Zanzibar byr på noen av verdens vakreste naturområder. Ved å reise rundt på øyen kan man oppleve alt fra delfiner, skilpadder, kameleoner, slanger, aper og mye mer. I tillegg kan man reise med båt til mystiske eksotiske øyer, som byr på flere hundre år lange historier. Lokalbefolkningen tar deg også med til magiske øyer som kun kommer til syne når det er lavvann.
Ønsker man å oppleve bylivet i Zanzibar, kan man reise til Stone town. Her kan man blant annet oppleve gigantiske markeder, gamle bygninger som tilhørte trekanthandelen på 1500- 1800 tallet, og samtidig få et innblikk i hvordan lokalbefolkningen lever.
I tillegg finnes det utrolige strandrestauranter langs hele kysten som byr på lokal kultur. På strendene pleier lokalbefolkningen å møtes på ettermiddagen og kveldene for å drive med ulike aktiviteter, alt fra akrobatikk, dans og turn til fotball og andre ballspill. Det blir også vist til kulturell musikk, knyttet til Tanzania sin kultur. Man kommer imøte mange ulike hjemmelagde instrumenter.
Om du ønsker å skape minne for livet, og samtidig ønsker å reise til et litt mer ukjent sted, så anbefaler jeg på det sterkeste å reise til Zanzibar. Om du ønsker tropisk ferie som byr på ekstraordinær natur, fantastisk kultur og hyggelige mennesker, så er dette rett sted å reise.
Det å kunne reise er spesielt viktig for å skape et selvstendig innblikk av verden, hvor kun en selv kan bedømme egne sanseinntrykk. Ved å reise utvider man egen komfort sone, selvstendiggjør seg selv og ikke minst utvider eget tankesett. Jeg ønsker alle å gi seg ut på sine drømmereiser. Vi må slutte å vente på rett mulighet, isteden bare gripe sjansen å dra. Helt til slutt, om man reiser til et mindre økonomisk utviklet land, anbefaler jeg å gi tilbake til befolkningen. Det krever ikke alt for mye. Med omtanke og samarbeid kommer man en lang vei. (Ønsker du å lese videre på veldedeighetsprosjektet mitt i Zanzibar, kan du bla lengre ned på blogg innleggene mine)
Ønsker man å oppleve bylivet i Zanzibar, kan man reise til Stone town. Her kan man blant annet oppleve gigantiske markeder, gamle bygninger som tilhørte trekanthandelen på 1500- 1800 tallet, og samtidig få et innblikk i hvordan lokalbefolkningen lever.
I tillegg finnes det utrolige strandrestauranter langs hele kysten som byr på lokal kultur. På strendene pleier lokalbefolkningen å møtes på ettermiddagen og kveldene for å drive med ulike aktiviteter, alt fra akrobatikk, dans og turn til fotball og andre ballspill. Det blir også vist til kulturell musikk, knyttet til Tanzania sin kultur. Man kommer imøte mange ulike hjemmelagde instrumenter.
Om du ønsker å skape minne for livet, og samtidig ønsker å reise til et litt mer ukjent sted, så anbefaler jeg på det sterkeste å reise til Zanzibar. Om du ønsker tropisk ferie som byr på ekstraordinær natur, fantastisk kultur og hyggelige mennesker, så er dette rett sted å reise.
Det å kunne reise er spesielt viktig for å skape et selvstendig innblikk av verden, hvor kun en selv kan bedømme egne sanseinntrykk. Ved å reise utvider man egen komfort sone, selvstendiggjør seg selv og ikke minst utvider eget tankesett. Jeg ønsker alle å gi seg ut på sine drømmereiser. Vi må slutte å vente på rett mulighet, isteden bare gripe sjansen å dra. Helt til slutt, om man reiser til et mindre økonomisk utviklet land, anbefaler jeg å gi tilbake til befolkningen. Det krever ikke alt for mye. Med omtanke og samarbeid kommer man en lang vei. (Ønsker du å lese videre på veldedeighetsprosjektet mitt i Zanzibar, kan du bla lengre ned på blogg innleggene mine)
Opplevelsene begynte allerede første dagen jeg ankom Zanzibar. Jeg bestemte meg for å gå ned på stranden og etter bare noen få minutter dukket det opp flere Masaier. Det endte med at vi begynte å snakke. Det dukket etter hvert opp flere og flere. De ga meg flere av deres tradisjonelle klesplagg, og de lærte meg å danse de tradisjonelle dansene.
Det var helt utrolig å se på, de hadde også flere tradisjonelle sanger som de fremførte. Sangene var hovedsaklig på (Swahili). Det endte med at vi ble så gode venner at vi var sammen nesten hver dag. Vi inviterte dem på ulike lokale restauranter, dro på spennende eventyr for å oppdage skilpadder, krabber, delfiner og andre fascinerende dyr. Vi feiret deler av julen og nyttårsaften sammen.
Mot slutten av turen til Zanzibar ble vi invitert til Manyara ca 8. timer fra Kilimanjaro for å bo med dem i noen dager.
