Hei dere♥

Den 14. april var en spennende dag i Miss Norway-reisen. Dette var nemlig siste frist for å levere inn både bikinibildene og finalevideoen, to sentrale elementer i konkurransen som virkelig viser hvem vi er, både foran kamera og som personer.

Se mitt finaleuttak HER

De siste ukene har vært intense, men også utrolig lærerike. Det ligger mye arbeid bak både bilder og video – planlegging, gjennomføring og ikke minst det å tørre å by på seg selv. For min del har det vært en prosess hvor jeg har utfordret meg selv, gått ut av komfortsonen og lært mer om både meg selv og hva jeg ønsker å formidle.

Bikinibildene handler ikke bare om det ytre, men også om selvtillit, styrke og det å være komfortabel i egen kropp. Finalevideoen, derimot, gir oss muligheten til å vise mer av vår personlighet, våre hjertesaker og hva vi står for. Det er her vi virkelig får fortelle vår historie.

Nå som fristen har passert, kjenner jeg på en blanding av lettelse og spenning. Alt arbeidet er levert, og det er ute av mine hender. Samtidig er det nettopp nå det virkelig begynner. Resultatene nærmer seg, og det er utrolig spennende å tenke på hva som skjer videre.

Uansett utfall er jeg stolt av det jeg har fått til så langt. Denne reisen har allerede gitt meg så mye, og jeg gleder meg til å se hva fremtiden bringer.

Nå krysser jeg fingrene for alle sammen – og teller ned dagene!

Jeg kommer til å fortsette å dele bilder og videoer videre om hva jeg gjør og hvordan dagene ser ut, så gjerne følg meg på de forskjellige plattformene.

Kontakt meg gjerne på mail hvis du ønsker å samarbeide eller støtte meg!

- Tiktok

- Instagram

- Frida Sørlie - Veien til Miss Norway 2026

- Mail Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Ha en fin dag videre!

Klem Frida<3 

Miss Norway-deltager 2026!

Foto: Lianfilm01

Hei!
Hvordan har du det i dag?

Velkommen tilbake hit til meg!

I dag skal jeg snakke om noe som dessverre er veldig aktuelt når man blir en offentlig person. Hatkommentarer og nett-troll! 

Når man velger å bli en offentlig person - enten det er igjennom Miss Norway, sosiale medier eller andre platformer - åpner man opp døren for oppmerksomhet. Heldigvis er det aller meste positivt: engasjement, støtte, heiarop og mennesker som genuint ønsker deg godt! Men en liten andel av denne oppmerksomheten kan også komme fra nett-troll.

En av de viktigste «kunstartene» ved å være offentlig, er å lære seg å håndtere disse kommentarene og påstandene som dukker opp. Mange influencere snakker om trusler, kommentarer om utseende, personangrep eller generelt uhyggelige meldinger. Jeg ser på hatkommentarer som en form for psykisk vold – for det er nettopp det det er. Med noen tastetrykk kan en fremmed laste opp en kommentar som faktisk kan påvirke noen sitt liv.

Når man viser seg frem, blir man også sårbar. Man tør å være synlig, men blir samtidig en enkel målskive for dem som ønsker å spre negativitet. Derfor vil jeg dele hva som er min egen «rustning» mot hatkommentarer!

Men først må jeg si: Jeg er utrolig takknemlig. I Miss Norway har kommentarfeltene mine vært fulle av kjærlighet, støtte og varme! Jeg føler virkelig at dere heier. Men likevel har jeg noen strategier som fungerer når hatet en dag skulle dukke opp!

1. Spør deg selv; Hvem er det som kommenterer?
Jeg pleier å tenke at hatkommentarer kommer fra tre ulike type mennesker; De som mangler viljen til å forstå eller lære, de som skriver for å tøffe seg for andre og de som er sjalue på deg eller misfornøyde med sitt egent liv. Når jeg tenker på hvem kommentaren kommer fra, blir det lettere å møte med forståelse istedenfor å ta det personlig. Hat sier alltid mer om den som skriver, enn om deg! 

