fbpx

Skal gå moteshow med Mona Grudt og...

Foto: Bjørn Sagen // Redigert av en Misseside


Heisann alle sammen! 
På tirsdag ble jeg oppringt og invitert til å gå catwalk på gjenbruksdagen den 27.08 her i Trondheim, med klær fra Fretex som skal selges etter showet. Det som er så gøy er at Mona Grudt også skal gå på det samme showet og være konferansier. Så da skal Miss Universe 1990 og Miss International Norway 2016 gå på samme show og scene, på samme tid! Det er veldig hyggelig å møte Mona og jeg håper hun fremdeles husker meg, haha!

For en stund tilbake laget jeg også en video hvor jeg oppfordret folk til å gi bort klær, i hovedsak til UFF - NORGE, men også de andre organisasjonene vi har i Norge. Jeg ga selv bort mye klær til Fretex, så blir spennende å se om noe av mine klær blir brukt på showet! Det som er så bra er at pengene går til å støtte frelsesarmeens sosiale arbeid. ‘'En del av bruktinntekten fra bruktsalget til Fretex, 25 milloner kroner årlig, går også til det sosiale arbeidet.’’ - Sitat tatt fra Fretex sin nettise. 

Her er også en liste over hva pengene frelsesarmeen får går til: http://www.fretex.no/om-fretex/frelsesarmeens-sosiale-arbeid/naar-du-stotter-fretex-bidrar-du-samtidig-til-frelsesarmeens-sosiale-arbeid

Og nå skal jeg gå catwalk med plagg som skal selges etterpå, hvor pengene går til humanitært arbeid. Så kanskje jeg får kjøpt klærne mine igjen og på samme tid støtte en god sak? Ikke bare det, men man sparer miljøet for veldig mye forurensing! Det blir også lettere å se hvor fine plagg som selges på Fretex når det blir vist på en catwalk. Det er veldig givende frivillig arbeid som senere bidra til veldedig arbeid igjen. Jeg ser ingen skam i å kjøpe klær eller gjenstander fra Fretex eller andre gjenbruksbutikker. Enn så kult det er å kjøpe klærne selveste Miss Universe har brukt på en catwalk da!!! 

Alle Bildene er fra: http://trv.no/gjenbruksdagen/


D.D.E


 

 

  1101 Hits
1101 Hits

Jeg ble brutalt angrepet på kafé…

Foto: Bjørn Sagen

Hei igjen flotte lesere! 
Lenge siden sist, men her går fremdeles ALT i ett. Denne uken har jeg vært litt sanginstruktør og følt mestring ved å gi mestring, om det gir mening? På prosjekt: pop satte jeg opp et lite opplegg på 25 minutter som gjorde at de aller fleste klarte å mestre en vanskelig sang, noe som var gøy å se. Utrolig hva man kan få til på 25 minutter med litt motivasjon og mestring. Fikk også dele mine varme ord om bland annet hvor viktig det er å ikke gi opp på ting man liker godt her i livet! 

På torsdag tok Nina, fotograf Frank Foss og jeg enda en tur til Lom, men denne gangen opp til Juvass. Der var det duket for enda en og kanskje min siste(?) fotoshoot med den herlige gjengen! For å gjøre dette innlegget mer spennede skal jeg dele en liten ‘’historie’’ om hvor mye SPRØTT som hendte den dagen.. Kjør historie:

Torsdagsnatten kommer onkelen min og banker på soveromsdøra mi. Litt frustrert svarer jeg ‘’Hva er klokka?’’ han svarer da at klokken er ‘’04:10’’ og lurte på om jeg ikke skulle stå opp snart? oppgitt svarer jeg ‘’jeg har på alarm. Den ringer om fem minutter.’’ og prøvde å få alt ut av de siste fem minuttene jeg hadde igjen, som om det ville utgitt så stor forskjell. Alarmen ringer, jeg kryper ut av den varme sengen og lurer på om jeg ikke snart skal våkne. Jeg er som regel to steg forran, så i kjøleskapet hadde jeg en iskald energidrikk og noen deilig rundstykker klare. Fikk i meg litt mat, vasket ansiktet og hoppet i turklærne. Nina bruker alltid å sende meg en huskeliste, så jeg brukte den til å dobbeltsjekke alt, og alt pluss litt ekstra klær var med i baggen min. 

