Ansvarsfraskrivelse: Denne bloggen inneholder grafiske bilder av avlivet fisk, i forbindelse med fisking. Advarer om sterke inntrykk. 

Jeg gjør en Misse-pose på en anonym klippe ved Skagerrak. Foto: Thea Benedikte

Nå er sommeren godt i gang og det betyr at mange nordmenn reiser sørover for finværet og for å oppleve de store byene i utlandet. Det er imidlertid ikke alle som har luksusen til å kunne brenne tusenvis av kroner på opphold og reise til si Maldivene, men det er ikke så ille at det ikke blir sommer dersom man ikke tar fatt i passet og kofferten. 

Hver sommer reiser min familie til Sørlandet for å bade, fiske, grille, nyte solen, kjøre båt, ha familiefest og mye mer, i ca 8 uker. Her har mine foreldre fått bygget en idyllisk sommerhytte på et hemmelig sted - en perle av mange øyer, omgitt av tette skoger, store åkere, fjell, strender og bukter. Her finner du et stort spekter av dyreliv både i havet, på land og i luften,- med tanke på Bergen er jeg langt fra hjemme. Jeg er på landet nå, og dette er også hjemmebanen til selveste Miss Norway Finalist Lilly Sødal. Verden er neimen ikke så stor ❤︎!

Sesongens første fangst! 

Foto: Privat

For meg hører fisking med sommer. Det er noe terapeutisk med det å være så nær naturen og stillheten man bare ikke finner i byen. En skal smøre på seg mye tålmodighet og det er få ting som slår spenningen i det øyeblikket du vet du har fått napp. Jeg lengter alltid etter havet med tanken på bølger som slår mot land, lukten av saltvann og måkeskrik. I dag dro jeg opp en flott torsk rundt kl 10, til stor nøye da det er krevende å kaste med stang fra land, og mye kan gå galt. Det skjedde nesten for meg da etter at jeg fikk torsken ut av vannet rygget jeg uten å se meg for, og tråkket på en del av fjellet som stod i en vinkel. Her slo bølgene opp langs fjellet og underlaget var dekket av sjøgress. Jeg tenkte jeg var lur som hadde gummistøvler, for å ikke søle fiskeslo på skoene jeg bruker til daglig, men da jeg tok det ene steget bakover forsvant bakken under meg, og jeg gikk rett i fjellveggen! Sammenstøtet slo luften ut av meg og et øyeblikk fryktet jeg å ha forstuet høyre hoften, men denne gangen var jeg heldig og jeg kom meg hjem uten store skader. 

Bilde av stedet der jeg falt, tatt ovenfra. Jeg har en støvel i fokus. Foto: Privat

Lufta er ... for alle?

Etter morgenens eventyr slo jeg meg ned i solstolen på terrassen, i ikke en hvilken som helst bikini. Jeg tør å si at dette er første gang jeg bruker bikini da sist gang jeg hadde dette plagget på var under en fotoshoot, i forbindelse med innleveringen til finaleuttaket! I tidligere år har jeg sett min mor og søster sole seg på terrassen ute. Jeg tenkte ikke mye på det den gang, men i dag fikk jeg lyst til å prøve det selv og det viste seg å være en behagelig opplevelse, til tross for noen kalde vinder fra sørvest, og en bille som plutselig kom flyvende mot meg som en aggressiv veps, bare 100 ganger større. Jeg tror ikke biller i Norge er farlige, men likevel spratt jeg opp og hvinte om en liten jente på 8 år. Om lufta er for alle kommer an på hvem du spør; luftfartstilsynet eller meg! Jeg tenker jo at mennesker er simple skapninger. F. eks. drømmer jeg om å ligge på operasjonsbordet en vakker dag, og det er mennesker der ute som ønsker å avlive meg for det, og hvem jeg velger å dele livet mitt med. Jeg vandrer med døden, men får panikk når et insekt prøver å lande på huden min. 

- Til det trekker jeg bare på skuldrene og sier jeg er bare en jente. 

 Foto: Privat

Sommeren har så vidt startet, men her får jeg likevel adrenalin servert med renter! Jeg kan ikke vente til været blir litt varmere så jeg kan sole meg på stranden, og fyre opp grillen til middag. Kanskje det blir indrefilet? Stek? Koteletter? Fisk? Kanskje mais med smør? Hummer? Livet er herlig når man gjør det beste ut av det, og spør du meg er jeg akkurat der jeg ønsker å være. I år feirer jeg sommeren i rødt, hvitt og blått, og det oppfordrer jeg flere til å gjøre! 

God sommer ❤︎! 

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg! Du kan legge igjen din stemme ved å gi meg stjerner og/eller kommentar, på bunnen av hvert blogginnlegg ❤︎.

Har du spørsmål eller andre henvendelser? Ta kontakt!  

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. ❤︎.

Og du er også selvfølgelig hjertelig velkommen til å følge meg på ‬‬Instagram og Facebook ❤︎.

Foto: Thea Benedikte

Muay Thai selfie. Foto: Privat

Hva er det vanskeligste med styrketrening? Er det å øke vekten på utstyret? Er det å få til en ekstra rep / PR? Er det å finne den posituren man får mest momentum og utbytte av, eller kanskje det er å finne det kostholdet som passer deg best? Alt dette gir mening, men jeg mener det finnes et helt annet svar. Teknikk er enkelt å lære over tid, å gå opp i større vekter er en prosess og diett kan man få skreddersydd av en PT, eller til og med gjennom en app på telefonen! Vi lever i en moderne tid. 

Siden jeg begynte å trene styrke / utholdenhet i april 2023 har jeg lært at det vanskeligste med styrketrening er å være konsistent. Det er vanskelig å gå til gym'en når det verker i kroppen fra gårsdagens økt. Det er vanskelig å følge en streng rutine og vike fra fristelsen av fastfood og annet snacks. Det er vanskelig å ikke leve opp til ens egne forventninger når du tror dette er dagen du vil slå en ny rekord, og det er vanskelig å komme seg ut når dager er grå og man sliter med å komme seg ut av sengen, men det er i disse tidene man trenger å komme seg opp og ut, mer enn noe annet! 

På mitt beste i 2023. Foto Privat

I dag vendte jeg tilbake til min lokale gym etter å ha vært borte siden 1. mai. Før da var mitt siste besøk på senteret 25. mars! Tiden har gått så utrolig fort og jeg innså det ikke før nå, men det er ikke alt - kondisjon er noe av det første som forfaller med tiden. I det siste har livet bydd på utfordringer og jeg har slitt med depresjon. Det var en tid jeg ikke en gang orket å lage mat selv så jeg tilfredstilte apetitten med chips, gele, fastfood, sushi og alkoholfritt. "Var det godt nok for Gud var det godt nok for meg", tenkte jeg.

På én dag merker du ingen forskjell, men over tid vil denne livsstilen få store konsekvenser - noe jeg merket da jeg kom tilbake til senteret.

For kontekst; da jeg var på mitt beste i 2023 kunne jeg gjøre squats med en vekt på maks 90 kg (inkludert vekt stang på 20 kg). I dag prøvde jeg 40 kg og med en gang kjente jeg beina gi etter straks jeg løftet stangen. Det var pinlig så jeg ga opp ganske fort. Mitt neste forsøk var intervall sprint på 4 minutter, 4 intervaller, med en hastighet på 13 (tall far 2023). Men det tok ikke mer enn 2 minutter før jeg fikk hold / sting og måtte bruke nød-stopp knappen. Det var et skikkelig nederlag, det føltes som jeg aldri har løpt i hele mitt liv. Jeg er imidlertid ikke en person som gir opp lett, så jeg reduserte hastigheten til 12 og løp for harde livet. Når jeg løper på den måten er det høy puls, blodet suser i ørene og det verker i lungene, men alt dette drukner i mine egne tanker. Alt som gjør meg vondt og fortvilet, ting jeg angrer på, ikke gjorde godt nok og mål som ser ut til å være en evighet unna. I den forstand bruker jeg mine egne demoner som "drivstoff" for å komme i mål. Det er ikke meningen at det skal være gøy, men følelsen av eufori man oppnår i det øyeblikket man fullfører siste rep, er noe helt spesielt.  

Foto: ELin H.

Det er mitt svar; det vanskeligste med styrketrening er å finne din indre styrke. Vedlikehold og evnen til å holde ut når den eneste løsningen man ser er å gi opp, er like krevende som styrketrening i seg selv.

Hva mener du er det vanskeligste med styrketrening / gym, og har du hatt en opplevelse innen trening som du ønsker å dele med resten av oss? ♥ 

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg! Du kan legge igjen din stemme ved å gi meg stjerner og/eller kommentar, på bunnen av hvert blogginnlegg ❤︎

Har du spørsmål eller andre henvendelser? Ta kontakt!  ❤︎

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. ❤︎

Og du er også selvfølgelig hjertelig velkommen til å følge meg på ‬‬Instagram og Facebook ❤︎

Foto: Privat

Celly Jane som Akali - KD/A (League Of Legends). Foto: privat.

