Eyeliner er kanskje et av de sminkeproduktene som er mest krevende å mestre, og jeg er ikke alene i dette. Går du for et look med vinge skal du være veldig presis, symmetri er kritisk og det skal ikke mye til før man må starte helt på nytt, bare man gjør en liten feil.

Jeg begynte med sminke i 2016 og har kommet et godt stykke siden den gang. Tilbake på den tiden kjøpe jeg alt fra Ebay da jeg ikke turte å gå inn i en sminkebutikk, ikke en gang Vita apotek, og jeg gjorde tusenvis av feil (mest innen hudpleie og riktig sminkefjerning) som jeg lærte senere i livet. I dag bruker jeg produkter fra Dior og YSL og er gullmedlem hos Kicks. Min tid i skapet er for lengst over!

Jeg har imidlertid kommet opp med en noe ukonvensjonell metode for å påføre eyeliner, og jeg har brukt denne metoden så lenge jeg kan huske;  

Midt i oppsminkingen. Bilde: privat. 

Maskeringsteip brukes gjerne dersom man maler eller gjør andre prosjekter i huset. Derfor er det ikke uvanlig at folk ser rart på meg når jeg drar en rull med teip fra Clas Ohlson ut av sminkebagen min, men - 

Jeg skammer meg ikke!

Sminke handler først og fremst om hva du vil se og alle har sine metoder for hvordan man sminker seg. Jeg har sett både hår pins og spiseskjeer bli brukt som hjelpemiddel foran speilet. Tro meg, teip er ikke alien. Utover hudpleie finnes det ikke en rett eller gal metode, så lenge du har et mål og blir fornøyd til slutt. Jeg skammer meg ikke over at jeg trenger litt hjelp med liner'en iblant.

Ja, jeg ser nokså tullete ut, men resultatet er alt jeg bryr meg om, tross alt.   

Bilde: privat 

Når du bruker maskringsteip trenger du kun å fokusere på den øverste delen av selve vingen (fra spissen av vingen til øyelokket). Du trenger ikke bekymre deg om den nederste delen av vingen (fra øyekroken til spissen av vingen). Det gjør ikke noe om det blir litt rotete fordi der det er teip vil du ikke få eyeliner. Når du har fylt inn liner'en og fjerner teipen, er dette resultatet jeg ender opp med;  en crisp linje og jeg har full kontroll på både liner og øyeskygge. Med andre ord, jeg slår 2 fluer i en smekk!  

Hvis du selv sliter med eyeliner og ikke har prøvd denne metoden før, anbefaler jeg at du eksperimenterer med dette. Du kan også utforske andre metoder for å finne hva som passer best for deg. Som sagt, det er ingen skam å ty til ukonvensjonelle metoder så lenge du blir fornøyd.  

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻ 

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg! Du kan legge igjen din stemme ved å gi meg stjerner og/eller kommentar, på bunnen av hvert blogginnlegg. Dette vil hjelpe meg i Miss Norway ❤︎

Celly Jane som Akali - KD/A (League Of Legends). Foto: privat.

Hele livet har jeg vært interessert i cosplay. 

Som liten kledde jeg meg opp i kostymer og stormet inn i stuen, der foreldrene mine ventet på meg og annonserte "mine damer og herrer, nå kjem storteater". For å være et barn var det like staselig hver gang. Det siste året på barneskolen gikk jeg sammen med lillebroren til en klassekamerat, og vi vant det årlige talentshowet (et show der alle kunne delta, og som ble arrangert før den årlige slåball kampen mellom 7. klasse og lærerne). I ukene som ledet opp mot konkurransen øvde vi nesten hver dag, og vi lagde kostymer av billige klær og overflødige matkasser som vi malte og bygget på. På ungdomsskolen fikk jeg dilla på Michael Jackson - jeg kjøpte og lagde kostymer av amatørmessig kvalitet, hadde sang og danse opptrinn foran familie og skolen og jeg deltok på precast audition for Norske Talenter. 

Hva er egentlig cosplay?