05:30 kom Nina og hentet meg og turen til Lom startet. Det er nesten et under at vi kom frem like hele, for det var ekkelt hvor mange dårlige sjåfører som var på veien den dagen. F.eks. var det en lastebil i motsatt kjørefelt som bestemte seg for at han skulle kjøre over i vårt kjørefelt uten å blike, (i det vi kom rundt svingen) for å stoppe på vår side av veien. DA ble jeg livredd, men Nina senket fartet og han var heldigvis veldig rask så det ble ingen kollisjon, men det var uansett ekkelt og uventet. Da vi kom frem til Lom dro jeg på et koselig stellerom for å male på ansiktet og fikse håret. 30 minutter etterpå var jeg ferdig fjonget og klar for shoot, men det var fremdeles noen timer til vi skulle i istunellen å fotografere, så da gikk turen videre til det kjente bakeriet i Lom og der ante jeg fred og ingen fare. I det jeg skulle gå på toalettet blir jeg mildt sagt angrepet av en dame i slutten av 40-årene. Helt i sjokk spør jeg henne, ‘’Hva i alle dager gjør du?!’’ men der fikk jeg ikke noe svar, så jeg hevet meg over det og gikk på toaletten. Når jeg kommer tilbake sier jeg til Nina og Frank at det er noe av det mest respektløse jeg har opplevd og da ble damen faktisk SUR på meg igjen, og forklarte snurt at grunnen til at hun slo albuen i ribbebenene mine og brutalt dyttet meg var fordi hun mente jeg hadde løftet en stol og satt den foran et vindu hun sto og tok bilder ut av. Da ble jeg nesten enda mer sjokkert. For det første skjønte jeg ikke hvilken stol det var jeg hadde løftet og gått med for å sette forran et vindu i det jeg skulle på toalettet som var i helt motsatt rettning, og jeg forsto heller ikke hvorfor det var en god nok grunn til å brutalt og voldelig angripe et menneske. Alle var i sjokk, men ingen holdt med damen og dermed pakket hun sint sammen tingene sine og forlot kaféen. Jeg var i sjokk lenge etterpå, men hevet meg over det.


Så var det endelig tid for å kjøre opp til Juvasshytten og ord kan ikke beskrive hvor spennende og nydelig utsikten er på vei opp mot hytten. Du er så langt oppe at du ser skyggen av skyene lenger nede i dalen og det føles ut som om man svever på et vis, eller som jeg beskrev følelsen i bilen, det virker som om vi sitter i en berg og dalbane på vei opp til toppen, rett før det går RETT NED. Den følelsen hadde jeg på vei opp. Da vi var på toppen og skulle ut av bilen fikk jeg nok et sjokk. DET VAR -2 GRADER DER OG MYE VIND! Det hadde jeg ikke forventet i August… Hadde verken hansker eller skjerf med meg, men det gikk jo bra heldigvis. Inne i Juvasshytta kommer en av turguidene bort til meg og spør om det er jeg som skal fotograferes, og la til at hun tenkte det siden det så slik ut på meg. Jeg hadde på meg FULLT turutstyr folkens, så jeg tok det som et komplement at hun bare ved å se på ansiktet mitt tenkte jeg var modell HAHA! Jeg tar komplementer fra de snåleste steder. Hun fortalte meg at jeg kunne bli med henne til kollegaene hennes så skulle jeg få koden til døren inn til Istunellen. Jeg ler litt i det jeg skriver dette for den første damen jeg snakket med sa til kollegaen sin ‘’her er hun som skal bli tatt bilder av, kan du gi henne koden?’’ og kollegaen ser på meg og snakker engelsk. Jeg tenkte bare at hun var engelsk eller noe sånn, så jeg står der å nikker og tar i mot info om istunellen, men plutselig sier den første turguiden jeg snakket med ‘’eeeh.. hun snakker Norsk altså..’’ og det blikket hun som snakket engelsk til meg fikk var priceless. Hun ble så flau, men jeg er faktisk veldig vant til det. Jeg gidder ikke si i fra om at jeg snakker norsk lenger heller, jeg bare svarer på engelsk jeg. Det var faktisk en stund siden sist nå da, sist noen som snakker norsk snakket engelsk til meg var i Oslo, dagen før finalen i Miss Norway. Men tilbake til historien. Jeg fikk koden og vi var klare både fysisk og psykisk på å gå den lange og iskalde veien til Istunellen. Da vi kom inn i istunellen virket det varmere der inne siden det ikke var vind, men jeg kjente plutselig på en liten blanding av angst og klaustrofobi. Jeg har jo ingen av delene så det gikk veldig bra, men jeg var litt redd for at hele tunellen skulle kollapse mens vi var der inne. Så isteden for å klage på at jeg var bittelitt redd, fokuserte jeg bare på å puste rolig og se meg rundt i tunellen som gjorde meg roligere og tryggere, og da shooten startet glemte jeg helt av frykten, for da var jeg i jobb-modus. 

