Min morgen startet brått, da jeg våknet 45 min før kursstart! Da ble det hurra meg rundt i et kvarter og kl. 10.00 presis stod jeg utenfor Røde Kors sitt kongressenter.

Kurset varte i tre timer og var svært informasjonsrikt. Kurset bestod av to deler. Røde Kors sin historie & verdier og frivillighetsbehov.

- Arbeid med barn og unge

- Ressurssenter for ungdom 

Mine frivillighetsoppgaver vil bestå av å hjelpe til på krisesenter og å være aktivt til stede på undomssenter. På krisesenteret vil de ha behov for meg en gang annen hver uke, men ungdomssenteret vil bestå av 3 timer i uken fast, slik at jeg blir et kjent ansikt og en pålitelig person å forholde seg til.

Gleder meg til å jobbe som frivillig! Personlig føler jeg at det var høyst på tide å bidra med noe ekstra til samfunnet.     Det å kunne sitte barnevakt og leke med barn og unge, slik at foreldre og familie kan få et lite avbrekk fra den vanskelige hverdagen - Gjør jeg med stor glede!

❤️

God morgen, god søndag, og tenk at det er sol i Bergen også i dag. Når man bor i Bergen skal det så utrolig lite til for å få frem smilet på grunn av været – jeg merker selv hvor mye bedre humøret blir når det er fint vær. Jeg slipper regnjakke og paraply, og bare det i seg selv er nok til å få meg til å smile.

I tillegg har jeg en god grunn til å smile i dag. På fredag hadde jeg gleden av å bli fornyet på Beauty London / Beauty Academy. Vippe exstension og forming av bryn har ført til at jeg føler meg som en helt ny person. Øyenbryn har for meg vært veldig vanskelig ettersom jeg overplukket brynene mine noe helt forferdelig når jeg var omtrent 15 år og de har ikke grodd ut igjen siden det. Resultatet er at jeg har hatt to tynne streker som rammet inn øynene mine på en svært usjarmerende måte. Hver eneste dag har jeg forsøkt å tegne øyenbrynene fine og omtrent symmetriske, dessverre uten hell. Dette blir det heldigvis ikke mer av nå, ettersom Nina på Beauty Academy og Beauty London både har formet og farget brynene, samt lært meg opp til hvordan jeg kan tegne bryn som passer til mitt ansikt. Egentlig kunne jeg tenke meg å ha Nina hjemme hos meg hver morgen, slik at hun kunne lage perfekte bryn på meg hver dag. Dessverre har hun ikke mulighet til det, men etter litt øving på det hun har lært meg håper jeg å få det til selv.

I tillegg til forming og farge av øyenbryn har jeg fått vippe exstension. Noe så deilig som å våkne til at øynene er ferdig ”pyntet” og at man faktisk ser uthvilt ut skal man lete lenge etter. Jeg føler rett og slett at jeg ser mer opplagt ut. Og en ting til, aldri mer maskara. Alle jenter har vel kjent på følelsen der maskaraen enten klumper seg, sverter av under øynene eller at man feller en tåre og ender opp med en svart strek nedover kinnet? Vel, den følelsen skal ikke jeg kjenne på igjen, i hvert fall ikke så lenge jeg har påsatte vipper.

Se på bildet under: er ikke det helt utrolig hva Nina får til med øyenbryn og vipper? Jeg kunne absolutt ikke blitt mer fornøgd med resultatet! Det er ikke uten grunn at jeg skryter av Nina, hun er faktisk master vippestylist og har jobbet med vipper helt siden 2004.

Hvis dere har lyst på perfekte øyenbryn og vippe exstension kan jeg anbefale Beauty London på det sterkeste. Informasjon om behandlingene samt prisliste kan du finne HER. Hvis du har spørsmål eller vil bestille time kan du kontakte dem på telefon 55011982 eller besøke dem i Strandgaten 25 (5013 Bergen). Ha en fin dag dere. ♥ Stor klem fra meg!

 /Sponset innlegg

Først av alt- gratulerer med morsdagen til alle dere fantastiske mødre der ute! Jeg håper virkelig dere blir tatt litt ekstra vare på i dag. Jeg gleder meg til å gi mammaen min en stor bamseklem neste gang jeg ser henne. Hva skulle vi gjort uten dere mødre? 