Begrepet Cosplay (på japansk; Kosupure) er på norsk kostyme lek eller utkledning. Begrepet Cosplay har trolig opprinnelse fra Worldcon 1984, da Nobuyuki Takahashi, som deltok på arrangementet, kom opp med begrepet. Cosplay finnes i mange land og er særlig populært i Japansk kultur, som f.eks. Geisha (som også er en form for utdannelse i Japan). 

I dag er det mange som forbinder cosplay med det å kle seg ut som en figur fra en kjent film, bok, tegneserie osv. Selv om dette er riktig må du likevel huske at den konkrete definisjonen av cosplay varierer noe mellom ulike land og kulturer. F.eks. er det ikke sikkert at alle i Norge er klar over hva en Geisha er, og det er ikke sikkert at alle i Japan vet hvem Nemi er. Cosplay, slik jeg kjenner det, er en form for underholdning hvor man går litt ut av karater, og tar på seg en annen. For meg handler det bare om å ha det gøy - det er en lek som er stor for både tilskuere og cosplayere.

Hvem driver med cosplay?

Cosplay er noe som alle kan drive med, i hvert fall der jeg kommer fra. Det er ingen krav om å ha en utdannelse eller bakgrunnskunnskap for å drive med cosplay.

(Det finnes ingen Norsk utdannelse som cosplayer. Noen velger å gå på cosplay linjen på høyskolen, for å utvikle deres ferdigheter, mens andre lever av å lage og selge kostymer - men det å kle seg ut er ikke et registrert yrke. Som cosplayer kan du imidlertid utdanne deg som skuespiller, da dette også er en stor del av cosplay). 

Mange av de jeg har møtt har aldri drevet med cosplay før, men er nysgjerrige på å prøve seg. Til dere sier jeg bare hopp i det! I Norge finnes det et visst cosplay samfunn, og det er mye større internasjonalt. Cosplay er en fin måte å skaffe seg venner for livet, og ingen dømmer deg og ditt ferdighetsnivå. Det spiller ingen rolle om du er verdensklasse eller nybegynner.  

Jeg har noe erfaring med stoff tekstil, og søm, fra skolen. I 2023 deltok jeg i Kirkens Bymisjon - Re:Tro, der min oppgave var å redesigne klær av gamle plagg og tekstiler. Jeg fikk prøve meg på forskjellige symaskiner og jeg lærte nye teknikker som jeg har tatt med meg. Resten er kreativitet og triks jeg har lært fra Youtube videoer - det meste har jeg lært selv, og når jeg designer et kostyme er det mye eksperimentering og justeringer underveis.  

(Akali kostymet som du ser i dette blogginnlegget ble kjøpt, men jeg måtte sy inn deler av kostyme for at det skulle passe, beltet har siden blitt byttet ut og LED-lysene har jeg montert selv). 

Mitt første cosplay-con (Comic-Con)

På Spillexpo i Oslo, Lillestrøm 2021. Foto: privat

Første gang jeg deltok på et comic-con var da jeg ble med på Spillexpo i 2021. Spillexpo holdes i Lillestrøm, Oslo og er en spillmesse der du vil få muligheten til å møte spilldistributører, spill- og app-utviklere, spillbutikker, LAN-arrangører og mange flere. Et av høydepunktene under Spillexpo er muligheten til å møte andre cosplayere og se på cosplay konkurransen. (Denne konkurransen er for dem som ønsker å vise frem sitt cosplay, uavhengig av ferdighetsnivå, og for dem som har drevet med cosplay i noen år og som ønsker å konkurrere om beste utkledning og opptreden). 

Dette var første den gangen jeg gikk ut i offentligheten, iført et dame kostyme. Det var veldig mange folk på arrangementet og jeg ble litt overveldet først, men etter hvert ble jeg vant til det. Jeg mottok mange positive tilbakemeldinger (noe som styrket selvtilliten min), og jeg fikk se mange kreative og imponerende kostymer, også på catwalken. Jeg deltok ikke i noen konkurranse selv fordi jeg ikke var komfortabel med det, men opplevelsen har jeg tatt med meg som et godt minne.

Cosplay i det offentlige?