2. Deres dyrebare tid!
Jeg pleier å si at "haters er dine største fans". Hvorfor? Fordi de bruker enormt mye tid på deg! De går inn på profilen din, de leser og ser igjennom alt, de tenker ut hva de skal skrive, de publiserer, de sjekker kanskje reaksjonen din eller ser den for seg og de gjør gjerne dette igjen og igjen! Det er nesten litt fascinerende. Til tross for at det er negativt, er det jammen meg fortsatt oppmerksomhet! Og da kan man jo begynne å lure; er det egentlig bare fans som ikke helt har skjønt det selv?

3. Hold hodet høyt og behold perspektivet! 
Se for deg dette; Du har akkurat farget håret blondt. På jobb får du masse komplimenter. Men når du går ut døren, sier en fremmed "Det blå håret ditt er stygt". Hva ville du tenkt da? Det er jo ikke blått, det er blondt. Du hadde kanskje til og med ledd litt av det! Det er akkurat sånn hatkommentarer fungerer. De er ofte så langt unna sannheten at de mister kraften sin når du ser dem for den de er. Den aller beste "hevnen" er å ikke gi dem den reaksjonen de ønsker! 

4. Du vil nok ikke få hat fra et forbilde! 
Du vil nok aldri få hat fra noen som har gått veien som du ønsker å gå. De som har oppnådd noe, vet nøyaktig hvor mye arbeid, sårbarhet og mot som ligger bak. De heier - de hater ikke. Hat kommer som regel fra mennesker som ikke tørr å gjøre det samme selv. Og hvorfor skulle du høre på dem? Du ønsker jo ikke bli som dem.

5. Ikke vær redd for å blokkere.
Dette er viktig. Du har lov til å beskytte deg selv! Hvis noen plager deg, kommentarene blir ordentlig ekle eller hvis du merker at det går inn på deg; blokker. Det er ikke dramatisk eller feigt og det er ikke å "gi dem rett". Det handler ikke om dem, det handler om deg, din trygghet og din mentale helse!

Å være offentlig betyr å være modig. Det betyr å tørre å vise seg frem, tørre å stå i lyset og tørre å være seg selv. Hatkommentarer er en del av pakken – men de trenger ikke få definere deg!

Du er verdt så mye, du er modig og du er god ⭐

Har du noen triks mot hat?

Vi snakkes i neste innlegg! 

Stooor klem

Isabelle ⭐

Ønsker du å hjelpe og støtte meg videre på min reise som semifinalist i Miss Norway 2026?
Eller ønsker du et samarbeid?

Ta gjerne kontakt for en hyggelig prat! 

Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: Isabelle.francesca
Tiktok: Isabelledahle
Snapchat: Isabelle.dahle
Facebook: Min reise mot Miss Norway 2026!

Foto: Bjørn Sagen 

Hei! 
Hvordan har du det i dag?

Velkommen tilbake hit til meg! 

I dag skal jeg snakke litt om min hjertesak - vold i nære relasjoner. 

Hvis du ikke har lest innlegget der jeg introduserer min hjertesak, kan dette leses her! 

For det første er det en grunn til at jeg har valgt bildet over. For alle menneskene rundt legger ikke merke til noe, de lever sine egne liv. For det er nettopp dette som ofte er sannheten - at vold i nære relasjoner ofte skjer bak lukkede gardiner. Så la meg åpne de gardinene bittelitt for deg i dag, så vi kan lære å hjelpe medmenneskene våre enda mer! 

10 TING DE FLESTE IKKE VET..

1. Psykisk vold er like skadelig som fysisk vold.
Mange tenker at vold først og fremst handler om slag og spark. At det må være synlige tegn som blåmerker eller sår, for at det skal telles som vold. Men psykisk vold - som manipulasjoner, trusler, nedverdigelse og kontroll - kan gi like dype og langvarige sår. 

