Nå skal du få lese litt mer om da livet mitt snudde på hodet. Jeg flyttet fra rene gater og like hus, til gjørmete jord og flaggermus i veggene. 

 

 

Jeg ble født i Oslo 23 november, i år 2000. Vokste opp i familiebolig med mamma, pappa, storebror, mormor, morfar, tante, onkel, fetterne mine og oldemor. Med andre ord, er familien utrolig viktig for meg. Av en eller annen grunn bestemte alle seg for å flytte hvert til sitt. I 2008 flyttet broren min, foreldrene mine og jeg til Hurum (Asker). Der var vi ukjente. på vei til visning ropte mamma at hun ville hjem igjen til Oslo da hun så "Fare for sau" skilt. Jeg red ofte på Ekeberg rideskole og håpet å få egen hest når vi flyttet. Livet i Oslo var kjempefint, likevel savnet vi mer plass, mindre trafikk og renere luft. I Oslo hadde vi fantastiske naboer. Asfalt vei vi kunne sykle og tegne på, og muligheten til å spasere dit vi skulle. 

 

            

 

Vi ankom et stort hus midt i skogen, med egen stall, garasje og stor hage med dyre innhegninger på begge sider. Vi forelsket oss i dette store gamle huset og livet på landet. Tiden etterpå ble full av både hester, høner, kaniner, motorsport og MANGE små hunder. Jeg fikk en helt ny frihet som lærte tidlig hvordan alle dyrene skulle tas hånd om. Kontrasten var stor. Fra å gå på ny saltet fortau til skolen om vinteren, til å gå i 30 cm høy snø gjennom mørk skog på vei til skolebussen. En buss som ikke sjelden havnet i grøfta. Det tok tid å venne seg til alt dette. 

Heldigvis hadde jeg en stor interesse for dyr, derfor ble muligheten for å ha hest utnyttet. Jeg fikk min første hest som ni åring og siden har interessen vokst. Før dette hadde jeg en firehjuling, men ønsket om hest var så stort, at mamma og pappa fant en midlertidig løsning. De kjøpte en leke hestehenger som kunne festes bak firehjulingen, inni hengeren stod en brun plast hest. Min siste ekte hest, hadde jeg i 2019. 

Jeg har alltid vært opptatt av dyrevelferd, så jeg ønsket verken sal eller bitt da jeg red. Hesten skulle kontrolleres med tanker og følelser med respekt. Dette kalles horsemanship og er en alternativ måte og trene hest på. Lek og kontakt med hesten er viktigere enn å kontrollere den i ulike aktiviteter, for å oppnå suksess. Dette var det svært få som holdt på med i Norge, så da sier det seg selv, at det ikke ble mange konkurranser på meg. Jeg koste meg likevel med hestene på turer i skogen og bading i vannet om sommeren. Da jeg var liten, hentet mamma meg noen ganger på bussholdeplassen med ponnien min. Det var stas og flere av klassekameratene mine ville bli med meg hjem å kose hestene.

 

             

 

Vi begynte også oppdrett av chihuahua og blandingsrase mops og vi har siden hatt flere små hunder. Mamma åpnet også egen frisørsalong i den gamle stallen. 

   

               

      

Hurumlandet har gitt meg et unikt liv. Jeg vil derfor fortsette å bo landlig, om jeg en dag flytter herfra. Det har helt klart vært utfordrende å passe inn, så det gav jeg opp ganske fort. På min egen måte skilte jeg meg ut, med løshår, sminke og Japan inspirere klær. Likevel fikk mange gode venner,  jeg fremdeles har kontakt med. Flere av de bor her ute enda. 

Om sommeren er det frodig natur og dyreliv overalt. Vi har stadig rådyr på besøk i hagen og de er ikke en gang redd oss. Jeg tror de vet at vi lar de være i fred. Flere ganger jeg har vært så nære et rådyr, at jeg kunne se alle nyansene i pelsfargen. Skogen rundt oss er magisk. Da jeg var liten lekte jeg mye i skogen og følte jeg var en del av et eventyr. Mosegrodde stener, høye trær, rikt dyreliv og nydelige planter overalt. Det vokser også mye blåbær her. Jeg føler meg levende når jeg er i skogen. Trenger jeg litt tid for meg selv eller litt inspirasjon, er den like utenfor døren. 