Siden Spillexpo har jeg drevet med cosplay ved anledning (f.eks tema fester på nattklubber og halloween). Det har også hendt at jeg har gått ut offentlig, iført cosplay, bare for moro skyld. Jeg synes det er utrolig vittig når folk stanser fullstendig med det de driver på med, og ser på meg 2 ganger. Dette er hverken ulovlig eller skadelig, og kan være veldig gøy (spesielt om du cosplayer sammen med venner). - Men det er noen ting du skal være bevisst på dersom du har i tankene å ta cosplay utendørs;

Som cosplayer får man mye oppmerksomhet på åpen gate. Noen folk kjenner igjen karakteren din, mens andre har aldri sett en cosplayer før. Folk smiler og peker, tar bilder og ser på deg som en attraksjon. Dessverre vil man også få negativ oppmerksomhet for å være annerledes, noe jeg har kjent på så mange ganger. Noen folk glemmer/klarer ikke å forholde seg til at vi cosplayere er som alle andre - vi er mennesker medmennesker som har et liv utenfor garderoben, og som fortjener å bli møtt med allmenn respekt. Hvis du planlegger å gå ut i cosplay må du være forberedt på å få mye oppmerksomhet, på godt og vondt, og du må være smart med tanke på hvor du oppholder deg. (F.eks. anbefaler jeg ikke å gå lettkledd på byen, midt på natten, hvis du ikke er på vei til et sted). 

Til deg som er litt sjenert; ikke vær bekymret. Cosplay tar du i ditt eget tempo, og det er ingen som sier at du skal gå ut offentlig. Jeg har selv slitt mye som en sjenert person (noe du vil se i den siste lenken under dette avsnittet). I 2019-2020 tok jeg cosplay til TikTok, noe som gjorde at jeg kunne dele mine ferdigheter og kreativitet med verden, fra komforten og sikkerheten fra min egen stue. Hvis du er usikker på hvor du skal starte, anbefaler jeg at du begynner der, eller blir med i en lokal/internasjonal gruppe for cosplayere (f.eks. Facebook, Threads, Discord, Reddit m.m.). Jeg kan nesten garantere at du vil bli tatt godt imot.  

Her er en video hvor jeg tuller med folk på Omegle (2020)

Her er en sketch fra mitt TikTok arkiv (2021)

Kort oppsummert 

Cosplay er en hobby som vil gi deg mye hvis du gjør en innsats. Start i det små. Du trenger ikke ha kunnskap om cosplay fra før, men det skal litt mer til enn å ta på seg en oransje t-skjorte og si at du cosplayer Naruto. Tenk på hva DU vil gjøre med cosplay. Hva er målet ditt? Hvilken karakterer inspirerer deg (kanskje du har en egen karakter du har funnet opp)? Klarer du å leve deg inn i rollen som den figuren? 

Det er så klart ikke alle anledninger som egner seg for cosplay, men har du tid til overs er cosplay utmerket for å utfordre seg selv (kanskje utenfor komfortsonen) og dine kreative evner. Cosplay er sosialt og du vil bli kjent med andre som har samme interesse som deg. 

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg!

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. ❤︎

Bilde: Elin H.

Det er en fredag formiddag i januar.

I det jeg går ut inngangspartiet til borettslaget kjenner jeg kulden bite meg i ansiktet og hendene. Værvarselet viser minus 10 grader. Luften er tørr og bakken er hvit av salt. Jeg angrer litt på at jeg ikke tok på meg ansiktskremen mens jeg hutrer i vei mot parkeringshuset. De sier at det er alltid tungt å komme tilbake til gym'en etter en pause og nå kjenner jeg på det. Denne julen har jeg vært borte fra både treningssenteret og Norge i mer enn 2 uker, og gaflet i meg flere kalorier enn jeg tør å tenke på. Jeg har fortsatt ikke full forståelse for kalorier og karbohydrater osv., men jeg forstår det grunnleggende. Når jeg har brukt et år på å bare spise poteter, kylling og rødt kjøtt, morgen og kveld, i kontrollerte mengder, skjønner jeg at pasta, pizza og kaker ikke det beste alternativet dersom man er ute etter å kutte kalorier. Det var vel verdt det, men tanken på tredemøllen og vektene skremmer meg nå. "Hva om jeg ikke klarer å løpe like fort som før?". "Hva om jeg ikke kan løfte like tungt?". Jeg gruer meg ved tanken, men jeg vet hva jeg må gjøre. 

