på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Følg meg gjerne på mine sosiale medier:

Instagram: henriettejhauge

Facebook: Henriette J. Hauge

Hei vakre mennesker! <3

Jeg har skrevet mye om hva jeg står for og hva jeg ønsker å få ut av konkurransen, men det er en stor del av meg som dere ikke har fått ett veldig stort innblikk i enda og det er musikeren i meg.  Jeg er født med musikk i blodet og musikken har alltid vært en stor del av livet mitt, både en stor glede og en sterk terapi.  Jeg har skrevet musikk siden jeg var liten, og jeg elsker å se hvordan ord og setninger kan røre noe i et menneske i samhold med en bra melodi.  Og for meg skal musikk være ekte og komme fra hjertet.  De fleste sangene mine er bygget på egen livserfaring, egne følelser og tanker og det er vell det som gjør musikken så personlig for meg også.  Når jeg var liten fikk jeg ett leke-mikrofonstativ og jeg elsket det.  Husker jeg underholdte oldefar og resten av slekta på vestlandet med dans og musikk og jeg skulle bli popstjerne.  Som åtteåring fikk jeg min aller første gitar, som var en Morgan barnegitar.  Jeg tok et par gitartimer noen år senere og sang i barnekoret på skolen.  Jeg ble eldre og la ut mitt aller første cover på YouTube i 9.klasse etter en guttegjeng på konfirmasjonsleir roste meg opp i skyene og jeg følte at det var på tide å nå ut til flere.  Jeg begynte på musikklinja på Skarnes på Videregående og utenom sykdom og tøffe tider, så var det tre av de beste årene i hele mitt liv.  Å være omringet av folk som brenner for det samme og dele interesser, det gir så mye god energi.  Jeg hadde en fantastisk sanglærer som lærte meg ufattelig mye i løpet av de årene og Karin, hvis du en dag skulle lese dette, så er jeg evig takknemlig for alt du lærte meg.  Du er herlig!  

Å gå ferdig videregående var vanskelig og tårene fosset der jeg sto med bunaden på og med vitnemålet i hånda og skulle ta farvel med tre år av livet mitt, som jeg aldri skulle få igjen.  Det er mange fine minner mellom de veggene!  Jeg og min rosa Fender gitar var klar for nye eventyr, som jeg så fint ble minnet på at jeg hadde skrevet i søknaden min til Skjeberg Folkehøyskole og det var jo sant.  Jeg startet på Musikkproduksjon der høsten 2017 og det ble starten på en helt ny fantastisk reise.  Folkehøyskole er ett av mine beste minner som jeg vil bære i hjertet til siste morgengry.  Å være omringet av så mange flinke, oppegående, talentfulle, snille, omsorgsfulle og morsomme mennesker og få oppleve så mye, kjenner jeg savner det bare ved å prate om det.  Og jeg har fått gjort så mye gøy musikalsk de siste årene.  Jeg fikk spille på Trestokkfestivalen med egne låter i 2017 og jeg ble spurt om å spille på det lokale markedet her hjemme samme år.  Jeg fikk hylle bestefar på det samme markedet året etter og det er jeg takknemlig for.  Bestefaren min var selv musiker og gjorde det ganske bra både her i Norge og i Sverige og han lå hele 52 uker på Norsktoppen og det er ganske stort.  Og jeg har arvet mye av den ærligheten og åpenheten i tekstene, og det er fine musikalske gener å ha arvet og de er jeg takknemlig for.  Han døde dessverre i mars i fjor.  Det ble flere spillejobber på festivaler, større og mindre konserter i løpet av året på folkehøyskole.  Alle reisene, alle menneskene, omgivelsene, opplevelsene, lærerne.  Alt savner jeg helt sykt når jeg begynner å tenke på det!

Året på Skjeberg ga meg en ny mulighet og endelig skulle jeg få gi ut noe jeg hadde laget selv.  Det startet med ett samarbeid med fire flinke gutter hvor jeg hadde skrevet tekst og melodi og de produserte.  Sangen heter Rebel Girl og du kan finne meg under artistnavnet Nikita på Spotify.  Det å endelig kunne gi ut noe eget var utrolig gøy og et nytt vendepunkt i livet som musiker.  Ett halvt år senere ga jeg ut den litt mer personlige låta Making me a fighter som knekker meg hver gang jeg synger den.  Jeg bretter ut hjertet mitt for verden og forteller om en av de tøffeste tidene jeg har vært i gjennom, men at jeg overlevde og jeg er veldig stolt av den sangen.  Den kan dere også finne på Spotify.  Jeg har utviklet meg så sykt og lært så mye, ikke minst fått så ufattelig god hjelp av talentfulle mennesker til å lære og utvikle meg til å bli den jeg er i dag, både som musiker og som menneske.  Etter Skjeberg, så sto alt veldig stille.  Jeg gikk fra å ha fulle dager til at livet sto på vent.  Når jula i fjor kom så ble jeg spurt om å hylle bestefaren min Håkon Banken med hans egne låt i kirka her hjemme på et veldedig arrangement og det var stort, og fint å få den muligheten.  Jeg deltok også for aller siste gang på UKM nå i februar og det var både fint og rart å si farvel til ett kapittel og se frem mot ett nytt og mer ukjent ett.  Målet mitt med musikken er å kunne møte mennesker, hjelpe mennesker, vise et lys i tunellen, spre kjærlighet og være både en glede og en trøst til alle som trenger det, og ikke minst å få gjøre det jeg elsker hver eneste dag.  

Jeg vil forresten bare si at bildene jeg tok på shooten kommer på bloggen i morgen på selveste kvinnedagen og jeg er så spent på å dele de med dere.  Det er både skummelt og spennende med tanke på at det er uttak til semifinalen nå på lørdag og selvom det er en stor seier i seg selv å få komme inn i dette energifylte universet, så ønsker jeg selvfølgelig å få lære mer, vokse og få fortsette denne herlige reisen.  Jeg krysser alle fingrene og håper dere også kan sende noen varme tanker.  Tusen takk for alle fine ord, all kjærlighet og alt det koselige dere både sier og sender.  Jeg er utrolig takknemlig og rørt <3 

Om du ønsker å kontakte meg angående sponsering eller bare vil sende meg en melding, så gjerne kontakt meg på mailen min som er Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hei alle sammen (everyone). We are halfway to the final.

Up until now, this competition has taught me how to put myself out there instead of hiding and shying away. I am also learning how to market myself. That is a big deal for me because it is something I really need to know. I don’t think I have gotten so much 'no' in my life since this all started, however as they say; 'nothing good comes easy' therefore I’m going to keep trying until I get 'yesses.'

It may seem like an easy competition but everything we are doing counts; from blogging weekly, to getting a media courage, to volunteer work and finding a sponsor. The toughest for me is finding a sponsor, nevertheless, I have found a potential sponsor. By April hopefully, that will be signed and checked. 

I still remember the feeling I had when I read the very first email, welcoming me as a contestant. I was over the moon, to say the least! I'm super grateful for this opportunity and what I have learned so far. I'm looking forward to greater things to come. 

If you ever thought about competing in this pageant or any other pageant for that matter, I say DO IT. 

1. You won't regret it.

2. It challenges you in a good way.

3. It helps boost your confidence even more.

We are a few days away from knowing who out of 20 contestants will make (or not make) the semifinal. I am keeping my fingers crossed as we wait, more focused and ready to work for this crown. 

Thank you all for the support, generally. I appreciate you! 

Like always, thank you for stopping by.

With love, 

Winnie Tenne Cooper