I skrivende stund sitter jeg sammenkrøllet i superundetøy i sofaen mens jeg speider utover fjellet som er dekt av snø så langt øyet kan se. Jeg er nemlig på fjellet med klassen! Vi kom på mandag og skal hjem allerede i dag. Denne uken har gått så utrolig fort og det har virkelig vært en uke fylt med noe av det jeg liker aller best. Utallige timer på både langrenn og slalåm, kortspill på kveldene og alt annet som hører til det å være på fjelltur. Jeg må innrømme at det er mange støle kropper her som er slitne etter utallige treningstimer. Likevel glemmer vi det litt, siden vi elsker det vi holder på med, pusher og motiverer hverandre. For min del har det ikke gått helt min vei denne uken, noe som resulterte i et besøk på legevakten i går. Diagnosen jeg fikk var store blødninger i lårene som er en følge av en periode med litt for mye trening. Så i dag sitter jeg her alene og er ganske så misunnelig på alle de andre som er ute og har skiundervisning. Heldigvis er dette noe som forhåpentligvis går fort over, men det er ikke til å legge skjult på at det ikke passer seg helt inn i hverdagen min på skolen, som består av masse trening. Men dette er jo noe som hører idretten til, er det ikke?

I dag er det uttak til semifinale og jeg klarer nesten ikke å tenke på noe annet! Jeg er utrolig fornøyd med det jeg har oppnådd til nå og krysser alt jeg har for at dette eventyret ikke tar slutt i dag.

Ha en fin søndag, alle!

Fotograf: Vidar Helle

Litt om mine tanker omkring deltagelsen i Miss Norway 2016

Jeg har tidligere skrevet om hvorfor jeg meldte meg på Miss Norway. Du kan lese det her: http://www.missnorway.org/blogg/missublogg/entry/sporsmal-og-svar.html

Jeg ble veldig glad når jeg fikk mail om at jeg hadde kommet videre på første uttaket i Miss Norway 2016. Samtidig var det litt skummelt fordi det var så ukjent, og ikke minst fordi jeg på det tidspunktet ikke hadde fortalt til noen at jeg hadde meldt meg på. Jeg visste ikke hvilke reaksjoner jeg kom til å få, så jeg startet med å fortelle det til noen venner. Det ble godt mottatt, og jeg offentliggjorde det dermed på facebook. Det var utenfor min komfortsone å gjøre det fordi det ofte kan være vanskelig å ikke bry seg om hva andre tenker. Jeg bestemte meg likevel raskt for at jeg ikke skal la det være ett hinder! Jeg ble positivt overasket over at folk viste støtte, og det ga en god følelse. Stort sett har mennesker jeg har pratet med vært positive i forhold til min deltagelse, og jeg har fått mye støtte og oppmuntring. Dette setter jeg veldig stor pris på og det gjør hele prosessen lettere og gøyere. Til og med Miss Norway deltagerne (til tross for at vi i teorien er konkurrenter) har vært flinke til å gjensidig støttet hverandre gjennom prosessen, og det har vært en fin opplevelse å ta del i ett så positivt miljø :)

