Hei dere!
Nå kommer jeg til å gjenta meg selv litt, men budskapet føler jeg er verdt det.
Hvis du er som meg så har du sikkert følt på det, forventninger, enten du har satt dem selv, eller andre har satt dem for deg. Forventninger er et dobbeltegget sverd. På den ene siden er dette noe som kan drive deg fremover, gi deg ambisjoner, selvtillit og evnen til å stå opp men på den andre siden kan det forgifte, holde tilbake, sykeliggjøre og gi dårlig selvtillit når man ikke oppnår dem.
Det å gå gjennom livet med fokus på andres tanker og meninger er dessverre et tidløst fenomen. Jeg syntes det er trist om man bekymrer seg for å skille seg ut, hvem blir lykkelig av det liksom? Men om man ikke er den eneste som bekymrer seg for det, så er man i hvert fall ikke alene.
Hvis man velger å leve som en slave etter forventninger, burde det i det minste være gjort bevisst. Det er uansett et kostbart valg.
Det samme kan sies om utseende og kjønn. Når vi blir født blir vi utdelt et kjønn, dette kjønnet har forventninger knyttet til seg. Selv om begge rollene har forskjellige forventninger knyttet til seg, skal jeg konsentrere meg om den rollen jeg fikk utdelt. Jenter skal være vakre og myke i personlighet og intelligens.
Forventningene varierer selvfølgelig, men den tingen som blir mest verdsatt hos en kvinne er utseende hennes. Du kan gjerne prøve å diskutere dette poenget, men de fleste vet at hvis du passer folks skjønnhetsidealer så blir du behandlet bedre. Det er kanskje en trist tanke, men det er sant.
Når jeg var yngre visste jeg at jeg ikke var den peneste jenta i klassen, tvert imot guttene hadde gjort det veldig tydelig for meg og andre hvor jeg lå an. Så jeg valgte å ha fokus på noe annet.
Siden jeg ikke passet inn hos de populære eller vakre, ønsket jeg å være den smarte i klassen. Vi mennesker ønsker å høre til ett sted, men uansett hvor hardt jeg prøvde, så var jeg ikke skoleflink. Jeg var veldig middelmådig på skolen, igjen så passet jeg ikke inn i en rolle. Og det var det som ble min rolle, den som ikke passet inn. Det var helt ok for meg, fordi det jeg da lærte er at jeg kunne være helt meg selv, like det jeg vil, gjøre det jeg vil, ta plass uten å skamme meg. Jeg lærte meg å ikke støtte meg til en spesifikk rolle for å høre til et sted.
Jeg aksepterte at uansett hvor hardt jeg prøvde, så kom jeg ikke til å passe inn fordi jeg ikke var villig til å kvele min egen personlighet for å få den til å passe inn.
Dette gjorde at jeg tørr å si at jeg har blitt et av de lykkeligste menneskene jeg kjenner.
Noe jeg synes er viktig, er ubetinget kjærlighet til seg selv. Hvis du ikke oppnår de målene som er forventet, så går det bra, du må bare fortsette. Det er ikke verdens undergang. Andre rundt deg har også forventninger, det kan hende de blir skuffet hvis de brytes, men det er menneskelig, og du skal ikke straffe deg selv på grunn av det. Du skal vokse og bli bedre av det, gjør det som er best for deg selv, og etter min mening så er forventninger noe som kun bringer skuffelse. Hvis du ikke har noen forventninger, blir alt positivt en gledelig overraskelse, og nederlag blir noe man skyver unna med letthet og går videre uten.
Jeg har blitt mitt største prosjekt. Jeg er alltid fornøyd med meg selv, men samtidig vet jeg at jeg alltid kan bli bedre. Konstruktiv kritikk har blitt min beste venn og forventninger er en oppfordring, ikke en regel å leve etter.
Når jeg var 13 sa mormor til meg, «nå har du blitt kvinne, så nå må du lære deg å gå som en». Min umiddelbare reaksjon var «Hell no, jeg går som jeg vil» To år senere ble jeg mobbet av gymlærer og elever fordi jeg gikk for maskulint. Gjennom årene har velmenende venner spurt meg «Hvorfor går du som en pingvin?» Jeg har unngått å la disse tingene gå for langt inn på meg. Ja, jeg går litt rart, men gåing er en naturlig ting, så jeg kan ikke akkurat unngå det. For en stund siden bestemte jeg meg for å ta tak i gangen min, og gjøre dette til mitt nyeste oppussingsobjekt i det hjemmet jeg kaller Elida.
kreditert Daniel Millan & Miss Norway Org.
Rart nok finnes det ikke noe kurs eller bøker som lærer deg å gå. Søket mitt ga skuffende resultater, men jeg ga ikke opp, jeg har funnet ut at det er en av de gode sidene mine. Jeg har veldig med pågangsmot. Hvis jeg ønsker noe, fortsetter jeg til jeg finner en løsning jeg finner akseptabelt. Til slutt ga ett av søkene ett resultatet, og jeg ler litt når jeg fremdeles tenker på det, hvem hadde trodd at alt dette ente med at jeg ble med i en skjønnhetskonkurranse. Jeg oppfyller mine egne skjønnhetsidealer, men plutselig skal jeg også tenke på om jeg passer andres standard. Dette var en veldig stor forandring for meg, men det er en morsom utfordring. Jeg har prøvd ut så mye morsomme ting siden jeg ble med i Miss Norway. Jeg har til og med vært med på catwalk kurs, som var den tingen som brakte meg inn i denne forvirrende verdenen som handler om å bryte janteloven. Jeg bryter janteloven med glede, og tanken på å være med i en konkurranse der folk forventer at du er en ting, men er noe totalt annet, fryder meg.
Men det har selvfølgelig en bakside også. Det at jeg ikke passer inn, er både en god – og dårlig ting. Forventningene er at jeg er vakker, høy og kan gå som en svane, men realiteten er at jeg er en pingvin. En kort, klønete pingvin på en scene med grasiøse svaner ved siden av meg.
Jeg skal ikke late som jeg ikke så forskjellen mellom meg og de andre deltagerne når vi møttes for første gang.
Men heldig for meg, så er ideen bak missekonkurransen å både være vakker på innsiden som på utsiden. Jeg har troen på at hvis man har en vakker personlighet, så skinner det ut. Jeg tenkte ikke på debatten bak konseptet til en slik konkurranse når jeg meldte meg på, jeg hadde kun meg selv og mine mål i tankene.
kreditert Daniel Millan & Miss Norway Org.
I Norge er det forventet at folk skal ofre seg selv og tenke på hva andre tenker og føler før seg selv, hvis du tenker på dine egne behov og ønsker, så er man en egoist. Forventningene er at man skal følge normene og selvofring er noe å se opp til. Hvorfor er det sånn? Setter man dette i et psykologisk perspektiv, så kan man med en gang merke at det er en usunn holdning å ha i livet. Å undertrykker seg selv og sine ønsker er ikke heroisk, det er en snarvei til et ulykkelig liv.
kreditert Daniel Millan & Miss Norway Org.
Dersom DU eller noen du kjenner ønsker å samarbeide med meg send meg gjerne en email til: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Ta gjerne en titt gjennom facebook og insta sidnene mine: https://www.facebook.com/MissNorwayElida2020/ og https://www.instagram.com/elidaodine/
Håper å høre fra deg!