Jeg har ikke sett alle bildene enda, men de jeg har sett ser helt fantastisk ut i den kule locationen. Bildene er av National kostymet jeg skal bruke i Miss International. Som jeg skreiv i ''Jakten på drakten - Avslører valget mitt!'' så liker jeg veldig godt å vises, og jeg velger derfor bort den nydelig bunaden min i mot et DIGERT kostyme. Jeg har mye energi og ønsker å bruke det til min fordel + et stort, nydelig norskinspirert kostyme til å score poeng hos dommerne i Miss International! 

 

 

 

  1473 Hits
1473 Hits

CAMILLA IN ACTION!


Foto: Maria Helene Vedde    

Heisann! 
Nå har planleggingshelgen for den siste runden Prosjekt:POP startet og på mandag kjøres det fire dagers kurset i gang for fullt. Dette er min første gang som praktikant/frivillig, men jeg har fått i oppgave å ‘’lære’’ jentene sang og kanskje litt mikrofonteknikk. Håper i tillegg jeg får dele hvor viktig det er å tro på seg selv og ikke forvente så store ting i starten, men heller fokusere på fremgang i små og store steg. Også om hvor klokt det er å ikke sammenligne sin egen fremgang med andres, uansett hva man holder på med i livet! 

Utenom Prosjekt:POP har jeg startet å så smått planlegge veldedighetskonserten min som skal være i november/desember. Jeg er så heldig og har allerede fått forespørler av frivillige som ønsker å hjelpe til på et eller annet vis! Det er et stort steg for meg å ta når det kommer til å la andre også ha litt ansvar for mine eventer og arrangementer. Desto raskere jeg får samlet sammet et hjelpeteam og fordelt oppgavene kan de organisere litt av planlegging av konsert osv. mens jeg er i Tokyo og henter hjem kronen til Norge, og da blir det litt mindre vekt på skuldrene mine, haha!

Takk og lov for frivillige arbeidere! Om det er noen som har meldt seg på Miss Norway 2017 som øsnker poeng for veldedig arbeid, så bare ta kontakt med meg, haha! Jeg kan gi deg morsomme oppgaver! 

Planen min er at denne konserten skal bli enda mer suksess enn den førse, slik at drømmen min om å gjøre dette til tradisjon lett kan realiseres. Men mer oppdatering om konserten får dere litt senere, da det er en god stund til enda. 

  945 Hits
945 Hits

Ønsker DU lekre vipper av silke og øyer som virkelig popper? Ashti Skin Care.

Ønsker DU lekre vipper av silke og øyer som virkelig popper? Ashti Skin Care.

//Sponset

Hvis svaret er ja, så hvorfor ikke ta turen innom Ashti Skin Care i St.Marie gt. i Sarpsborg? Ho Ashti Skin Care brukes det silkevipper, som er laget av silke, og det nærmeste en kommer naturlige vipper. Vippene føles som sine egne! Hos Ashti ligger fokuset på økologiske produkter, og limet er derfor selvfølgelig økologisk. En stor fordel med økologisk lim, er at en unngår å få skadelige kjemikalier i øyet og huden rundt. Vi har jo bare to øyer, og det er viktig å ta vare på de - derfor er det lurt å velge økologisk.

Av naturlige årsaker, så sitter vippene lengre i de kjøligere månedene enn om sommeren. Dette er fordi øynene produserer mer fett om sommeren. Vippene skal sitte i 4-5 uker, men det er selvfølgelig avhengig av hvordan du selv behandler de. Ashti anbefaler påfyll 2-3 uker etter første behandling. DU kan selv velge hvilken modell du ønsker, men alle er single lashes og påføres en og en på dine vipper. Derfor vil det påføres et sted mellom 65-80 vipper - alt ut fra hvor mange du selv har i utgangspunktet. Med lette silkevipper, er det også mindre fare for slitasje på egne vipper, da disse ikke er så "tunge" som andre alternativer kan være. Ikke nok med dette, men NÅ får du disse flotte vippene for KUN kr. 550!! Det er jo ikke noe å nøle med da? Et slikt tilbud kommer en ikke over hver dag til denne kvaliteten!

Du kan bestille time til vipper ved å ta kontakt på...
Tlf: 40051016, eller ta en tur innom salongen på...
Adresse: St. Marie gate 50, 1706 Sarpsborg.
Følg henne gjerne på:
Facebook: Ashtiskincare
Instagram: Ashtiskincare

Som tidligere nevnt, har Ashti Skin Care en rekke andre behandlinger. Selv har jeg prøvd fiskespa, ansiktsbehandling og økologisk dagssminke. Dette anbefales på det sterkeste!

Mitt helhetsinntrykk og samarbeid med Ashti Skin Care.

Samarbeidet startet med to møter over noe godt å spise. I mai signerte vi samarbeidsavtale, og Ashti Skin Care ble min første sponsor i konkurransen. Jeg fikk ett supert førsteinntrykk av en fatastisk dame, og inntrykket har ikke endret seg siden. Dette er en dame som virkelig vet hva hun gjør, med et smittende smil og god service. Jeg kommer til å benytte meg av salongen i lang tid fremover! I løpet av samarbeidet har jeg vært med på selve åpningskvelden, tatt ulike behandlinger og til og med fått arrangert en jentekveld med vin og frukt, hvor Ashti satt sammen et fantastisk pakketilbud til oss. Hørtes en jentekveld fristende ut? Ja, da er det bare å ta kontakt, så ordner hun et tilbud tilpasset DEG og deres behov.

  1448 Hits
1448 Hits

Nå er det endelig min tur til å blomstre!

 

Hei alle sammen !

Det er så utrolig rart at tiden har gått så fort. Nå er det endelig min tur til å konkurrere. Til alle de vakre jentene som strålte på lørdag. Dere er alle fantastiske, og hver av dere er en vinner. Gratulerer så mye til Camilla og Christina, og ikke minst til vakre Sara. Jeg sto med tårer i øynene da jeg så på dere.

Men først og fremst, hvem er Celine Herregården ?

Jeg er 17 år og kommer fra Norges vakreste by, Drammen. Jeg går vg2 på Drammen vidregående og trener på fritiden. Veninnene mine vil beskrive meg som spontan, morsom og en snill jente.  Jeg meldte meg på konkurransen for å gjøre en forskjell, og for å vise at alle kan nå så langt de vil. Det spiller ingen rolle hva du har gjort, hvem du er, hvilke hudfarge du har, hvilken relgion du er i, eller hvilke seksuell legning du har. Alle kan følge drømmene sine, og med hardt arbeid kan du klare det.

For snart et år siden fikk jeg tilbud om å bli med. Men jeg var dessverre kun 16 år. Nå er jeg 17 år, og klar til å bruke all min tid og makt til å vinne Miss Norway 2017. Dette året som har gått har jeg brukt på å øve meg på catwalk, skaffe sponsorer og gjøre meg klar til å ta konkurransen med storm. Nå er jeg endelig klar !

For noen år tilbake var det er veldig tung periode i livet mitt som forandret meg. I flere år ble jeg mobbet. Og den dag er det alltid enda noen som vil at jeg skal falle ned igjen. Men det kommer aldri til å skje. Jeg vil bruke oppmerksomheten i denne konkurransen til å få oss mennesker til å slutte å mobbe. Selv om veien dit ikke bare er hard, men også kjempetøff vil jeg gjøre alt jeg kan for å gjøre en forskjell. Samfunnet vi lever i nå er basert på at vi skal være perfekte, men hva hvis vi slutter å bry oss om hva alle andre mener. Hvordan ville dette samfunnet vært? Jeg vet det er vanskelig, men det er en start.

Jeg gleder meg til å møte deltagerne for 2017. Dette blir et kjempespennende år med mange overraskelser fra min side. Jeg gleder meg til å vise at denne konkurransen ikke bare, går ut på utseende eller kropp, men også dreier seg om hardt arbeid godt hjerte.

 

Foto: Knut Arne Breibrenna

Foto: Gonul Eliz Erkturk

Fra Catwalk kurset med deltagerne fra 2016. Tusen takk for alle gode tips og triks jeg har fått av dere jenter. Dere er herlige alle sammen.

Foto: Knut Yrvin

 

På lørdag var jeg så heldig å få muligheten til å komme på finalen med en venninne. Tusen takk til ledelsen som fikset dette for meg og min venninne.

 

 

Foto: Armand Dommer

 

Dette var en kort introduksjon om meg og veien til der jeg er nå. Lykketil allesammen!
Game on!

Du kan også følge meg på instagram: Celineherregarden

 

 

-C

  3524 Hits
3524 Hits

Tankene etter finalen - var det verdt det? + Nytt presseoppslag.

Tankene etter finalen - var det verdt det? + Nytt presseoppslag.

Foto: Natalia Pipkina

Her sitter jeg i pysjamas i sofaen, godt pakket inn under teppet. Ansiktet er nyskrubbet, for å skrubbe vekk restene fra spraytanen jeg hadde i finalen. For nei, med mye makeup og styling, og i tillegg trange klær som raskt skal dras over ansikt og hode, så ser dessverre ikke spraytanen min like lekker ut i ansiktet i dag. På soverommet ved siden av meg ligger min beste venninne og fortsatt sover. I går kveld hadde vi nemlig en etterlengtet jentekveld med film, serier og pizza! Om knappe to uker har vi 20års jubileum som venninner. Det er jo helt fantastisk! Det er jo nesten ikke til å tro, men i våre 20 år som venninner, har vi faktisk aldri hatt en eneste stor krangel.

I ettertid av finalen sitter jeg igjen med en haug med tanker. "Var det verdt det?", "Er jeg egentlig fornøyd med plasseringen min?", "Jobbet jeg hardt nok?", "Kunne jeg ha gjort en enda bedre innsats?". Jeg endte på topp 6, som 4th runner up, og burde vel egentlig være fornøyd med det. MEN, så er jeg jo en perfeksjonist. Det var jo ikke topp 6 som var målet mitt - det var topp 3. Jeg er skuffet - ikke over resultatet i seg selv, men over egen innsats siste ukene før finalen. Jeg har lenge hatt en topp 3 plassering på aktivitetspoeng i konkurransen - jeg hadde til og med sneket meg opp på 2.plass en kortere periode. Siste uken derimot, gikk dessverre det meste som kunne ha gått galt, galt. Samtidig som jeg kun måtte fokusere på å få nødkjoler og ting klart til selve finaledagen, skaffet andre på topplisten seg haugevis av sponsorer og presseoppslag. Dagen før finalen datt jeg derfor ned på en 6.plass på aktivitetspoenglisten. Derfor er jeg litt skuffet over meg selv. Jeg er jo en perfeksjonist. Ingen perfeksjonister ønsker seg en 6.plass. Derimot har konkurransen vært utrolig hard i år, og det ble nevnt at alle finalistene hadde flere poeng enn fjorårets 3.pass. Da blir jo brått ikke en 6.plass så ille alikevel? Jeg er fornøyd, og det er absolutt ikke slik at jeg mener jeg burde fått en bedre plassering enn noen av de over meg heller. 



Foto: Natalia Pipkina

Så her sitter jeg med en haug tanker og refleksjoner rundt deltakelsen og de siste seks månedene av mitt liv. Det er en litt rar følelse av at noe en jobber hardt for så lenge, brått bare er slutt etter finaledagen. Selv har jeg ikke helt klart å hente meg inn. Det er en tilpasningssak å komme seg tilbake til den vanlige hverdagen. Så var det verdt det? Ja. Det var verdt det. Det var verdt det for meg. Jeg har oppnådd det jeg ønsket den dagen jeg meldte meg på - jeg har gitt janteloven ett spark bak, og jeg har utfordret komfortsonen min. Jeg har fått muligheten til å bli kjent med mange flotte jenter og nye mennesker. Jeg har bygget ett nytt nettverk, og fått masse tilbud jeg kanskje ikke ville fått uten deltakelsen.

Miss Norway har fått 2 flotte vinnere. Camilla som blir sendt til Miss International er en utrolig verdig vinner, og en fantastisk person med mange talenter. Jeg har virkelig troen på at hun vil komme langt i konkurransen. Christina har jeg dessverre ikke fått muligheten til å bli så godt kjent med, men jeg ønsker de begge lykke til videre.

I går fikk jeg ett nytt presseoppslag i Folkebladet som du kan lese i sin helhet HER! I intervjuet forteller jeg om hva jeg synes om resultatet, den hektiske siste uken og at jeg er stolt av å ha opprettholdt bare toppkarakterer ved siden av konkurransen og jobb. Det vil også komme et intervju i Demokraten de nærmeste dagene, med meg og Sara Hassing! Er det noe DU lurer på ved konkurransen, så ikke nøl med å ta kontakt.

- Love from Linn Adriana.

 

  1284 Hits
1284 Hits
Påmelding for 2021

Påmelding til Miss Norway 2020 er avsluttet, og vi har nå satt igang påmelding til 2021. Vi har løpende uttak, og de som blir tatt ut får beskjed på e-post etter at finalen i 2020 er avholdt på sommeren.

Beste hilsener fra Helene Abildsnes, Miss Norway 2019

Logg inn

Meld deg på