Bilde: Adrian

Første gang noen foreslo at jeg skulle begynne på et treningssenter så jeg for meg ungdomsskolen. Slik jeg husker min tid i ungdomsskolen var gym kanskje det eneste faget som kunne utkonkurrere naturfag og matematikk, i å være det mest mislikte faget på skolen. Lærere som kastet oss ut i aktiviteter på måfå, uten at vi åppnådde spesielt utenom verk i hele kroppen på slutten av dagen. Slik trodde jeg at det ville bli å begynne på et treningssenter og. Det eneste jeg visste var at ingen kunne tvinge meg til å gå til ADO Arena. Gym på skolen var allerede nok som det var. Å bli våt og kald i en svømmearena på toppen av det vil jeg ikke engang snakke om. 

Da jeg begynte på senteret prøvde jeg Thai boksing, men jeg fant tidlig ut at dette ikke var min greie. Jeg har alltid vært et jordnært vesen. Jeg har aldri lagt en hånd på noen i hele mitt liv og derfor hadde jeg utfordinger med å sparre med partner, på tross av at begge parter hadde fullt beskyttelsesutstyr. Jeg har tidligere erfaring fra Taekwon-Do og karate, men dette var lite til ingen kontakt. Tai boksing er en helt annen verden sammenlignet med nevnte idrettsgrener. I stedet gikk jeg over til stryketrening. I begynnelsen hadde jeg ikke peiling på hvordan jeg skulle utføre øvelser og jeg hadde ikke råd til en PT. Allerede på dag 5 hadde jeg løpt på møllen hver dag i 13 km/t. Da utmattelsen slo inn forstod jeg ikke bæret. Jeg trodde jeg hadde blitt syk da jeg bare kunne løpe i 2 minutter, og vektene føltes mye tyngre ut enn før. Men etter å ha tatt en prat med noen som har drevet med styrketrening i årevis, skjønte jeg fort at jeg måtte endre treningsopplegget mitt fullstendig. Jeg startet fra bunnen av med jogging, vektløfting, situps osv. Etter hvert gikk jeg gradvis opp i vekt jeg kunne løfte, utholdenheten min økte og hver dag ble det litt mindre tungt å komme seg ut av huset, alt mens jeg fulgte nøye med på hva jeg fikk i meg av næring.

I dag trener jeg 5 dager i uken med mitt eget treningsopplegg. Om du er interessert i mitt treningsprogram kan du lese mer om dette lengre nede på siden ❤︎

Bilde: Elin H.

Å være i en gym handler om mer enn bare styrke og utholdenhet. Folk trener av ulike grunner og har ulike mål. Jeg begynte selv på treningssenteret da jeg var i en vaskelig periode i livet og det har hjulpet meg så mye. I dag kan jeg ikke se for meg et liv uten gym. Det er noe helt spesielt ved mestringsfølelsen man opplever når man ser resultater over tid. Med gym har jeg blitt sterkere, men også psykisk bedre. Jeg har fått bedre selvtillit, ambisjoner og fått venner på veien. Gym for meg er på mange måter terapi. En flykt fra hverdagen og en distraksjon som hjelper meg i å kjempe mot livets ufordringer, både store og små. I dag kunne jeg ønske at jeg begynte på treningssenteret tidligere, men det nytter ikke å tenke på "hva om" scenarioer. Jeg er dypt takknemlig for at gym er en del av mitt liv og det er det beste rådet jeg kan gi om du sliter med vonde tanker eller er på utkikk etter en aktivitet. Tro meg, du vil takke deg selv! 

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻

Mitt treningsprogram  

Bilde: Elin H.