Hele livet har jeg vært interessert i cosplay. 

Som liten kledde jeg meg opp i kostymer og stormet inn i stuen, der foreldrene mine ventet på meg og annonserte "mine damer og herrer, nå kjem storteater". For å være et barn var det like staselig hver gang. Det siste året på barneskolen gikk jeg sammen med lillebroren til en klassekamerat, og vi vant det årlige talentshowet (et show der alle kunne delta, og som ble arrangert før den årlige slåball kampen mellom 7. klasse og lærerne). I ukene som ledet opp mot konkurransen øvde vi nesten hver dag, og vi lagde kostymer av billige klær og overflødige matkasser som vi malte og bygget på. På ungdomsskolen fikk jeg dilla på Michael Jackson - jeg kjøpte og lagde kostymer av amatørmessig kvalitet, hadde sang og danse opptrinn foran familie og skolen og jeg deltok på precast audition for Norske Talenter. 

Hva er egentlig cosplay?

Begrepet Cosplay (på japansk; Kosupure) er på norsk kostyme lek eller utkledning. Begrepet Cosplay har trolig opprinnelse fra Worldcon 1984, da Nobuyuki Takahashi, som deltok på arrangementet, kom opp med begrepet. Cosplay finnes i mange land og er særlig populært i Japansk kultur, som f.eks. Geisha (som også er en form for utdannelse i Japan). 

I dag er det mange som forbinder cosplay med det å kle seg ut som en figur fra en kjent film, bok, tegneserie osv. Selv om dette er riktig må du likevel huske at den konkrete definisjonen av cosplay varierer noe mellom ulike land og kulturer. F.eks. er det ikke sikkert at alle i Norge er klar over hva en Geisha er, og det er ikke sikkert at alle i Japan vet hvem Nemi er. Cosplay, slik jeg kjenner det, er en form for underholdning hvor man går litt ut av karater, og tar på seg en annen. For meg handler det bare om å ha det gøy - det er en lek som er stor for både tilskuere og cosplayere.

Hvem driver med cosplay?

Cosplay: Lucy Kushinada (Cyberpunk 2077 - Edgerunners), på McDonald's drive-through. Foto: Amy

Cosplay er noe som alle kan drive med, i hvert fall der jeg kommer fra. Det er ingen krav om å ha en utdannelse eller bakgrunnskunnskap for å drive med cosplay.

(Det finnes ingen Norsk utdannelse som cosplayer. Noen velger å gå på cosplay linjen på høyskolen, for å utvikle deres ferdigheter, mens andre lever av å lage og selge kostymer - men det å kle seg ut er ikke et registrert yrke. Som cosplayer kan du imidlertid utdanne deg som skuespiller, da dette også er en stor del av cosplay). 

Mange av de jeg har møtt har aldri drevet med cosplay før, men er nysgjerrige på å prøve seg. Til dere sier jeg bare hopp i det! I Norge finnes det et visst cosplay samfunn, og det er mye større internasjonalt. Cosplay er en fin måte å skaffe seg venner for livet, og ingen dømmer deg og ditt ferdighetsnivå. Det spiller ingen rolle om du er verdensklasse eller nybegynner.  

Jeg har noe erfaring med stoff tekstil, og søm, fra skolen. I 2023 deltok jeg i Kirkens Bymisjon - Re:Tro, der min oppgave var å redesigne klær av gamle plagg og tekstiler. Jeg fikk prøve meg på forskjellige symaskiner og jeg lærte nye teknikker som jeg har tatt med meg. Resten er kreativitet og triks jeg har lært fra Youtube videoer - det meste har jeg lært selv, og når jeg designer et kostyme er det mye eksperimentering og justeringer underveis.  

(Akali kostymet som du ser i dette blogginnlegget ble kjøpt, men jeg måtte sy inn deler av kostyme for at det skulle passe, beltet har siden blitt byttet ut og LED-lysene har jeg montert selv). 

Mitt første cosplay-con (Comic-Con)

På Spillexpo i Oslo, Lillestrøm 2021. Foto: privat

Første gang jeg deltok på et comic-con var da jeg ble med på Spillexpo i 2021. Spillexpo holdes i Lillestrøm, Oslo og er en spillmesse der du vil få muligheten til å møte spilldistributører, spill- og app-utviklere, spillbutikker, LAN-arrangører og mange flere. Et av høydepunktene under Spillexpo er muligheten til å møte andre cosplayere og se på cosplay konkurransen. (Denne konkurransen er for dem som ønsker å vise frem sitt cosplay, uavhengig av ferdighetsnivå, og for dem som har drevet med cosplay i noen år og som ønsker å konkurrere om beste utkledning og opptreden). 

Dette var første den gangen jeg gikk ut i offentligheten, iført et dame kostyme. Det var veldig mange folk på arrangementet og jeg ble litt overveldet først, men etter hvert ble jeg vant til det. Jeg mottok mange positive tilbakemeldinger (noe som styrket selvtilliten min), og jeg fikk se mange kreative og imponerende kostymer, også på catwalken. Jeg deltok ikke i noen konkurranse selv fordi jeg ikke var komfortabel med det, men opplevelsen har jeg tatt med meg som et godt minne.

Cosplay i det offentlige?

Siden Spillexpo har jeg drevet med cosplay ved anledning (f.eks tema fester på nattklubber og halloween). Det har også hendt at jeg har gått ut offentlig, iført cosplay, bare for moro skyld. Jeg synes det er utrolig vittig når folk stanser fullstendig med det de driver på med, og ser på meg 2 ganger. Dette er hverken ulovlig eller skadelig, og kan være veldig gøy (spesielt om du cosplayer sammen med venner). - Men det er noen ting du skal være bevisst på dersom du har i tankene å ta cosplay utendørs;

Som cosplayer får man mye oppmerksomhet på åpen gate. Noen folk kjenner igjen karakteren din, mens andre har aldri sett en cosplayer før. Folk smiler og peker, tar bilder og ser på deg som en attraksjon. Dessverre vil man også få negativ oppmerksomhet for å være annerledes, noe jeg har kjent på så mange ganger. Noen folk glemmer/klarer ikke å forholde seg til at vi cosplayere er som alle andre - vi er mennesker medmennesker som har et liv utenfor garderoben, og som fortjener å bli møtt med allmenn respekt. Hvis du planlegger å gå ut i cosplay må du være forberedt på å få mye oppmerksomhet, på godt og vondt, og du må være smart med tanke på hvor du oppholder deg. (F.eks. anbefaler jeg ikke å gå lettkledd på byen, midt på natten, hvis du ikke er på vei til et sted). 

Til deg som er litt sjenert; ikke vær bekymret. Cosplay tar du i ditt eget tempo, og det er ingen som sier at du skal gå ut offentlig. Jeg har selv slitt mye som en sjenert person (noe du vil se i den siste lenken under dette avsnittet). I 2019-2020 tok jeg cosplay til TikTok, noe som gjorde at jeg kunne dele mine ferdigheter og kreativitet med verden, fra komforten og sikkerheten fra min egen stue. Hvis du er usikker på hvor du skal starte, anbefaler jeg at du begynner der, eller blir med i en lokal/internasjonal gruppe for cosplayere (f.eks. Facebook, Threads, Discord, Reddit m.m.). Jeg kan nesten garantere at du vil bli tatt godt imot.  

Her er en video hvor jeg tuller med folk på Omegle (2020)

Her er en sketch fra mitt TikTok arkiv (2021)

Kort oppsummert 

Cosplay er en hobby som vil gi deg mye hvis du gjør en innsats. Start i det små. Du trenger ikke ha kunnskap om cosplay fra før, men det skal litt mer til enn å ta på seg en oransje t-skjorte og si at du cosplayer Naruto. Tenk på hva DU vil gjøre med cosplay. Hva er målet ditt? Hvilken karakterer inspirerer deg (kanskje du har en egen karakter du har funnet opp)? Klarer du å leve deg inn i rollen som den figuren? 

Det er så klart ikke alle anledninger som egner seg for cosplay, men har du tid til overs er cosplay utmerket for å utfordre seg selv (kanskje utenfor komfortsonen) og dine kreative evner. Cosplay er sosialt og du vil bli kjent med andre som har samme interesse som deg. 

Har du spørsmål om cosplay? Ta kontakt! ❤︎

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg!

~ Og du er også selvfølgelig hjertelig velkommen til å følge meg på ‬‬Instagram og Facebook ❤︎

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. ❤︎

Hei!

Siden jeg kom hjem fra Spania så har det gått i ett med skole, dømming, barnevakt, photoshooter,  bursdager, helse osv..

Jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal starte fordi, jeg føler uansett hvordan jeg tenker igjennom innleggene så blir det veldig personlig. Ikke det at det gjør meg noe for skriving og skriving av tanker, følelser, hvordan jeg oppfatter ting det er meg, det er det jeg gjør.

Og hvis jeg ikke kan stå frem og vise hvem jeg er og hva jeg gjør, hvem skal jeg være da?

Men uansett det som har skjedd i det siste er at bestemor, pappa og jeg har hatt bursdager.

Jeg bruker for det meste av tiden min til å ha skole hjemmene ifra, og jeg kan virkelig ikke vente med å komme tilbake til skolen. Det som er greia til at jeg har skole hjemmene ifra er faktisk det at jeg hadde veldig vondt i magen, jeg lå i foster stilling i bilen og viste virkelig ikke hva jeg skulle gjøre, og det kom veldig plutselig. Og jeg tenkte ikke så mye mer over dette, jeg var litt små dårlig feber som kom og gikk osv.. Og var først etter 5 dager jeg ringte legen og da fikk jeg time, tok noen prøver, og fant ut at det er noe problemer med en tarm,  fikk henvendelse til sykehuset, var der i ca 9 timer, tok bare noen blod prøver og blei sendt hjem.. Jeg fikk beskjed om hvis det ikke ga seg skulle jeg komme tilbake eller dra til legen igjen.. For å si det sånn jeg er på min tredje uke hjemme og det har ikke gitt seg, Men hvis dere får plutselig vondt i magen ( høyere side) så ikke vent 5 dager med å kontakte legen, det kan være blindtarmbetennelse.

Jeg tar en dag om gang og gir ikke opp skolen selv om jeg må jobbe hjemmene ifra, jeg har god dialog med lærerne mine så jeg har alltid noe å drive med, sånn at dem har et grunnlag.

Hvis ikke så har jeg gjort det samme gamle, sittet barnevakt, dømt og egentlig bare lagt planer framover med fotograf, og hva jeg ellers skal bedrive dagene med.

Høstens morsomheter, Fotograf Aina Irene Håkelia 

Følg meg gjerne på 

Snapchat: peedeerseen
Instagram: https://www.instagram.com/peedeerseeen/
Facebook: https://www.facebook.com/Gry-Pedersen-Veien-til-Miss-Norway-2017-1151901464871671/

Jeg går på medier og kommunikasjon noe jeg trives godt med, og lærer alltid mye spennende! 

Linjen er så utrolig bra på mange måter, man blir mer selvstendig, og får mange oppgaver hvor man nesten alltid er i kontakt med andre spennende mennesker. Enten om du skal fotografere eller en lage en video så får du frem en historie. Du blir kjent med menneske du fotograferer/filmer og det er mye forskjellig historier man får høre da. Det er ikke bare skole vi jobber med der heller, man kan eksempel få låne studio til å ta egne bilder også.

Pleier som regel å samarbeide mye med venninen min Kaja, hvor hun tar bilder av meg til alt fra skoleoppgaver til fritid.

Her er noen bilder vi har tatt både i studio og location.

Disse bildene her ble tatt hvor vi hadde et spesielt tema hvor jeg skulle ha veldig lyse øyenbryn og en annerledes look.

Hei alle sammen! 

Tenkte jeg kunne starte denne bloggen med å skrive litt om meg, hvem jeg er, hvor jeg kommer fra og hva mine interesser er! 

Jeg er en nitten år gammel jente som kommer fra et sted som heter Ski. For tiden bor jeg i Oppdal og går på skole her oppe. Jeg er en svært aktiv og treningsglad jente som trives bedre ute enn inne:) I alle år har jeg drevet med hest og konkurrert mye i sprangriding, men nå har jeg trappet litt ned. Jeg er oppvokst på en gård så jeg er svært knyttet til plassen jeg kommer fra. 

Jeg er oppvokst med dyr så dyrene hjemme vil alltid ta en stor plass av livet mitt. Her er bilde av min nåverende hund, Aron, en engelsk setter. Han er absolutt hunden jeg har møtt med størst personlighet av dem alle. Savner han så mye når jeg bor så langt borte fra han <3 

Her er min store stjerne, SR Gingerbeer. En Irsk Sportshest som jeg kjøpte i 2012. Snillere hest enn dette finner man ikke:) 

Dette var litt om meg og mitt liv. Så snakkes vi snart :*