Hei hei! 

Jeg fikk mail for noen dager siden hvor jeg var blitt tatt ut i første uttak av Miss Norway 2023, og var med på et kurs over google teams idag! Så da tenkte jeg at jeg kunne starte med 5 fakta slik at dere blir kjent med meg<3

1. Jeg er 18 snart 19 år, altså 2004 modell

2. Jeg kommer opprinnelig fra Askøy, men flyttet til Sveio da jeg var 5 og har bodd her siden

3. Jeg driver med styrketrening og trener meg nå opp til politihøgskolen som jeg skal søke på etter et friår.

4. Jeg er 183cm høg

5. Jeg er veldig glad i alt som har gjøre med friluftsliv og tur

- Frida<3

Hei på deg ♥

Hvordan går det i dag? Blir helgen brukt til noe spennende? 

Noen få funfacts om Isabel.

1. Jeg har to navn, Isabel Elisabet. Elisabet er familienavn som jeg deler med mamma og mormor. Mamma ønsket at jeg skulle hete Svanhild, men pappa protesterte og det ble Isabel med 1 L.
   
   
2. Jeg er avhenig av pepsi max, får helt abstinenser hvis kroppen ikke får pepsi max. Meg med ulcerøs kolitt kunne kanskje begrenset inntaket, men jeg tror helt ærlig at min tarm jobber bedre med pepsi max i kroppen. Haha, hva er du avhenig av? 
   
   
3. Tidligere har jeg bodd i Ski, Fredrikstad og i Danmark. Har bodd lengst på Lørenskog. Jeg bodde i Danmark fordi jeg gikk på dyrepleier skole der. 
   
   
4. Tok lappen på motorsykkel da jeg var 17 år, og bil lappen da jeg var 19 år.
   
   
5. Kjøpte min første leilighet da jeg var 24 år. En liten hjørneleilighet med terrasse, og uteplass. 
   
   
6. Mest av alt, jeg SAVNER low cut jeans fra tidlig 2000 - tallet. Hvem fler er med på denne?

 

Helgen blir brukt til jobbing på min front, familetid og tur i skogen.

Ønsker du samarbeid eller sponser? Send meg en melding på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

∼ Isabel

Hei igjen! Det er bare ett par dager siden jeg fikk mailen om at jeg var komt gjennom første opptak for Miss Norway 2023, og konkurransen har allerede startet for fullt! Fristen for å poste semi-finale innlegget er 4.mars, som er bare 2 uker unna. Kravene er å ta diverse spesifike bilder og poste dem i ett innlegg her på bloggen, hvor vi skal presentere oss selv.

Derimot først opp er Misseskolen som skal holdes digitalt idag! Kurset er blitt mye lengre denne gangen  enn det var sist jeg deltok i 2021, så jeg gleder meg til å se hvordan de har klart å forbedre kurset! Jeg husker det var veldig lærerikt sist, så jeg ser frem til det de skal presentere denne gangen.

Men la meg snakke om tittelen av innlegget, hvorfor meldte jeg meg på Miss Norway 2023.

Som jeg snakket om i forrige innlegg, så har jeg vært interessert i flere misse relaterte ting i flere år. Jeg endte opp med å melde meg opp på Miss Norway i 2021, for å kunne komme litt ut av komfort sonen og å lære fra opplevelsen. Jeg syntes Miss Norway var ett veldig spennende opplegg, og jeg ønsket å bygge videre på erfaringene jeg hadde fått. Senere ble jeg spurt om jeg ville representere Norge i Miss Earth 2022. Jeg hadde 9 mnd på å planlegge og forberede meg før konkurransen. Jeg viste ikke akkuratt hvor jeg skulle starte eller hva jeg gjøre for å kunne forberede meg, men litt etter litt skjønte jeg enda litt mere. Jeg trivdes med å lære meg denne ny funnede hobbyen, og likte forberedelsene opp mot konkurransen. 

Nå har jeg vært gjennom slike forberedelser 2 ganger, først for Miss Norway 2021 og så Miss Earth 2022. Jeg har lært masse gjennom disse opplevelsene, og ønsker bruke disse til å komme langt i Miss Norway 2023! I denne sesongen av konkurransen ønsker jeg å få gjort mest mulig, og gå fullt ut. Samt ønsker jeg selfølgelig å delta på Miss Universe, og å kunne representere Norge og organisasjonen som Miss Norway 2023. 

Samtidig ønsker jeg å bruke deltagelsen for godt, og å sette ett stort fokus på hjertesaken min; Bærekraftig utvikling. Dette er noe jeg ønsker å fokusere på, ettersom jeg føler at det viktigste i kampen mot global oppvarming er bevissthet. Folk bør være informert om hva som skjer med miljøet vårt, og spesielt bør de bære bevist på de globale konsikvensene av ting de gjør ubevist. Jeg ønsker å dele informasjon om dette gjennom blogger og på sosiale medier. Samt jobbe frivillig for å kunne gjøre en ekstra innsats for miljøet, og forhåpentligvis komme i sammarbeid med en organisasjon.

Om du eller noen du kjenner kunne vært interessert i å jobbe med meg, eller vil vite mere om meg, ikke nøl med å sende meg en melding! Du kan sende meg en mail på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., eller på mine sosiale medier hvor jeg heter @LILLYSOEE  :) 

 

Vi i Miss Norway takker for rekordmange påmeldte til årets sesong av Miss Norway. Hele 111 dyktige utøvere har har meldt seg på og det er rekord i de som har gjennomført den obligatoriske misseskolen. 

Det er svært dyktige kvinner som har meldt seg på konkurransen. Mange har allerede vist høy kvalitet på blogger hvor vi får se et lite glimt av hva som vi kan vente av utøverne fremover i konkurransen. 

Vi vil se herlige foto fra nye fotoshoots. Nydelige antrekk med alt fra fritid til kjoler i høye hæler på mange spennende lokasjoner. Og kanskje det viktigste er å utfordre seg selv hvor utøvere i konkurransen ikke lar seg blåse ut som et te-lys av et minste vindpust, men brenner enda sterkere som et bål i vindkastene. 

I Miss Norway velger man fremgang ved å ta utfordringene. Bruk bena for å styrke musklene. Aktiviteter styrker hodet og selvsikkerheten. Man jobber aktivt med andre som styrker kompetansen og gjør at man står stødig i vinden når det blåser.

Foto: Miss Norway finale - Joe Urrutia / Grafikk: Miss Norway Organisasjonen / Foto: bål Guillaume Baviere CC 2.0 Share, adapt, attribute. 

Hei på deg!

Hvordan har du det i dag? :)

Jeg har fått spørsmål om pelsbarna mine, og i dette innlegget skal vi hilse på King sammen. ♥

Den eldste, men minste barnet jeg har er King. Han er en sort kanin med en bitte liten rufsete hale. De grå håene på King matcher alderen hans på 10 år. For hvert år så blir han bare enda mer grå i pelsen, og det er så godt å se.

King kommer med en trist og tøff bakgrunn. Han fikk ikke en supergod start på livet... Og sånn er det dessverre for veldig mange dyr.

King har en dobbel solskinnshistorie. Ved to tilfeller har han overlevdd mot alle odds. King er en ufattelig sterk kanin, og han kler navnet sitt helt perfekt.

Det var en varm dag i mai det kom inn en hyggelig dame i dyrebutikken der jeg jobber.
Damen hadde en nabo som hadde kanin og flere dyr. Damen ønsket en liten «kaninprat», jeg som er så glad i dyr kan jo prate om hvilket som helst dyr i timevis, så å finne en mellom ting der er ikke alltid like lett. 
Denne damen hadde omsorg for kaninen, King, 5 år. Vi begynte å prate om hvor stor størrelse en kanin trenger å boltre seg på, hvilken mat og snack som er kaninvennlig og sist, men ikke minst hvor mye oppmerksomhet en kanin trenger for å trives.

- King som er alene kanin trenger utrolig mye mer oppmerksomhet enn hva en kaninflokk/koloni trenger. Som vår oppgave som dyreeier skal vi påse at vi kan gi det dyret vårt trenger fult og holdent, uten noen men. Kanin er flokkdyr; veldig omdiskutert tema, i de eldre år så var det snakk om at kanin klarer seg alene, noe de gjør ja, men om de har det bra alene er et helt annet spørsmål.

Damen hadde mye kunnskap om kanin fra før og trengte egentlig bare en «bekreftelse» på det hun lurte på.
Under praten kommer det opp at eier av kaninen har prøvd å selge kaninen for en sum på 4000,-! Uten mat/høy eller annet utstyr. Dette var da en blanding, ikke vært utstilt eller kastrert som tilsier at summen på kaninen er riktig.

- Man kan selvfølgelig ikke sette en høy nok sum på dyrene sine, men ved omplassering vil det lønne seg å ha ta en liten sum å betalt for dyret. Da luker man ut uønskede kjøpere, og det er en liten trygghet for at dyret kommer inn i en familie som kan ta vare på den økonomisk også.

Det er sjeldent jeg blir paff, men summen slo meg ned i bakken. Jeg tok meg sammen, og forklarte så best jeg klarte at det er fint å ta en sum for kaninen ved salg/omplassering, men at denne summen er litt vell høy. Hun sa seg enig.

Damen fortalte at hun var oppriktig glad i kaninen og hadde gjerne tatt vare på han om hun hadde hatt mulighet. Hun fortalte videre hvordan King hadde det, han stod i et utebur alle sesongene vi har i Norge, uten ly. Ingen varme ved vinter, og ingen skygge/sval plass ved sol.
Videre hadde ikke King pellets heller, han hadde kun tilgang til høy og flaske med vann. Flaske med vann som frøs på vinteren og flaske som gror alger på sommeren.
Hun fortalte at King var en veldig pen kanin, men han fikk ikke noe særlig med oppmerksomhet eller menneskelig stimuli. Han var en stille kanin.

- Når man jobber i dyrebutikk så hører man mange tunge og triste skjebner, men å oppleve det er noe helt annet. Man er forberedt på hva som møter deg, men du vet ikke hva du har sett før man reiser fra stedet.

Det er ytterst sjeldent jeg forteller kunder at det er helt lov å sende en bekymringsmelding til mattilsynet hvis man tror dyr lider eller ikke har det bra. Man kan være anonym, og det er viktig å tenke på dyret i de tilfellene.
Hun var helt åpen med meg om at hun hadde allerede kontaktet mattilsynet om denne kaninen. Mattilsynet hadde allerede vært der og sett. Mattilsynet tok ikke kaninen fra bostedet da kaninen hadde bur, mat og vann. Mattilsynet hadde gjort jobben sin, og damen hadde gjort jobben sin med å melde ifra. Flott jobbet av mattilsynet, og flott jobbet til de som tørr å si ifra!

Jeg forstod fort at damen ønsket en bedre livssituasjon for kaninen, i dette tilfelle falt det meg helt naturlig inn å tilby meg å hjelpe henne. Jeg fortalte at jeg kunne hente kaninen og omplassere han via dyrebeskyttelsen hvis eier ønsker dette. Hun takket så mye for hjelpen, og man kunne se hun lettet skuldrene sine. En tung sky skled bort fra ansiktet hennes.

På dette tidspunktet hadde hun ikke mulighet til å kjøpe noe pellets til kaninen da det ikke var hennes kanin, så jeg gav bort en liten pose med pellets til henne gratis for å se om dette var noe kaninen ville ha. Og kanskje eier ville fortsette å gi både pellets og høy.

Senere samme dag ringte damen meg og fortalte at eier ønsket å gi bort kaninen til meg, og jeg fikk lov til å omplassere han.
Mamma og jeg dro for å hente kaninen. Da vi kom ble jeg møtt av et syn jeg håpet ikke var sant. Jeg kunne ikke tro at King var 5 år gammel på dette tidspunktet, han var bitte liten og så nesten litt nyfødt ut. Han hadde store ører, med en bitte liten kropp og stort ansikt. Han hadde et lite utebur som ikke var på bakkeplan, litt høy, vann og avføring var over alt. Han hadde ikke mulighet for å strekke seg, gå rundt, hoppe eller å snu seg. Han var veldig nysgjerrig da jeg kom å åpnet buret. Han luktet på oss, og virket glad til tross for situasjonen hans. Det var noe som traff meg da jeg så han. King var stille på vei hjem til oss og virket rolig av seg. Jeg hadde dessverre ikke plass til å ha han ute, så han måtte bo inne med meg. King fikk boltre plass og fikk gå løse alle tider av døgnet. Boligen ble kanin sikret med ledningsskjulere, dekke til lister og tisselaken i seng og sofa.

King veiet 1500 gram på dette tidspunktet. King var veldig stille av seg i starten, spiste ikke og gjorde ikke noe ut av seg. Til min overraskelse så var han veldig renslig, og begynte å gjøre fra seg i bæsjekassa si. Han hadde ingen tilvenningsperiode, han gjorde det helt automatisk.
Veterinæren på dette tidspunktet sa at det kom til å bli vanskelig, men ikke uoppnåelig å få en fin og flott kanin. Han måtte opp i vekt, dessverre hadde han ikke god tøyelighet, men det kunne komme seg. Da King spiste pellets for første gang begynte jeg å gråte, det var en milepæl for denne lille søte pelsdotten. King ble kastrert og nådde idealvekt. Jobben med å omplassere han begynte jeg med mentalt etter kastrering for da var han egentlig klar til avreise. Men jeg var forelsket. Jeg ble forelsket i King. Det er noe med noen du hjelper tilbake til livet, og på denne turen så kan man knytte helt sterke bånd.
Derfor ble det altfor lett å si at jeg måtte ha King hos meg. Jeg hadde lite plass til en kanin da jeg allerede hadde to dverghamstere på den tiden. Men jeg fikk det til å fungere. King fikk gå løst i leiligheten døgnet rundt og var veldig snill.

I dag veier King 2,5 kilo. Det viser seg at han er en stor kanin med mye personlighet. I dag lever King fritt inne hos oss, med en base der han har pellets, høy og vann. Han får selvfølgelig godbiter, kanskje litt i det meste laget, men for ca 2 år siden så fikk King en dødsdom og da ble det egentlig litt sånn «siden vi ikke vet hvor lenge vi har han så er det litt fritt frem med hva han vil ha»

For 2 år siden hadde King en ulykke her inne da en tann knakk, den knakk av og konsekvensene av det var at tennene begynte å vokse skjeft og han fikk komplikasjoner i munnen og kjeven. Veterinæren gav beskjed at vi ville mest sannsynligvis bare ha King alt fra 1 uke til 1 mnd. Så denne tiden var overveldende for oss, man tar farvel og gjør seg mentalt klar på at man ikke vil få så mange år med han allikevel slik som jeg trodde da jeg bestemte meg for å ta vare på han livet ut. Jeg gråt mye, og var fryktelig mye lei meg. Den tanken på at King hadde hatt 5 forferdelige år, og nå hadde bare levd 3 år i bra og fine vilkår knekte meg helt. Jeg ønsket så inderlig at han skulle ha halve livet helt perfekt enn bare 3 år når han allerede hadde hatt det så tøft i mer en halve livet. Vi gjorde en hel omvending for King, alt som gikk an. Tennene ble slipt vekt, det var risiko for komplikasjoner, og han kunne bli borte. Komplikasjonene vi fikk ut av dette var «heldigvis» at King ikke ville ha høy. Det høres rart ut når dette er hovedforet til en kanin for å overleve, men det gav oss et håp om at vi kunne hjelpe han tilbake til livet. King ville ha pellets, snacks og babygrøt. Han fikk høy dose av medisiner, både smertestillende og betennelsesdempende. Dette hjalp King i en lang periode. For hver måned som gikk var en seier for oss. King gikk aldri ned i vekt, og viste aldri tegn til misnøye, han gjorde fra seg, lekte og var like happy.

King er ikke friskmeldt, men han har en solskinnshistorie bak seg igjen. Sakte, men sikkert med mye tilrettelegging har King endelig begynt å spise høy igjen. King har en indre driv i seg, og han gir seg ikke. Jeg er helt sikker på at han lever på kjærlighet og luft. Denne kaninen vil ikke gi seg, han vil ha livet i behold.

Nå har King fått en stor familie med lillesøster Stella og storebror Simba. King er ikke begeistret for andre kaniner, men andre dyr generelt er han veldig glad i. Jeg tror det kommer av at King kan selv velge hvor mye han orker å være med hundene, kontra en kanin. King kan trekke seg tilbake i hula si når han enn måtte ønske. Men det er sjeldent, han liker godt å leke med hundene, og liker godt å sitte ved siden av oss i sofaen å se på. Han er ikke superkosete av seg, og liker kun kos når han selv vil. Jeg ville gjerne ha kost og kysset på King døgnet rundt, men det ønsker ikke han. Han liker litt pelsstell i røyte periode ellers så vil han kun ha kos på hode på sine bekostninger, får han ikke det så bare går han. Han er også veldig bestemt på når han vil ha snack så skal han ha snacks, og det kommer nok av at han har blitt bortskjemt på sine eldre dager. Vi har gått sakte, men sikkert tilbake til «ordentlig» kosthold for King. Man gjør jo hva som helst for dyrene sine og da vi fikk beskjed om at vi mest sannsynligvis ikke kom til å ha han i lang tid så gir man ekstra mat, ekstra godis og ekstra kos. Bare det lille ekstra. King får i dag pellets, fri tilgang til høy og frisk vann hver dag. Snacks er begrenset, og babygrøt er ca 1 gang i uken. Vi har funnet en løsning som fungerer for King helt perfekt. King veier det samme ved hver veiing, han er leken, kosete og føler seg som en i flokken her hjemme. Og når «tante» Molly (hunden til mamma og pappa) kommer på besøk så får han helt hjerter i øynene for da vet han at han får akkurat så mye kos og vask han vil ha selv. Molly tok på seg morsrollen ovenfor King i det King flyttet hjem til oss.

King kommer til å bo med oss hele hans liv, og jeg håper han har mange flere gode år uten sykdom hos oss. Vi er hos veterinæren hver andre måned for å sjekke helsen hans og tennene hans, slik at vi er føre var hvis noe skulle ha skjedd.

 

En liten funfact her, når en kanin nusser deg eller steller deg så betyr dette at de er veldig tilfreds med deg. De elsker deg rett og slett. Samme hvis de slenger seg ned på siden med beina rett ut. Det ser fryktelig skummelt ut når de slenger seg rett ned, for det er ganske mye kropp som bare blir slengt rett ned. Men da er de veldig tilfreds med livet. I King sitt tilfelle har han toppen sleiket meg 3 ganger på kinnet, alle tre gangene har jeg grått av glede. Han er tilfreds og viser det. Ja det er kanskje lite på disse 5 årene, men for meg så betyr det alt. Det betyr alt for oss når han gjør det. Så langt han har kommet så er vi mer enn fornøyd med 3 slikk i ansiktet.

⇑ Her er Nala, King, Simba og meg. 

Ha ingen tak høyde for å kontakte mattilsynet hvis du er i tvil om at noen dyr ikke har det bra. Mattilsynet tar dette seriøst og følger opp sakene sine, og tar vurdering ut i fra hvert enkelt tilfelle. Jeg legger ved en lenke til mattilsynet der du kan sende inn en bekymringsmelding. Pluss man kan også være anonym, så om det er noen nære eller en nabo du føler for å lufte tankene til så er mattilsynet kjempe bra.

https://www.mattilsynet.no/skjemaer/mishandling-eller-alvorlig-vanstell-av-dyr

 

Dette var historien om King enn så lenge, hans historie fortsetter for hver dag. ♥
Takk for at du tok deg tid til å lese om mitt lille pelsbarn, King.

∼ Isabel ♥

I løpet av denne uken har jeg fått delta på en del forskjellige prosjekter. Alt fra opptaksprøver, fotografering og sang. Derfor tenkte jeg å komme med en liten update, fra mitt liv! Denne uken har vært preget av en del opptaksprøver til blant annet universiteter, både innlands og utenlands. Jeg har måttet øve inn flere ulike typer manus, som jeg både har presentert live og digitalt. Planen min etter vidregående skole, er å studere skuespill. Jeg har en del opptaksprøver fremover som jeg ser utrolig mye frem til. Fremtiden byr på mye morsomt, men også krevende arbeid fremover! I tillegg til dette har jeg hatt en fotoshoot med den fantastiske fotografen Inge Strømseng. Under finner du noen bilder fra «behind the scenes». Jeg har også tilbrakt tiden min på en scene denne uken. Her fikk jeg mulighet til å synge sangen «Jeg glemmer deg aldri» av Emma Steinbakken. Jeg valgte nettopp denne sangen, for å dedikere et nære familiemedlem som nylig gikk bort. Det viktigste er å aldri glemme de fantastiske øyeblikkene og minnene man har med hverandre. Men heller bære dem videre. Neste uke reiser jeg på spontan tur til Gdansk. Her skal jeg på en fotoshoot med en utrolig flink polsk fotograf. Hun har tatt mange utrolige bilder. Derfor gleder jeg meg veldig mye til å samarbeide med henne. Ikke minst, vise dere resultatene fra fotoshooten.