2. Vold starter ofte subtilt.
Det begynner sjeldent dramatisk, som man ofte ser for seg, eller kanskje ser på film. Man hører om tilfeller, uten å egentlig vite hvordan det startet. For det starter nemlig ofte med små kommentarer, små begrensninger, små krav. Gradvis flyttes grensene, og det som først virket "lite" er nå normalen. Det eskalerer sakte, og til slutt ender man i en ugjenkjennelig hverdag, uten å forstå hvordan det ble sånn, ofte da uten motet til å komme seg unna. 

3. Ikke omsorg, men kontroll. 
Å bestemme hvem partneren får møte, hva de har på seg, hvor de går eller å kreve tilgang til telefon og passord er ikke omsorg, det er kontroll. 

4. Vold skjer i alle type hjem. 
Utdanning, økonomi, alder, kjønn, kultur - ingenting beskytter automatisk. Vold i nære relasjoner skjer i alle samfunnslag. 

5. Mange som utsettes, vet det ikke.
Når volden er psykisk, subtil eller gradvis, kan det være vanskelig å sette ord på det. Mange tror de "overreagerer" eller at det er deres egen skyld. 

6. Vold handler om makt - ikke om sinne. 
En vanlig misforståelse er at vold skjer fordi noen "mister kontrollen". I realiteten handler vold om å ta kontroll, ikke miste den. 

7. Digital vold er ekte vold. 
Overvåking, press, trusler, deling av private meldinger eller bilder, eller å kreve innsyn i alt - dette er en moderne versjon av psykisk vold som mange ikke tar seriøst nok eller kjenner igjen. Men selv om det er digitalt, er det like ekte!

8. Barn rammes selv om de "bare ser på"
Å være vitne til vold er en form for psykisk vold i seg selv, spesielt som barn. Barn som lever i utrygge hjem bærer ofte med seg usynlige sår lenge. 

9. Vold kan skje i gode perioder også. 
Mange tror at voldelige forhold er konstant dårlige. Men voldssyklusen består ofte av gode perioder, unnskyldninger og "kjærlighet" - noe som gjør det enda vanskeligere å gå. 

10. Magefølelsen merker det før vi gjør det.
Kroppen reagerer ofte før tankene gjør det. Uro, stress, frykt, forvirring eller en følelse av å "gå på eggeskall" er tidlige tegn på at noe ikke er som det skal. For virker det ofte for godt til å være sant, så er det nok det. 

Tusen takk for tiden, håper du i dag har lært noe nytt om vold i nære relasjoner! Selv om det er et vanskelig tema er det viktig at vi er åpne for å forstå, lære og lytte. For plutselig står man i en situasjon selv, eller kjenner noen som trenger en hjelpende hånd. Fordi du trenger ikke ha en svakhet for å oppleve vold i nære relasjoner. For det kan skje hvem som helst! 

Vi snakkes i neste innlegg! 

Stoooor klem

Isabelle ⭐ 

Ønsker du å hjelpe og støtte meg videre på min reise som semifinalist i Miss Norway 2026?
Eller ønsker du et samarbeid?

Ta gjerne kontakt for en hyggelig prat! 

Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: Isabelle.francesca
Tiktok: Isabelledahle
Snapchat: Isabelle.dahle
Facebook: Min reise mot Miss Norway 2026! 

"to live fully is to be aware of the time passing, yet still choose your own pace" - Louise Glück

Hei mine fine og velkommen tilbake<33

I dag tok jeg meg tiden til å sitte å reflektere ett tema jeg gjerne vil reflektere videre med dere. 

I det siste har jeg blitt litt mer oppmerksom på tema i samfunnet som vi har latt oss normalisere, men som kanskje ikke egentlig burde vært normalisert. 

Jeg hører ofte fra venner, familie og kolleger klage på den fysiske tilstanden sin. De er slitne, utmattede og ofte diskuteres det hvor mye man skulle få gjort i løpet av en dag, men at man føler det ikke er nok timer i døgnet for å dekke dagens gjøremål. Jeg inkludert har det på denne måten, og jeg merker at dette er et tema som nesten er blitt en normal del av småpraten. 

Og at "sånn er det bare".

Samfunnet opererer i et høyt tempo og det er viktig å følge etter slik at man ikke sklir ut av den, men hvorfor er det å være konstant travel, sliten og utmattet blitt den nye normalen?

Realiteten er at normalt sett så sitter det ganske mange i hjemmet som kanskje ikke har så mye å fylle hverdagen med og heller stresser over å finne ting de skal fylle dagen med. Det sitter også mange der hjemme som rett og slett ikke har helse nok til å gjøre de tingene som de skulle ønske de kunne gjøre, og som de ser alle andre gjør. Det eksponeres mye på sosiale medier av hvor travle man er og da er det lett å sammenligne seg selv med det man ser når dokumentasjon på andres hverdag er blitt så tilgjengelig.

For mange handler livet om å få ting til å gå rundt, men også om å komme seg videre. Gjerne litt raskere enn før. Det er en slags forventning om at man skal ha kontroll tidlig, på økonomi, jobb og retning. Ikke nødvendigvis fordi noen sier det direkte, men fordi man ser det over alt. Og selv om man vet at det man ser ofte ikke er hele bildet, er det lett å sammenligne seg selv likevel.

I tillegg til dette opplever jeg også at man kan være ganske hard mot seg selv. Tenke at man burde gjort mer, vært mer, fått til mer. Det er ikke alltid noe man snakker høyt om, men det ligger der likevel. Og hvorfor snakker man ikke høyt om det lenger? Hvorfor er det ikke normalt å bare være ærlig å si "jeg har det ikke så bra akkurat nå". Normalen er blitt til at de fleste har en indre stemme som aldri blir helt fornøyd, selv når ting egentlig går greit. 

Kanskje det jeg prøver å si er at man må minne seg selv oftere på å ikke sammenligne seg selv med andre hele tiden, og til tross for at samfunnet går i et hurtig tempo, at det er like viktig også å følge sitt eget.

Ønsker du å være en del av mitt Team eller har ønske om samarbeid? 

Du finner mine sosiale medier her:

Instagram: siv.skaar

Tiktok: siv.skaar

Facebook: Siv - Veien til Miss Norway 2026

Kleeeeeeem <33333

Foto: Bjørn Sagen 

Hei!
Hvordan har du det i dag?

Velkommen tilbake hit til meg! 

Da var dagen her! Jeg husker på introkurset 3.januar - den dagen virket semifinaleuttaket så langt frem i tid. Men tiden har virkelig sust forbi, fylt med opplevelser, utvikling og nye utfordringer (noe jeg elsker!). Og nå sitter vi her, bare dager unna av at semifinalistene til Miss Norway 2026 skal avsløres. Det føles nesten uvirkelig, men også så utrolig stort!

Så i dag skal dere få bli enda litt mer kjent med meg! 

Jeg har også laget en aldri så liten video til dere! Klikk her for å sjekke den ut! :)

Jeg heter Isabelle Heiertz Dahle, er 21 år og vokste opp et lite sted som heter Heggedal, rett utenfor Asker! Et lite sted som har formet meg mer enn jeg kanskje forsto da jeg var yngre. Eller burde jeg si stort sted? For Heggedal har vokst mye de siste årene. 
Samtidig har både Hønefoss og Sætre en stor plass i hjertet mitt. Mamma vokste opp i Hønefoss, pappa i Sætre, så jeg har alltid kjent en tilhørighet til begge stedene! 
I Hønefoss bor også mesteparten av slekten på mamma sin side. Jeg tok faktisk oppkjøringen min i Hønefoss da jeg tok lappen! Og jeg husker jeg var så fornøyd da jeg bestod på første forsøk, uten å måtte kjøre ut på en eneste motorvei! :)

Jeg startet skolegangen min på Heggedal Barneskole, hvor jeg nå også har fått muligheten til å jobbe frivillig som leksehjelp! Det vekker så mange gode minner å få komme tilbake som en trygg voksen for barn som står i den samme hverdagen, som jeg gjorde! Om du ble litt nysgjerrig, finner du innlegget fra leksehjelpen her! Videre gikk jeg på "HUS" som står for Hovedgården Ungdomsskole. Det var der jeg skulle innse at jeg hadde en stor interesse for scene og formidling, da jeg fikk muligheten til å ta Sal og scene som valgfag. Ungdomsskolen hadde et sterkt fokus på tilbud for unge, og har blant annet en helt egen ungdomssklubb! Der var jeg faktisk med i en bok-klubb, sammen med tre andre jenter fra trinnet. Det er også fantastisk å se at klubben er den samme den dagen i dag, med de samme fine menneskene som jobber der.
Jeg var faktisk frivillig her også, hvor det ble arrangert en toast-konkurranse! Om du ønsker å ta en titt, så gjerne sjekk ut her!  .Det føltes nesten symbolsk å komme tilbake og bidra på et sted som en gang var min egen hverdag!
Da tiden kom for å velge Videregående, skulle plutselig alle fra Heggedal gå hver sin vei etter ti års skolegang sammen. Det var både rart, litt trist men også veldig spennende! Mitt valg ble Røyken Videregående, grunnet både valget av utdanning og avstanden. Det var så enkelt med tog (og jeg er tross alt en jente som er glad i skjønnhetssøvnen sin). Der ble det linjen Kunst, design og arkitektur med studiespesialisering. Kreativitet har alltid vært en stor del av meg, og det har jeg tatt med meg videre inn i voksenlivet.

Men hva gjør jeg den dag i dag?
Jo, i dag har jeg faktisk en hverdag som mange synes er fascinerende: Jeg jobber nemlig både i stall og som modell! Kontrastene er helt perfekte! Stallen gir meg ro, ansvar, fysisk arbeid og frisk luft, mens det å jobbe som modell lar meg utrykke meg kreativt, innta ulike roller og utfordre meg selv! Det er en balanse jeg virkelig er skikkelig takknemlig for - og jeg er så takknemlig som har fått så mye oppmerksomhet rundt dette, både av avis, men også fra SoMe! 
Jeg er fortsatt ung, og fremtiden er åpen. Jeg har alltid vært fascinert av hjernen og psykologi – jeg tok blant annet psykologi på videregående – så hvem vet? Kanskje jeg ender opp med å studere det en dag. Jeg har også drømt om å skape noe egent, noe jeg er bestemt på å få til! og ikke minst, noe man får helt fantastisk erfaring med i Miss Norway! Og Miss Norway har virkelig vekket en ild i meg - for nå følger jeg magefølelsen, utvikler meg og tar med meg alle erfaringene videre! 

Jeg vokste opp i Heggedal, i Asker – et sted der alle hilser på hverandre på gaten, og hvor man alltid ender opp med å bli kjent, selv om man ikke var det fra før. Heggedal har alltid vært et lokalsamfunn med varme, fellesskap og et sterkt engasjement. Jeg pleier å si at det minner litt om den lille byen i Gilmore Girls – et sted hvor alle kjenner alle, og hvor man alltid føler seg hjemme, uansett hvor langt man reiser.
Rett bak huset der jeg vokste opp, lå ruinene av den gamle Sætre kjeksfabrikken, som en gang sto plassert i solfylte Heggedal. Som barn var jeg utrolig nysgjerrig på historien bak, og jeg brukte mange timer på å utforske og leke rundt de gamle ruinene sammen med venner. Heggedal bærer på mer historie enn man kanskje skulle tro, og det har alltid fascinert meg. Jeg var faktisk så fascinert at jeg havnet i den lokale avisen, rett og slett fordi jeg hadde så mange spørsmål! 
Selv om stedet ikke er kjent for store turistattraksjoner, er det kjent for noe viktigere: mennesker som bryr seg. For meg er Heggedal et sted hvor generasjoner møtes, hvor frivillighet står sterkt, og hvor man alltid føler seg inkludert. Og noe av det vakreste jeg vet, er hvordan solen om sommeren ser ut som den synker rett ned i Gjellumvannet når man tar et kveldsbad – dramatisk, rolig og helt magisk på samme tid!