Til tross for positive tilbakemeldinger og støtte har jeg også møtt mennesker som er mer skeptiske, og jeg har fått kommentarer som; «Jeg skal innrømme at jeg har alle slags fordommer mot slike konkurranser», «Folk kommer til å dømme og baksnakke deg, det må du bare forvente». To ting går igjen; feiloppfatning av hva konkurransen innebærer, og fokus på hva alle andre tenker om det jeg gjør. I forhold til hva konkurransen innebærer har jeg alltid henvist til trappesystemet og forklart hvor mye arbeid som skal til for å nå fram i en slik konkurranse, at utseende er en del av det, men at det er så mye mer enn bare det. Jeg tenker også at en konkurranse som oppfordrer til veldedig arbeid, gjør noe riktig! Folk er veldig opptatt av hva andre tenker hele tiden. Uansett hva man gjør, så vil det alltid være noen som er mer skeptiske enn andre. Mange er redde for det ukjente, og det å gjøre noe litt utenom det vanlige. Ofte er det i frykt for hva andre mennesker kommer til å tenke om det, om de kommer til å baksnakke deg, dømme deg osv. Hvorfor skal vi bry oss om hva alle andre tenker? Blant kommentarene på statusen min var det en som skrev «Følg drømmene dine – det er ditt liv.» Jeg kunne ikke sagt det bedre selv :) Jeg skal gjøre det JEG vil og så får folk mene det de vil om det. Selvsagt setter jeg stor pris på at folk viser støtte og det gjør hele prosessen mye lettere for meg, men poenget er at det er ikke det som skal være avgjørende for hva jeg tørr og ikke tørr å gjøre. Jeg velger å omgi meg med de som støtter meg og som er positive til de valgene jeg tar. Jeg tar i mot konstruktiv kritikk, men ellers lar jeg resten gå sin gang. Gjør det DU vil og ikke vær redd for hva alle andre synes om det :)

 Fotograf: Vidar Helle

Hår og sminke: Ann-Katrin Olsen

 For en stund siden fikk jeg tilsendt noen spørsmål fra Knut Yrvin. Her kan du lese svarene.

Hva slags bakgrunn har du med utdanning, fritidsinteresser og jobb?

Jeg har fullført en Bachelor i psykologi ved Høgskolen i Lillehammer, HiL. Deretter gikk jeg videre på kandidatutdannelsen i psykologi ved Københavns Universitet. Til sammen gir dette samme utdannelse som å gå på profesjonsutdannelsen i psykologi i Norge. Om jeg husker riktig var vi rundt 100 i klassen i Lillehammer, og jeg var blant 1 av 3 som den gangen kom inn på studiet. Jeg har jobbet hardt for å komme dit jeg er i dag. Nå er jeg i siste innspurt og er derfor snart ferdig utdannet psykolog.

Jeg har jobbet mye i barnehage, bofellesskap og psykiatrisk klinikk gjennom hele studietiden.  Jeg liker å jobbe med mennesker og bidra med noe på den måten.

Av fritidsinteresser er min største lidenskap dans, og jeg har tidligere gått på dansing i 8 år. Jeg er også interessert i interiør, sunn matlaging, sminke og mote for å nevne noe. Jeg har en hund på 8 år og er veldig glad i dyr.

Hvorfor ønsker du å delta i en skjønnhetskonkurranse?

Jeg ønsker å oppleve noe nytt, utfordre meg selv, møte nye mennesker og få en lærerik og spennende opplevelse med på kjøpet. Det er litt utenfor min komfortsone da det er ett ukjent terreng, men jeg tror det bare er sunt å utfordre seg selv innimellom. Jeg har innsett at det blir mye jobbing for å nå fram i konkurransen, men det er en del av det jeg synes er spennende med akkurat Miss Norway – selve prosessen. Man får oppleve mye man kanskje ellers ikke ville gjort.

Jeg var med på en konkurranse i Oslo for mange år siden og jeg var en av dem som ble plukket ut til å stille som modell for magasinet Chica (ungdomsblad). Det var en spennende opplevelse. Selv om jeg ikke har gjort mer etter det, ga det mersmak, og det hadde vært gøy å gjøre noe lignende igjen. Det har vært spennende og gøy å ta ulike bilder hos profesjonell fotograf i løpet av konkurransen så langt, og det er absolutt noe jeg vil gjøre mer av dersom jeg har muligheten.

Jeg ønsker å være ett forbilde for andre ved å tørre å gjøre det man vil og ikke være redd for hva alle andre tenker om det. Selv om jeg har fått mange positive tilbakemeldinger på at jeg er deltager i Miss Norway, har jeg også merket at noen er mer skeptiske og kritiske. Slik vil det alltid være, uansett hva det gjelder, men jeg vil vise for andre at du ikke trenger å la det stoppe deg for å gå etter hva du vil. Følg drømmene dine -  det er ditt liv.

Hva slags veldedig arbeid får deg til å brenne av engasjement? Er det dyrenes rettigheter, å hjelpe eldre eller noe helt annet. Fortell!

Jeg har vært i kontakt med en del veldedigheter som jeg ønsker å bidra til. Noe har jeg allerede fullført, og noe har jeg til gode. Jeg har lyst til å bidra til noe som har med dyr, barn, ungdommer, og eldre mennesker å gjøre. I tillegg ønsker jeg å bidra til kreftforeningen.

Jeg er veldig glad i dyr, og har derfor gjort frivillig arbeid for NOAH som kjemper for dyrs rettigheter. Jeg har skrevet ett eget blogginnlegg om dette for de som er interesserte: http://www.missnorway.org/blogg/missublogg/entry/noah-for-dyrs-rettigheter-1-1.html

Jeg har lyst å gjøre noe godt for barn og har derfor blant annet vært i kontakt med Make-A-Wish Norge. Det er en relativ nyoppstartet organisasjon som planlegger å oppfylle ønsker fra barn med livstruende sykdom. De holder til i Oslo og skal starte sitt arbeid der. Av den grunn er det ikke så mye jeg kan bidra med per dags dato siden jeg bor 8 timer unna Oslo, men etter hvert kan det bli mer aktuelt. De har ett godt formål, og det hadde vært utrolig givende å få bidra til å gi ett barn glede på den måten. Jeg har også vært i kontakt med redd barna, så vi får se hva jeg kan bidra med i framtiden.

Jeg var gjennom Røde Kors med på en aktivitetsgruppe for mindreårige asylsøkere.  Dette har jeg også skrevet ett eget blogginnlegg om: http://www.missnorway.org/blogg/missublogg/entry/rode-kors-aktivitetsgruppe-for-mindrearige-asylsokere.html 

Jeg har stor respekt for eldre mennesker, og ønsker på en eller annen måte å bidra med noe. Jeg var gjennom frivilligsentralen med på noe de kaller 10-kaffi, se eget blogginnlegg: http://www.missnorway.org/blogg/missublogg/entry/frivilligsentralen.html

I tillegg vil jeg bidra til kreftforeningen. Jeg har vært i kontakt med dem, og skal være bøssebærer for Krafttak mot Kreft i mars.

Fotograf: Vidar Helle

Jeg har fått en kommentar på at jeg ikke bør skrive på bokmål når jeg har vokst opp med nynorsk. Kanskje er det også flere som har tenkt det samme. Her er grunnen til at jeg har valgt å skrive på bokmål.

Jeg synes de som klarer å holde på nynorsken gjør en god jobb, så fortsett med det :) Dessverre har mine skriftlige nynorsk kunnskaper dabbet av med årene, og i dag skriver jeg bokmål i profesjonelle sammenhenger og ellers dialekt i mer avslappede sammenhenger. Hva skjedde?

Når jeg flyttet til Lillehammer for å studere for rundt 6 år siden begynte jeg å skrive bokmål for å gjøre samarbeid med andre lettere når vi for eksempel skrev oppgave sammen. Det var selvsagt mer naturlig at jeg la om, enn at alle andre skulle gjøre det da jeg var den eneste som på det tidspunktet skrev nynorsk. Jeg tror også det er lettere å gå fra nynorsk til bokmål, enn andre veien, og jeg hadde derfor ingen problemer med å gjøre det. Man hører bokmål rundt seg hele tiden, og det er det skriftspråket som blir mest brukt. Man får det dermed litt automatisk inn. Jeg hadde ingen problemer med å skrive nynorsk tidligere, og det var naturlig for meg å gjøre det, men nå, etter 6 år med bokmål, merker jeg at det ikke er like lett å gå tilbake.

I en blogg føler jeg absolutt at det tar seg best ut å velge en skrivemåte som er skriftlig riktig, enten nynorsk eller bokmål. Av den grunn skriver jeg ikke dialekt her slik som jeg gjør på for eksempel facebook. Siden det per dags dato er lettere for meg å skrive bokmål enn å skrive nynorsk, så har jeg valgt bokmål.

Når det er sagt så har jeg i det minste holdt på dialekten, og jeg bruker ikke ett eneste bokmålsord når jeg prater :)