 

Jeg elsker livet mitt her, men savner til tider byen. Vi drar ofte på besøk til min oldemor på 98, som fremdeles bor på Nordstrand. Jeg gleder meg over å være tilbake til min første barndomssted, men det er utrolig deilig å komme hjem igjen. Noen trives kanskje best i byen, men jeg har funnet ut gjennom reisen min, at jeg ikke er en av dem. Mye har vært utfordrende, men utrolig lærerikt.

I løpet av mitt liv har jeg har reist mye til utlandet også, det skal jeg fortelle mer om i et annet blogg innlegg.

Gled deg!

 

 

Ønsker du å samarbeide med meg eller trenger en modell? Ikke nøl med å ta kontakt. ? 

Er fokuset ditt, dyr, natur og visdom? Da kommer vi nok ekstra godt overens!

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

 

 

 

 

I går ble det etterlengtede intervjuet mitt i Fredrikstad Blad publisert. Jeg ble intervjuet torsdag den 17. november. Intervjuet byr på et spennende innblikk i hva Miss Norway er og hvilke verdier den fokuserer på. Intervjuet er fylt av spennende samtale emner. Jeg ble blant annet intervjuet angående hjertesaken min, som handler om jenters rettigheter til utdannelse og hvor viktig det egentlig er. Det ble også snakket om mine interesser og hvilke drømmer jeg har til min fremtid. Her blir det fortalt om høyere studier, musikk og skuespill. Etter at innlegget ble publisert, ble jeg kontaktet av både bekjente og fremmede i nærmiljøet som ville gratulerte meg. Det var helt fantastisk å oppleve at det finnes så mange gode mennesker der ute, og at alle står opp for hverandre. Det er spesielt dette Fredrikstad er skjent for, at vi ikke lar noen gå helt alene foruten, men at vi samarbeider for å fremme hverandre på best mulige måter. Koselig at du leste dette innlegget. Hele intervjuet finner du i linken under! Link til Fredrikstad Blad: https://www.f-b.no/madeleine-18-drommer-om-a-bli-miss-norway-jeg-har-mye-a-by-pa/s/5-59-2783793

 

Hei, mitt navn er Joe-Ann og velkommen til min blogg. Jeg er en 18-år gammel jente som er oppvokst i Filiipinene men bor i Oslo,Norge.

Jeg har vært utrolig heldig med å få sjansen til å være en deltager av Miss Norway 2023.

Når jeg først fikk mail tidlig i høst, kjente jeg på en stor glede. Først så virket alt uekte fordi jeg fikk mail og en telefon kl.22 på kvelden, og var i stor tvil om det. Hodet mitt var fylt med tanker av rundt dette, og bestemte meg derfor for å søke opp nummeret. Det viste seg at det oppringte nummeret tilhørte han som driver med Miss Norway Organisasjonen. Selveste Knut Yrvin! Først og fremst vil jeg si takk til deg Knut for å bli med og være en del av denne reisen. Jeg gleder meg utrolig mye til å lære mer om konkurransen og bli en del av teamet deres. Nå får jeg endelig sjansen til å leve ut en av mine største drømmer. Når man er inni i det allerede, and there is no turning back!

 

Bakgrunnen til hvorfor jeg meldte meg på Miss Norway er på grunn av min brennende interesse for mote og det å posere foran kamera. Som yngre elsket jeg å gå med høye hæler og pynte meg for å late som at jeg var med i et moteshow. Drømmen om å være med på en slik konkurranse som Miss Norway går endelig i oppfyllelse og har vært en drøm siden jeg var et lite barn. Ettersom jeg er fra fillipinene og er født der, ønsket tanten min alltid at jeg skulle være med på missekonkurranser på de lokale skolene i bydelen vår. I fillipinene er det vanlig med slike konkurranser og derfor er det ikke fremmed for

 

Fillipinene er kjent for slike konkurranser så dette er ikke noe som er fremmed for meg.  Da jeg flyttet til Norge, motiverte min tante meg til å delta på Miss Norway med engang jeg fylte 18 år. Tankene rundt det var ikke så viktig for meg da siden jeg følte at jeg ikke kunne ha passet inn som en deltaker på Miss Norway. Med tanke på at jeg min etniske bakgrunn var filippinsk og ikke norsk, hadde jeg en stor usikkerhet om jeg skulle fortsatt jage etter drømmen min.

 

Takket være den ytre motivasjonen og til den som aldri ga opp med å oppmuntre meg til å bli en del av denne fantastiske muligheten.
Hvis det ikke var for han og hans driv, hadde jeg aldri klarte å være hvor jeg er nå. Frem til den dag i dag kan jeg fremdeles ikke tro at jeg er her og er en del av teamet.
Jeg ser fram til denne reisen og er så stolt over å ha kommet så langt som å være med i denne konkurransen.

Nå ønsker jeg å fortelle litt mer om meg selv til dere:

Jeg studerer Helse, jeg elsker å jobbe med mennesker spesielt barn. Jeg har alltid hatt et ønske om å reise rundt i verden for å hjelpe barn. Spesielt land som har behov for hjelp, og er en utrolig følsom person. Jeg kan liksom fort få tårer av barn som sitter på gata. Men dette kan vi spare til et annet innlegg.

Ellers så jobber jeg på coop extra ved siden av studie og trives veldig godt med det. I fritiden liker jeg å være med venner og familie, og være sosial.

Gleder meg til å bli kjent med dere og dere bli bedre kjent med meg. Håper dere får hatt en fin/kveld! <3

 

 

følg meg også gjerne i social media for å få oppdatert i hverdags livs mitt ;)

Insta @guron_joeann

Facebook @Joe Ann Guron Dela Fuente

 

 

 

Skjønnhet kan ikke defineres, alle har et eget bilde av hva skjønnhet kan være. Vi kommer fra naturen og den deler aldri inn i kategorier for hva som er vakkert og ikke. Alt som lever har en unik skjønnhet. I en missekonkurranse er det skjønnheten som blir hovedfokuset, men ikke bare den ytre skjønnheten, den indre minst like mye om ikke mer. Det er viktig å vise andre sin indre skjønnhet, det kan føre deg til å nå målene dine og hjelpe verden. 

 

Er mennesker vakrere når de ikke har slått seg til ro? Kan ikke de med barn gi like mye av seg selv til samfunnet som alle andre? Eller er ikke kroppen smal og flott lenger etter fødsel?

 

Jeg fikk en sønn i februar 2022, det var et sjokk. Jeg ønsket ikke barn på denne tiden, jeg ville vente. Likevel lot jeg han få komme til verden, jeg har ikke angret et sekund på det i ettertid. Jeg har kjent på dårlig samvittighet, det har jeg. Samvittighet over at han måtte bli født i en verden der mye burde vært bedre. Samtidig vet jeg at han kan være med på gi verden det den trenger, at jeg har muligheten til å vise han den samme kjærligheten for livet som jeg har. 

Etter at sønnen min ble født, ble jeg enda mer sikker på hva som er viktig for meg og at jeg faktisk kan bidra med noe bra i denne konkurransen. Jeg har gjort meg fler erfaringer, sett flere sider av livet og blitt bedre kjent med mitt indre. Jeg er så glad Miss Norway endelig ønsker kvinner med barn og mann velkommen. Jeg er den samme linselusen som før, men jeg har med meg enda mer kunnskap og erfaringer, noe som er perfekt å bruke i  denne sammenhengen. Jeg har også lært å sette pris på min ytre skjønnhet, uten sminke, høye hæler er jeg like vakker. Selvom jeg også elsker å pynte meg da! ? Kroppen etter fødsel er jo et bevis på alt du har gått igjennom og hvilket mirakel du har skapt, det er nydelig.

 

                                   

 

FUNFACT:

Jeg forandret meg ikke et gram når det kom til mote, sminke og hår under graviditeten. Jeg fikk tilpasset en Juicy Couture bukse i vinter, jeg skulle ikke være noe dårligere enn venninnene mine med disse deilige kose buksene. Jeg sminket meg med cat liner hver dag, til og med når jeg bare var hjemme. Jeg hadde mange photo shoots og gikk til og med på høye heler ute om kvelden, enda jeg nesten ikke klarte å bøye meg på slutten. 

Jeg danset og trente like mye som ellers. Jeg klarte ikke å sette livet mitt på vent, så lenge babyen var trygg levde jeg livet mitt til det fulleste. 

 

 

Kvinner som har fått barn, har IKKE mindre skjønnhet eller mindre budskap enn hvem som helst annen. Det å få barn er som å få en valp, du tilfører bare livet ditt masse ubegrenset kjærlighet. Selvsagt kommer det en jobb ved siden av, med den er ikke no problem så lenge du har kontroll på ditt indre, hvem du er og hva du står for.

Det er ikke bare å gå hjemme i et år med baby, jeg er SÅ glad jeg endelig har noe eget å fokusere på når lille gutt sover. Dette gir meg muligheten til å se at jeg trengs, livet er ikke over. Det har akkurat begynt. 

 

Ikke tro at mammalivet eller bryllups drømmen, hindrer deg i å nå drømmene dine!

 

                           

 

Hei! Hvordan har du det? Er kvelden slik du ønsker? Rolig og fin som min kanskje? Vell det håper jeg absolutt!

Jeg er litt små snufsete akkurat nå, valgte å bli hjemme selvom jeg mer enn gjerne skulle vært på fotball trening idag.

Jeg skal sitte barnevakt imorgen for to herlige gutter, så vil ikke bli mer snufsete eller forkjølet til da slik at jeg ikke smitter de, så tenker det er lurt og ikke løpe ute nå når det er litt kjølig i lufta.

Så min kveld her,  så tar jeg det bare helt med ro, rote i godteri posen, rydde litt i klesskapet, være litt sosial i bofellesskapet og koser meg?

 

 

Jeg tenkte jeg skulle oppdatere litt med å skrive litt her, men blogging og slikt er jo ganske nytt for meg ettersom jeg skrev mitt første innlegg igår, så om du som er så herlig og tok deg tid til og lese dette, så håper jeg du har lyst og komme med ett ønske eller forslag om hva du gjerne vil lese eller vite mer om ?

 

Ønsker deg en utrolig fin kveld videre, takk ?

English version

Hei! Mitt navn er Ramona og dette er mitt aller første blogg innlegg noensinne, og du som leser dette lurer nok sikkert på '' hvorfor den oversikten? Hva er det som har skjedd eller skjer? ''

Det skal jeg si deg, for saken er det at bare for noen dager siden så meldte jeg meg nemmelig på MissNorway, jeg kom over annonsen på facebook, og tenkte '' hmm.. Hvorfor ikke? Hva har jeg å tape? '' og meldte meg på. Senere den samme dagen kom det en melding inn, jeg ble helt stor i øynene og kunne ikke fatte hva jeg nettopp hadde lest, eller rettere sagt, jeg kunne virkelig ikke tro mine egne øyne! Jeg var så heldig å bli valgt ut som deltaker i MissNorway 2023!

Da jeg var yngre brukte jeg og følge litt med på slikt, og tenkte '' det kommer nokk ikke til og skje meg'' selvom det var noe jeg virkelig hadde ett ønske om, så la jeg det til side og tenkte ikke stort mer på det.

Så nå når jeg fikk det bekreftet at jeg er deltaker i MissNorway2023 så kunne jeg ikke tro det, jeg har ikke ord! Dette er utrolig stort for meg, og jeg ser veldig fram til denne reisen og gleder meg til og dele den med deg å håper du vil følge meg veien videre i denne fantastiske reisen!

Håper du får en like fin kveld videre og tusentakk for at du tok deg tid til å lese dette