Jeg brenner for rettferdighet, trygghet og omsorg. Da jeg skulle velge hjertesak i Miss Norway, visste umiddelbart hva jeg ønsket å kjempe for. Jeg er en forkjemper mot vold i nære relasjoner, både psykisk og fysisk, både for unge og eldre. Dette er et tema som både er sårt og krevende, men desto viktigere å løfte frem. Jeg ønsker at mennesker skal føle seg trygge i sine egne liv, i sine egne hjem og i sine egne relasjoner. Jeg tror på åpenhet, kunnskap og forebygging. Jeg tror på å se mennesker, lytte til dem og skape rom for trygghet!
Da jeg delte hjertesaken min offentlig for første gang, var jeg litt nervøs. Det er et tungt tema, og jeg visste ikke hvordan det ville bli mottatt. Men responsen var enorm – mye større enn jeg noen gang kunne forestilt meg. Det fikk meg til å innse hvor mange som faktisk ønsker endring, og hvor viktig det er at noen tørr å ta det første steget. En stemme kan velte et lass, og ved å være åpen, kan man gi andre mot til å gjøre det samme.
Jeg har også flere viktige og spennende prosjekter på vei som knytter seg til hjertesaken min, og jeg gleder meg til å dele dem med dere etterhvert! Dette er bare begynnelsen!
Jeg skrev også ganske tidlig om hjertesaken min, som du kan lese her. 

Fokuset mitt frem mot finaleuttaket 14. april er veldig mye spennende! Jeg ønsker å fortsette å utvikle meg, utfordre meg selv og bli den beste versjonen av meg selv – samtidig som jeg bruker denne plattformen til å gjøre en forskjell. Jeg er utrolig takknemlig for alt jeg allerede har fått oppleve gjennom Miss Norway -  frivillig arbeid, presseoppslag og engasjementet rundt reisen min, men jeg kjenner også at jeg bare så vidt har begynt. Jeg vil gjøre mer. Jeg vil vokse videre. Jeg vil være en rollemodell som både inspirerer og skaper trygghet.
For meg handler Miss Norway om langt mer enn bare glitter og glamour. Det handler om muligheten til å løfte viktige temaer, stå opp for det jeg tror på og bruke stemmen min! Jeg ønsker å jobbe hardt, lære, utfordre meg selv og være ekte – hele veien. Målet mitt er å være en trygg og tydelig rollemodell som bidrar til endring, både i verden og i hjertesaken min.

Siden dag 1 i Miss Norway har jeg valgt å tro på meg selv, og målet mitt er å kunne se tilbake på reisen med stolthet i blikket. Jeg skal nyte hvert sekund av alt jeg får oppleve, og ikke ha noe å angre på! Og jeg gleder meg til å fortsette å kunne dele alt med dere! For jeg er virkelig takknemlig for hver eneste en av dere! Tusen takk for all engasjementet rundt alt fra blogg-innleggene, tiktok-serien og meldinger - til dere som har "grepet tak i" meg i butikker, stallen eller andre møteplasser. Det betyr virkelig så utrolig mye ❤️

MIN BILDEPORTEFØLJE

PORTRETT:

Fotograf: Hersh Lewzhay

Fotograf: Bjørn Sagen 

Fotograf: Bjørn Sagen

Fotograf: Bjørn Sagen

COCKTAIL-KJOLE + 12 CM HØYE HELER:

Fotograf: Hersh Lewzhay

TRENINGSTØY:

Fotograf: Hersh Lewzhay

Fotograf: Hersh Lewzhay

Fotograf: Bjørn Sagen

Fotograf: Bjørn Sagen

Fotograf: Bjørn Sagen

Og en liten bonus til dere;

FRITIDSANTREKK:

Fotograf: Hersh Lewzhay

Tusen takk for tiden og all støtten! 
Vi snakkes i neste innlegg! 

Stooooor klem

Isabelle ✨

Ønsker du å hjelpe og støtte meg videre på min reise mot Miss Norway 2026?
Eller ønsker du et samarbeid?

Ta gjerne kontakt for en hyggelig prat!

Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: Isabelle.francesca
Tiktok: Isabelledahle
Snapchat: Isabelle.dahle
Facebook: Min reise mot Miss Norway 2026 

Foto: Privat

Hei!
Hvordan har du det i dag?

Velkommen tilbake hit til meg! 

I dag har jeg hatt min første dag som frivillig på leksehjelp! 

Men hvordan kom jeg meg hit?

jo, etter noen møter, godkjent politiattest og litt venting, var det plutselig min tur. To–tre uker hadde gått siden første møte, men likevel føltes det som om alt skjedde på et øyeblikk. Jeg skal være ærlig: jeg var nervøs. Det er noe eget med å skulle møte en hel gjeng barn og være den trygge voksne i rommet – selv når man gjør det frivillig. 

Foto: Privat

Da jeg kom inn døra, ble jeg tatt imot med en varme som roet nervene med én gang. Og som om ikke det var nok, møtte jeg lærere jeg selv hadde hatt på barneskolen! Det var nesten surrealistisk. Tenk at de husket meg, etter alle disse årene og alle de hundrevis av elevene de har møtt siden. Det gjorde meg både rørt og litt stolt.

Å være tilbake på skolen jeg selv gikk på, var mer nostalgisk enn jeg hadde sett for meg. Jeg tok meg selv i å lure på hva lille meg – hun som løp rundt i skolegården med sekk som var større enn henne selv – ville tenkt hvis hun møtte meg nå, som frivillig leksehjelp og deltaker i Miss Norway. Kanskje hun hadde blitt litt imponert. Kanskje hun hadde ledd av at jeg nå er “voksen”. Barna gjorde i hvert fall det – de syntes 21 år var eldgammelt. Jeg måtte le, for jeg tenkte nok akkurat det samme da jeg var på deres alder.

Når man skal jobbe med barn, er det viktig at alt er på plass – og at lærerne føler at du passer inn. Man må klare å være voksen, trygg og noen ganger litt streng, samtidig som man er en venn. Og plutselig sto jeg der, foran et klasserom fullt av barn, sammen med tre lærere. Men til min store lettelse tok barna meg imot med åpne armer. De ville lære navnet mitt, de stilte spørsmål, og de turte å be om hjelp når de sto fast. Å få tillit så raskt varmet mer enn jeg hadde forventet.

En av grunnene til at jeg var så bestemt på å være leksehjelp akkurat her, var ønsket om å være en trygg voksen for barn. Leksehjelp skjer etter skoletid, og det er frivillig. Noen blir igjen for fellesskapet eller for å få hjelp, men det kan også sitte barn der som gruer seg til å gå hjem. Den tanken er vond, men for noen er dette deres realitet. Og nettopp derfor er det så viktig å være en trygg person de kan henvende seg til – en som ser dem, lytter og er der.

For vold i nære relasjoner er ofte usynlig utenfra. Det å kunne være en trygg voksen i bare én time etter skoletid kan faktisk endre hele uka til et barn som har det vanskelig. Det er en tanke som både motiverer og forplikter. 

Fremover skal jeg være leksehjelp hver mandag, og jeg gleder meg allerede. Som 21-åring har jeg ikke mye erfaring med barn, annet enn familie og noen frivillige settinger. Derfor føles det ekstra fint å få komme så tett på, lære av dem og hjelpe dem. Det er givende på en måte som er vanskelig å beskrive!

Og midt oppi alt dette nærmer det seg også innlevering av bilder til semifinaleuttaket i Miss Norway! Jeg er takknemlig, gira – og ja, litt nervøs. For selv om jeg allerede har fått oppleve så mye, så er dette bare begynnelsen.

Så her er det jammen meg bare å følge med videre, fordi vi skal gjøre så mye mer gøy sammen! 

Gikk du på leksehjelp på barneskolen?

Foto: Privat

Vi snakkes i neste innlegg! 

Stoooor klem

Isabelle ✨