Dette er et lite innblikk i hvordan en treningsuke ser ut for meg:  

Obs!: Det er viktig at du ikke tar i for hardt med en gang, men at du bygger deg opp gradvis i nivå. Du må også huske at øvelser og intensitet er tilpasset ditt mål og hva du ønsker å oppnå. Det som går for noen er ikke nødvendigvis det beste for deg. Stay safe! ❤︎‬‪‪

Jeg trener 5 dager i uken. Mitt fokus er vektnedgang / beholde nåværende vekt med øvelser innen styrke og utholdenhet. Jeg trener overkropp 3 dager og underkropp 2 dager. En uke på senteret kan se slik ut: 

• Mandag:  Hip thrusts (5 kg), (12x3 sett), Hip thrusts (40 kg), (13x3 sett), Hip thrusts (50 kg), (12x3 sett), squats (100 stk), situps (100 stk), planke (2 min.), ryggliggende sykling (2 min.), sideplanke (2 min.), leg press (100 kg), (8x3 sett).
• Tirsdag: Bicep curls (12.5 kg), (10 kg), (12x3 sett), Bicep curls m/stang (20 kg), (8x3 sett), tricep cable pulldowns (34 kg), (8-12x3 sett), dumbbell lateral raises (5-7,5 kg) (8x3 sett), Shrugs  (15 kg), (12x3 sett) 
• Onsdag: (Se mandag).
• Torsdag: (Se tirsdag).
• Fredag: (Se mandag). 

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻

Takk for at du leste dette innlegget ❤︎‪‪❤︎‬‪‪❤︎‬‬

Jeg er glad for å ha fått dele min historie med deg. Jeg håper du kan ta noe fra dette blogginnlegget og at det i beste fall kan inspirere. 

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg!

Velkommen til min offisielle blogg! 

Hei,

Mitt navn er Celly Jane (22). Venner kaller meg Celly. 

Da jeg våknet opp denne morgenen var en mail om at jeg var med i første uttaket til Miss Norway 2024 det siste jeg hadde forventet å bli møtt av da jeg sjekket telefonen. Jeg husker å ha sett gjentakende reklame på Facebook om Miss konkurransen, men hver gang scrollet jeg bare forbi. Det var en juledag i Italia da jeg så en reklamesnutt for attende gang og på det bestemte meg for å handle. Jeg tenkte "hva har jeg å tape likevel?".

Når jeg hører ordet "skjønnhetsutøver" ser jeg for meg glamorøse modeller med timeglass-fasong, former og et ansikt likt det av en "gudinne". Ikke meg; en halvt Thai kvinne fra regnfulle Bergen som så og si ingen kjenner eller vet hvem er. Jeg hadde sett for meg at i Miss Norway vil man konkurrere mot noen av landets mest glamorøse kvinner, men det som skremte meg mest er det faktum at jeg er en trans kvinne. Med andre ord; jeg var født som gutt. Jeg har visst det siden 5. klasse i barneskolen, men kom ikke ut før i 2016. Bare i februar 2023 begynte jeg på hormoner og i dag brenner fortsatt inne med en stor drøm. Det har ikke alltid vært lett og i dagens samfunn har folk sterke meninger. Derfor føler jeg meg på en måte lettet på samme tid for å få muligheten til å delta i Miss Norway.

Jeg tror "mulighet" er nøkkelordet for min hjertesak er at trans personer og skeive i dette landet skal få større muligheter/et bedre tilbud fra helsesystemet. Jeg tror også at alle har en mulighet uansett hva skulle være. De største hindringene er de man lager selv. Jeg liker å si at man skal være den versjonen av en selv som den 10 år gamle versjon av deg selv vil se opp til og være stolt av. I dette legger jeg at du skal aldri undervurdere deg selv. Vær stolt av den du er og vær den beste versjonen av deg selv. Det er det beste rådet jeg kan gi! Det er så klart lov å være usikker på ting i livet. Jeg er 22 år gammel og har ikke anelse på hvem jeg er, ikke for å nevne hva som vil skje videre i livet, men jeg vet hva jeg står for og i Miss Norway 2024 skal jeg vise dere alle den beste versjonen av meg selv! 

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg!