Skjønnhetsidealene er ganske snevre - men hvorfor? Dette kan vi være med å definere og utvide.
Hvorfor vil unge kvinner fortsatt delta i en missekonkurranse som Miss Norway? Jeg kan ikke kommenter på hvorfor andre vil, til tider vet jeg ikke engang hvorfor jeg selv valgte å delta. Reglene for Miss Norway er noe jeg ikke ønsker å forholde meg til, men jeg vet at for å nå langt så må jeg det. 12 cm høye hæler og bikini, kjole og sminke, det er ikke helt meg. Det å te seg som ett spesifikt kvinneideal, og dette kvinneidealet er etter min mening litt utdatert. Men det at jeg er uenig er en av de største grunnene til at jeg bestemte meg for å delta i Miss Norway. Så gjennom denne konkurransen skal jeg absolutt prøve å komme meg ut av komfortsonen min, samtidig som jeg ønsker å være «true to myself». Jeg skal være med selv 100% uansett hva gjennom konkurransen, og håper det er med å gjøre at flere der ute føler at de kan gjøre det samme. Fordi helt ærlig er jeg møkklei av å holde inn magen på bilder, eller vri hodet mitt en viss vinkel så jeg skal se tynnere ut.
© Maria Eide-Kvalvaag
Jeg stusser veldig rundt poengregistrering til konkurransen. Det vi deltakere får mest poeng for er jo «reklame og modell oppdrag», dette kan vi få hele 150 poeng for. Mens presse er 50 poeng, og veldedighet er kun 30 poeng. Veldedighet er verdt ⅕ av modelloppdrag. Dere dommere - kan dere fortelle meg hvorfor?
Konkurransen har fokus på aktiviteter som skal gjøre deltakerne i stand til å representere Norge på en «strålende måte». Juryen benytter en rekke kriterier for å velge den beste representanten eller vinneren av denne konkurransen. Først og fremst ses det etter en person som kan være en positiv representant for Norge. Så hvorfor vektlegges ikke dette mer under prosessen lurer jeg på. Det handler om gode verdier, og likevel vektlegges modelloppdrag mer enn veldedighet?
Flere deltakere ønsker en plattform for å snakke om hjertesaken sin - jeg faller vell inn i denne kategorien. For meg er dette kroppspositivitet, og å fremme ett større mangfold i denne konkurransen. En sunn kropp kommer i mange former og størrelser. Min mening er at det viktigste er å være fornøyd med seg selv og sin egen kropp, ha det bra med seg selv og livet sitt.
Når skjønnhetsindustrien og sosiale medier ofte fronter et usunt kroppsfokus, blir det viktig å vise ungdommen at vi tåler normalkroppen og at det ikke er noe galt med en. Sosiale medier knyttes til risiko for angst og depresjon samt negativt kroppsbilde, mobbing på nettet og søvnproblemer. Jeg sier ikke at ungdommen skal droppe sosiale medier, gud vet jeg aldri hadde klart det selv - men at vi heller bør bruke sosiale medier til noe godt.
© Maria Eide-Kvalvaag
Kroppspositivisme handler ikke om å promotere overvekt. Det handler om å ha et godt forhold til sin egen kropp. Det handler om å motvirke kroppspress. Det handler om å bekjempe stigma og holdninger rundt kropp. Aksept av andres og sin egen kropp er viktig, uansett vekt, høyde eller kroppsfasong. Vi lever i 2022 og vi trenger et mer nøytralt syn som ikke favoriserer eller foretrekker en bestemt type kropp.
Hvis dere ønsker ett samarbeid med meg fremover så ikke nøl med å ta kontakt!
? Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
For noen år siden ble familien min og jeg, invitert på en båt-tur igjennom Europa.
Vi startet vår reise i Sardinia Italia. Sardinia var fylt med små bakgater, romantiske lys og italienske restauranter. Vi befant oss her i noen dager, før vi la ut på vår eventyrlige reise. Vi stoppet i flere ulike land på veien, jeg fikk blant annet muligheten til å oppdage Cannes og Antibes i Frankrike, Monaco, St. Tropez, Puerto Banus og Vigo i Nord-Spania, Gibraltar i Storbritannia, Amsterdam og København.
Reisen varte i omtrent 4 uker, og vi fikk oppleve all slags vær. Allerede første dagen på reisen vår, opplevde vi flere meter høye bølger. Jeg husker den dag i dag, at alle om bord måtte holde seg fast i rekkverk og vegger, for å ikke falle. Møbler, skuffer og tallerkener ble kastet rundt om bord.
De fleste dagene var heldigvis fylt med sol, krystallblått hav og delfiner. Delfiner fulgte båten igjennom hele vår reise. Når vi på ettermiddagene slappet av på dekket i solen, kunne det en gang iblant hende at delfinene begynte å vise seg frem for oss. Tanken på hvor vakker vår verden er og hvor privilegert jeg er som fikk oppleve dette, gjorde reisen enda mer ubeskrivelig. På vår vei oppdaget vi også andre dyr som hvaler og skilpadder som kretset rundt båten.
Det var ikke bare menneskene jeg møtte på reisen som gjorde inntrykk, men også den spektakulære naturen og havet rundt meg. I 4 uker levde hele familien tett innpå hverandre. Dette gjorde det ekstra viktig med rutiner, der vi var avhengige av hverandres hjelp for å komme oss frem. Dette endret mye av vår relasjon til hverandre, og hvor viktig rolle alle i familien har. Tillit, toleranse, kompromisser og nærhet til hverandre ble viktige faktorer.
En annen uforglemmelig tur jeg har opplevd, var til vakre Brasil. Dette er et av de mest enestående landene jeg har besøkt, så langt.
Landet var fylt med forskjellig kulturer, musikk, glamour, dype jungler, høye fjell og blå laguner.
Den første uken bodde vi på en eksotisk øy som het Ila Grande (Den store øya). Øya ligger omtrent en 2 timers biltur fra Rio de Janeiro. For å komme oss dit måtte vi kjøre igjennom deler av jungelen for å deretter ta båt over til øyen. På selve øyen fantes det ingen biler. Land-arealet var stort sett tildekket av jungel, omgitt av tropiske og vakre sandstrender. Det fantes et helt fantastisk dyreliv på Ila Grande, blant annet fantes det apekatter, slanger, papegøyer, skilpadder og andre fantastisk dyr.
Om man bevegde seg dypere inn på øyen, fantes det blå laguner som lå bortgjemt inne i den dype jungelen. Innbyggerne og Politiet på øya viset stor omsorg for dyrelivet, der til og med herreløse hunder ble behandlet med respekt. Ingen dyr gikk sultne. Harmonien på øya var noe utover det vanlige. Tropiske frukter og blomster vokste fritt rundt på øyen.
Etter en uke reiste vi videre til Rio de Janerio for å oppleve verdens største og mest kjente karneval. I følge med denne anledningen reiste det mennesker fra hele verden til Brazil for å oppleve karnevalet. Alt vi har sett og hørt fra denne festiviteten viste seg å være mye mer en det jeg noensinne kunne forestilt meg. Alle var utkledde i fjær, diamanter og ekstravagante klær. Det ble spilt sambamusikk i alle deler av Brazil i flere dager.
.
Selv om denne reisen var fylt med fantastiske begivenheter, var det stor forskjell på den Brasilianske befolkningen. Rundt hele Rio De Janeiro var det fullt av favelaer og fattigdom. Jeg kom i kontakt med flere unge mennesker som arbeidet hardt, for å forsørge seg selv. De levde langt under fattigdomsgrensen, og hadde aldri fått muligheten til å bevege seg utenfor Rio. Flere av dem hadde heller ikke mulighet til skolegang, enten for at de heller måtte prioritere arbeidet, andre hadde ikke råd til å gå på skolen. I Rio kom vi i kontakt med en fantastisk ung dame som jobbet på en stand. Selv om levekårene var vanskelig, er hun en av de mest optimistiske menneskene jeg har møtt.
Sist men ikke minst, ønsker jeg med denne historien inspirere andre til å reise mere, og fremfor alt våge å oppleve noe nytt.
