Heisann! Idag vil jeg snakke om noe som er desverre veldig nær meg og det er fysisk vold i familien.
Som dere kanskje hadde skjønt fra fødestedet mitt som er Tasjkent, så er jeg oprinnelig fra Usbekistan, men har vokst opp det meste parten av livet mitt i Norge og har tatt det beste fra norsk kultur og synes at Norge har blitt mitt andre hjem ❤️.
Jeg er på vei til å realisere seg og har et bra liv nå, men sånn har det ikke alltid vært.
Jeg snakker lite om mitt fortid, fordi jeg har ikke noe å skryte av jeg har mistet faren min når jeg var 6 år, men om et par år så har moren min møtt en annen mann som ble vel stefaren min.
I starten var alt bra men etterhvert har ting forandret seg. Han begynte å vise sin opprinnelig ansikt. Med det så mener jeg at han har begynt å bli voldelig.
Moren min som dere hadde lest i den artikkelen her er syk, og det betydde at jeg måtte beskytte både meg og moren min. Men det var ikke lett fordi jeg var bare 9-10 år. Det verste var å føle seg svak og ikke kunne forandre noe.
Den tøffeste perioden for meg ble mellom 10-13 år. Fordi akuratt da ble jeg skikkelig mobbet på skolen, på grunn av at jeg var den første jenta i klassen som kom i puberteten. Hjemme fikk jeg heller ikke noe ro siden stefaren har kranglet hver uke minst to ganger med bruk av fysisk vold, jeg ble kvelt og slått. Ting har blitt hivd på meg. Men forholdet med moren min har også vært dårlig og det var mye krangel da, så jeg følte meg helt ensom, uelsket og trist. Av og til så hadde jeg selvmordstanker og ville gi opp.
Dere vil kanskje spørre men hvorfor har ikke jeg kontaktet barnevernet? Vel vi har gjort det et par ganger og vi hadde en oppfølging i en periode og da var det en "forbedrelse" i stefaren min sin atferd.
Men etter det så har det skjedd akuratt det samme. Så det hjalp ganske lite.
Da jeg var 12 år har det skjedd en hendelse hvor jeg måtte ringe til politi fordi at han ble ekstremt voldelig og da kom barnevernet samtidig. Og det eneste som de ville gjøre er å fengsle stefaren og ta meg fra min mor som har ikke gjort noe dårlig.
Alt dette førte til at jeg begynte å bli kjempe agressiv og begynte å hate livet og verden sjenerelt. Jeg hadde veldig mye sinne og sorg for meg selv som må gå gjennom alt dette. Alt forandret seg når min rotte-gutten måtte avlives, det førte til at jeg ble til en normal person igjen og begynte å føle ting igjen.
Da jeg var 14 så begynte jeg å trene mye slik at jeg kunne slå tilbake og det skjedde i 15 års alderen etter dette ble stefaren redd for meg og har aldri turt å gjøre noe mer.
Alt dette gjorde meg sterk, lærte meg å være veldig selvstendig og lene på meg selv i de aller vanskeligste situasjonene. Den erfaringen gjorde også at jeg var mer moden i hodet enn de fleste på min alder var og det førte til ensomheten. Det også lærte meg å aldri gi opp uansett hvor hard situasjonen jeg havner i.
Men jeg vet at det er mange barn som går den andre veien og ender opp livet som rusavhengig eller kriminell desverre. Derfor synes jeg at folk som har sinne problemer må ha en behandling før evt de skal ha barn og at hvis man ser en rar oppførsel fra partneren så må det tas opp og evt som en løsning er bedre å skille seg. Slik at barn kommer ikke i sånne situasjoner, for du vet aldri om barnet kommer til å suksess i livet eller velger å gå den onde veien. Plus at det også kan føre til depresjon og psykiske problemer som barn kan få pga mangel på kjærlighet.
Så vær så snill ta godt vare på deres barn og ikke tolererer vold, fordi det kommer ikke til å føre til noe godt. Vær modig og sterk selvom av og til kan det være vanskelig.
Ønsker du å samarbeide med meg? Gjerne ta kontakt over mail:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Du kan også finne meg her: Instagram, Tik Tok og Facebook