Masaiene sitt liv var preget av å glede seg over det de hadde. De lærte meg hvor viktig samhold, familie og venner egentlig er. For uansett hva som skjedde, beskyttet de hverandre. Dette fikk jeg blant annet oppleve dagen før nyttårsaften. Politiet hadde bestemt seg for å dukke opp på den delen av Øya vi bodde på. På bakgrunn av kulturelle forskjeller ble Masai urbefolkningen tvunget til å gjemme seg i skogen eller kamuflere seg blant Zanzibar sin lokalbefolkning. Halvparten av de vi ble skjent med ble tvunget til å gjemme seg dypt inn i skoger og landsbyer, mens andre halvdelen skiftet til vanlige klær. En av de vi ble skjent med, rakk dessverre ikke å flykte, så han ble kastet i fengsel over natten uten noe spesifikt grunnlag. Når morgningen endelig kom var det mulighet for å betale han ut.
Den dagen vi skulle reise hjem sa vi ha det til alle sammen og vekslet telefon nr.
Jeg satt med en stor klump i halsen når vi kjørte til flyplassen. Jeg satt igjen med stor bekymring og et ønske om at det skulle gå bra med alle. Heldigvis etter bare noen dager etter at jeg hadde kommet hjem, hadde vennene mine fra Masai urbefolkningen bestemt seg for å reise hjem til Manyara på fastlandet i Tanzania.
Selv om de viste frem så mange fantastiske sider med seg selv, så er det harde levekår. De legger seg om natten uten noe trygghets garanti, de våkner hver morgen for å jobbe 12-14 timer, og samtidig blir de ofte ranet av politiet grunnet kulurelle ulikheter mellom lokalbefolkning og urbefolkning. Jeg beundrer Masaiene mer enn jeg noen gang har beundret noen andre, for deres stå- på- vilje, for deres ønske om et trygt liv og ikke minst for deres fantastiske samhold, hvor de holder sammen i tykt og tynt, og dermed ikke lar noen gå foruten.
Ønsker du å jobbe med meg, ta kontakt på email: 
Turen startet klokken 09 på morgningen den 19. desember. Jeg hadde kommet i kontakt med en utrolig hyggelig lokal mann, som guidet oss til landsbyen. Allerede på veien til landsbyen ble vi stoppet av politiet uten noe spesifikt grunnlag. Vi fikk beskjed om at vi fikk kjøre videre problemfritt, hvis vi i hemmelighet ga han ekstra penger. Til slutt endte det med at vi ikke hadde noe annet valg enn å betale. Dette viser blant annet hvor stor forskjell det er mellom Tanzania og Norge, disse forskjellene baseres stort sett på økonomiske forskjeller mellom de ulike nasjonene. Etter hvert ankom vi en mindre landsby, bortgjemt i skogen. Landsbyen var preget av ekstrem fattigdom. Hele landsbyen bodde i selvlagde hus, som bestod av bambus, plast, palmeblader og andre materialer de hadde kommet over. En familie bodde sammen på et lite soverom, noen ytterst få hadde madrasser å sove på. Selv om familiene ikke hadde noe som helst, fant de glede i de aller minste ting. Alt fra pinner som de brukte til å konkurrere i limbo, fruktskall som de brukte til ulike ball aktiviteter og pinner de lagde små figurer av.
Byen var full av desperate mødre, fedre, barn og besteforeldre som gjør alt de kan for å overleve. Når vi delte ut maten og klærne, ble det en stor kamp mellom beboerene der, for å få de beste produktene. Etterhvert roet alle seg ned, og det ble fordelt omtrent likt på de ulike familiene. I tillegg ga vi bort penger til landsbyen, sånn at de skulle få mulighet til å kjøpe matolje. I denne landsbyen er hver eneste dag en kamp om livet. Når de våkner om morgningen har de ingen forutsigbarhet til hva dagen kommer til å by på. De har verken teknologi, senger, innlagt vann eller motoriserte kjøretøy. Hjemme i Norge derimot, klager vi ofte på at vi ikke har den nyeste utgaven av telefoner eller lignende. Neste gang burde vi heller tenke på de som ikke har noen ting.
På vei hjem fra landsbyen ble vi dessverre stoppet igjen av politiet, uten noe spesifikt grunnlag. Guiden vår oppfordret oss til å gjemme bort verdisaker, ikke få øyekontakt med politiet og snakke minst mulig. Det endte med at vi ble presset for penger igjen. Det er helt forkastelig å tenke på at fattigdom er så utbredt i ulike land, at man ikke en gang kan stole på de statlige tjenestemennene, som i utgangspunktet skal holde egen befolkning trygg. Tanzania har generelt en del korrupsjon innad i egen stat, som gjør at pengene ikke blir brukt som de skal.
Igjennom hele turen hadde jeg tårer i øyekrokene og en klump i halsen. Turen hjem fra landsbyen var preget av mye tanker og stillhet. Alt i alt var turen utrolig lærerik. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med både egen og andres innsats.
Vi som mennesker må slutte å tro at det finnes en jordklode til, vi har kun 1 verden og den må alle samarbeide for å opprettholde. På lik linje ta vare på alle som lever på den. For i det store og det hele finnes det ingen «vi» eller «dere», men «oss» som et fellesskap. Alle er avhengig av hverandre. Derfor oppfordrer jeg alle som har mulighet, til å gjennomføre noe lignende neste gang dere drar til et mindre økonomisk utviklet land. Det finnes mange måter å bidra på. Ingenting er for stort eller for lite.
Hvis det er noen mennesker vi burde se opp til, så er det nettopp dem. Hele livet deres er bygd opp på å glede seg over familien, felleskapet og de få tingene de har. De skaper et liv fylt med musikk og dans. Alle de fantastiske bidragene vi samlet inn, bidro til å skape bedre muligheter for de aller mest sårbare. De var utrolig takknemlige for alt vi leverte til dem. Asanta sans (for et langt og lykkelig liv)
Ønsker du å jobbe med meg, kontakt meg på email: 
Hvert eneste år er det flere familier som prøver å få endene til å møtes, ettersom høytiden krever penger til gaver, pyntede klær, mat og andre aktiviteter. Dette året er det mange flere familier enn de tidligere åren på grund av de økonomiske vanskene knyttet til strømprisen og lignende. Dette fører til store økonomiske vansker, som tvinger både barn og voksene til å bortprioritere julen.
For hvert år som går utvikler julen seg til å bli en mer materialistisk høytid som ikke alle har mulighet til å delta på. Da kan det fort hende at flere blir utelatt fra varmen. Julen skal i all hovedsak være en høytid for alle, og ikke for de få. Julen skal være et symbol for varme, felleskap og glede. For at alle skal ha mulighet til å oppleve julen er det viktig at alle sammen bidrar. Alle bidrag telles. I år tokk jeg et hjerte fra ønsketreet på mitt lokale kjøpesenter. På hjertet sto sto det at det var en familie på 4 som ønsket seg julepynt. Derfor kjøpte jeg fint julepynt til Kr 600, sånn at en familie som trenger det skulle få det koselig innredet til jul. I tillegg har vi en tradisjon innad i familien min som går ut på at hver julaften dekker vi alltid på en tallerken for mye på bordet, i tilfelle vi kommer over noen som er alene. Som barn syntes jeg denne tradisjonen var underlig, men i fjor dukket det opp en fremmed som ikke hadde noen sted å ta vei, dette førte til at han feiret hele julen med familien vår.
Julen handler om å gi fremfor å få, derfor håper jeg at alle som har mulighet bidrar for å skape en koselig jul for alle.
Om du ønsker å samarbeide med meg, kontakt meg per e-post: 
Det startet selvfølgelig i det små hvor jeg spilte alt fra små folkeviser til nybegynner sanger. Men reisen var lang, tøff og spennende. Etter flere år med hardt arbeid kunne jeg endelig begi meg ut på flere av de verdenskjente klassiske stykkene som ble skrevet. Igjennom alle disse årene fikk jeg oppleve å stå på mange ulike scener. Det å stå på scener var en av de største gledene av alle. Alt fra nervene før man skulle spille, til det fantastiske energi kikket som man fikk når man først sto på scenen. Havet av mennesker som sitter foran deg, i stillhet og spenning før man rekker å spille de første notene på arket.
Jeg har også sunget i kor og tatt private sangtimer oppigjennom. På lik linje som fiolin førte dette til at jeg ikke klarte å holde meg unna scenen.
Musikk har i flere hundre år blitt introdusert i alle mulige varianter, for at mennesket skal få mulighet til å drømme seg bort og uttrykke seg. Musikk har også blitt brukt for å videreformidle budskap og flette oss mennesker sammen på tvers av språk og kulturer. Den har heller ingen begrensninger, den finnes overalt, og i tillegg kan noter fremstilles som det «internasjonale språket» ettersom det ikke har blitt endret på, på mange hundre år. Dette gjør at vi mennesker kan kommunisere feilfritt med fortidens fantastiske verk, og samtidig kommunisere med resten av verden, ettersom noter blir fremstilt på samme måte uansett hvor i verden du befinner deg.
Vil du jobbe med meg, ta kontakt per e-post: 
(Fotograf: Dariusz Grzeszczyk, Dariush.g_photo) På vegne av dette har jeg startet en innsamlingsaksjon hvor jeg blant annet har alliert meg med barne og ungdomsskolen CIS (Children International School) i Fredrikstad. De skal samle inn så mye barneklær, sko og leker som overhode mulig. I tillegg til dette har flere fra nærområdet sendt inn en del fantastiske bidrag!
Jeg har planer om å frakte alle bidragene til Zanzibar, for å personlig overlever det til organisasjonen Children and charity Zanzibar.
Det blir en spennende tid fremover, og jeg gleder meg utrolig mye til å gjennomføre hele veldedighetsprosjektet. Om du ønsker å følge med videre på prosjektet, er det bare å følge med på mine blogg innlegg, ettersom jeg har planer om å oppdatere ukentlig om nettopp dette.
Ha en fin uke videre!
Vil du jobbe med meg, kontakt meg på e-post: