Fotograf: Roger Myrland Klipp og styling: Jorun Mandt Johnsen Farge: Sofie Lagesen

Innlegget inneholder reklame

Jeg har fått en Miss Norway makeover og testet Kérastase Gloss Absolu

Slik som du ser har jeg fått pannelugg! Det er fordi jeg har fått min første sponsor til Miss Norway. Cutshim frisør og spa Svelvik ønsket å være min sponsor. Og jeg er ekstatisk! Fordi jeg har selv gått til salongen så lenge jeg kan huske! Og enda mer spesielt er det for meg at min bestemor, som har gått bort, pleide også å gå dit ♥ Kunne ikke vært mer fornøyd, en salong med de dyktigste folka jeg kjenner, men også en salong som har en helt spesiell plass i hjertet mitt. 

Bestill en time her ♥

Å dra til frisøren er jo ikke bare en skjønnhetsbehandling, men også en opplevelse. Så hva mer kan man be om? Noen som er lidenskapelige for fagfeltet sitt og gjør opplevelsen skikkelig hyggelig!♥ Cutshim er virkelig stedet for det.

Jeg drømmer om langt, svart, glasshår! Jeg har derfor testet Kérastase Gloss Absolu serien. Fordi Cutshim er nemmelig en Kérastase salong. Og jeg er obsessed!

Så her er guiden til å få glossy hår:

♥ Bain Crème Hydra-Glaze (Sjampo): En kremet og fuktighetsgivende sjampo med hyaluronsyre som renser skånsomt samtidig som den legger grunnlaget for ekstrem refleksjon og glans.

♥ Insta-Glaze (Balsam): En lett, men effektiv balsam som forsegler skjellaget i håret umiddelbart. Den fjerner krus og gjør håret silkemykt uten å tyngde det ned.

♥ Frize-Glass Cream (Leave-in): En pleiende krem som beskytter mot varme og fuktighet. Den holder håret glatt og glansfullt hele dagen. Perfekt for en "sleek" look.

♥ Glaze Drops (Olje/Serum): Den ultimate finishen! Disse dråpene fungerer som en toppcoat for håret, gir en intens "glass hair" effekt og fremhever fargens spill.

Tips: Hele serien er beriket med glykolsyre og villrose olje, som jobber sammen for å reparere håret fra innsiden og gi den luksuriøse salongfølelsen hjemme.

Du finner hele serien hos oss hos Cutshim i Svelvik!

Men Cutshim har virkelig alt du måtte tenke deg! Solomie har faktisk fikset neglene mine i over 7 år. Og de er alltid 10/10 hver eneste gang, og for meg varer de helt til påfyll. Vi har fikset mange kule sett gjennom årene, men mest røde negler, som er min personlige favoritt. Men denne gangen ble det polkadotter. 

Og det er mer i Kérastase serien! Jeg skal teste hårparfymen. Så følg med på TikTok!

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Du er ikke alene

I går var jeg så heldig å få være frivillig på Bipolarforeningen sin markering av den internasjonale merkedagen for bipolar lidelse, som er 30. mars (Bursdagen til Vincent Van Gogh).

Og det er en av de fineste opplevelsene jeg har hatt. Fordi jeg innså viktigheten av å ta del av noe større enn deg selv. 

Jeg følte meg ekstremt takknemlig, men også litt privilegert som har kommet en plass i livet der jeg kan være frivillig. For alle fortjener å kunne ta en del av noe, føle tilhørighet og mening. Og det har ikke alltid vært et selvfølge. De tidligere årene har jeg vært for syk til å delta, og et enda mindre selvfølge var det å kunne være frivillig og bidra. 

De som jobber i organisasjonen og de andre frivillige tok meg så godt imot. Jeg følte meg sett og verdsatt. Blir helt emosjonell av å tenke på det. På grunn av at jeg trodde at jeg aldri kom til å føle meg så inkludert og tatt på alvor. Jeg vet nå at jeg har et sted hvor jeg hører til.

Vi gjorde klart til feiringen, hang opp ballonger og lignende. Og når det var på tide å ta imot gjestene var jeg og en annen frivillig, verter som viste veien. Det var utrolig hyggelig å tilbringe kvelden, med en annen likeperson. Spesielt fordi man kunne dele erfaringer. 

Og det var selvfølgelig show! Det var utrolig mange dyktige erfaringsformidlere på scenen, blant annet Maud Angelica Behn, som delte sine erfaringer om sorg. 

Håper på at neste år kan jeg ta med familie og venner, for tenker alle som er berørte, får så godt nytte av feiringen.

For hvem skulle trodd man kunne feire en sykdom? Vi alle burde feire oss selv oftere. Både våre positive og negative egenskaper. Fordi det er forskjellene våre som gjøre oss unike og interessante. Om så du er frisk, syk eller et sted i mellom, du er like verdifull og nyttig for samfunnet. Du er viktigere enn du tror.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Øve, øve, øve

I det siste har jeg et stort fokus på å øve på catwalk.

Jeg har derfor startet en ny TikTok serie hvor jeg tar deg med på min catwalk journey!

Vi hadde jo nettop et catwalk kurs, hvor vi ble gitt en score. Det var utrolig gøy, for nå vet jeg at jeg har et ekstremt stort forbedringspotensiale. Jeg ble faktisk litt overrasket over min score, trodde den kom til å være mye lavere på grunn av at jeg følte jeg ikke helt mestret det og hadde en litt dårlig dag. Scoret rundt middels. Og det tennet en gnist i meg! Målet mitt er å få en mye høyere score neste gang.

Men som jeg har snakket om tidligere sliter jeg litt med å legge vekk noen gamle danse vaner.

Så i dag har jeg øvet på gå ekstremt rolig. For meg kjennes det ut som jeg gjør ingenting, men faktisk skjer det jo en del i kroppen min.

Holdning er alt!

Så her er det bare å gå, gå, gå!

Sjekk ut TikTok’en her♥!

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Min største frykt i livet er å gjøre feil. Det er som om jeg har en dominerende stemme som konstant forteller meg, pass på du kan tabbe deg ut hvis du ikke analyserer den tingen du er redd for 100 ganger først!

Plutselig er det ingen nåtid lenger. Hjernen konstant ruminerer på fortiden og fremtiden. Hva om? Hva hvis?

Dobbeltsjekking, trippellsjekking.

Det gir absolutt null rom for å leve i øyeblikket. Det gode øyeblikket der du fikk det du ønsket deg. Forbi. På grunn av at du var så redd for å gjøre feil.

Som er tullete? Jeg er et menneske. Selvfølgelig skal jeg gjøre feil. Hvordan skulle jeg lært noe som helst, hvis jeg aldri gjorde feil?

Erfaringer former livet. Jeg ønsker jo ikke å være foruten erfaringer. Jeg ønsker å oppleve livet og alt det har å tilby. Kjærlighetssorg, skuffelser, glede, suksess, kjærlighet og alt. Man kan ikke leve i en konstant opptur. Ville man visst hva glede var, uten å ha opplevd tristhet? Hadde man hatt et referanse på det positive, uten det negative?

Likevel stopper hjernen sjeldent å kverne på de store og små spørsmålene om livet.

Noen ganger føler jeg hodet mitt er en superdatamaskin som prøver å regne ut kjempe enkle mattestykker.

Jeg har kastet bort så mye tid på å analysere alle feilene jeg har gjort, og ikke minst feil jeg er redd for å gjøre.

En klok person sa en gang til meg, du gjør det feil, du er ment til å nyte spørsmålene ikke svare på dem.

Jeg prøver derfor å heller nyte spørsmålene, men det er ikke lett, fordi jeg hele tiden søker etter svarene.

Men for alle gangene jeg har vært streng mot meg selv for feilene jeg har gjort, prøver jeg å fortelle meg selv, jeg hadde ikke visst at det var feil, hvis ikke jeg hadde gjort dem. Jeg gjorde mitt beste med de forutsetningene jeg hadde for tiden. Så lenge man går inn i ting med positive og kjærlige intensjoner, var det egentlig feil da?

Feilene mine har i hvert fall gjort meg til den jeg er i dag.

Å gjøre feil er ikke verdens undergang, faktisk er de er øvelse av å kunne stå i livets oppturer og nedturer.

Så husk å være snill mot deg selv!♥ 

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Hei alle sammen!♥

Jeg har en visjon om å vise hele verden, at selv med en sykdom kan man få til det man vil. Men for første gang siden jeg satte i gang prosjektet mitt, ble jeg usikker på om det var mulig lenger... 

Idéen om å gi opp streifet meg. Jeg er sliten. Har prøvd å balansere mange elementer. Flytting, intervjuer, fremtiden og hjertesaksarbeidet mitt. Og i helgen fikk jeg faktisk knekken. Jeg kunne vært stille om det, men ønsker å være ekte og vise de sidene som ikke er glamorøse og.

Fordi jeg er viljesterk og sta, men noen ganger glemmer jeg mine egne begrensninger og kjører på i full fart. Min sårbarhet, er nemlig min også min styrke. Jeg har en motor, som når den først er på, er jeg nærmest ustoppelig. Eller det er i hvert fall sånn det kjennes ut.

For ingen er ustoppelige. Vi har nervesystemer som trenger regulering og avslappning. Men hvordan slapper man av når man ikke har lyst til å stoppe?

Kroppen min sa stopp for meg. Fordi jeg har negletert mitt viktigste behov, som er å ikke stresse. Jeg er en perfeksjonist. Så jeg sitter hele tiden å prøver å perfektere alt, selv ned til de små detaljene. Men nå har jeg hengt meg for mye opp i de små tingene, og glemt det store bildet.

Jeg kan ikke formidle styrke, om ikke jeg kjenner meg sterk selv. Den sanne styrken ligger i å være sunn, glad og regulert. En ekte dronning styrer ikke hagen sin med et sverd. Hun planter, vanner og stoler på at det hun gir energi vil vokse. Hun styrer med tilstedeværelse, ikke makt.

Å være i kjelleren beskrives som en situasjon hvor man føler seg overveldet av motgang, stress eller vanskelige følelser. Og jeg havnet i kjelleren. Min konstante frykt i livet, er å bli dårlig. Jeg lever en livsstil som handler om rutiner og stabilitet. Når man har en stemningslidelse handler det faktisk om å ikke havne i kjelleren. 

Det er vanskelig, fordi jeg har et så dypt referansepunkt om hva langt nede føles ut som. Men det var ikke farlig. Det gikk bra. Jeg var bare sliten, og det kan man gjøre noe med. 

Så må man ned i kjelleren for å finne styrken? Både ja og nei. Det er en styrke å kunne ta så godt vare på seg selv at man konstant er regulert. Samtidig hadde jeg aldri hatt motet til å gjøre det jeg gjør nå, om jeg ikke hadde vært i kjelleren.

Tilbake i høye heler - Catwalk kurs

I helgen hadde vi et catwalk kurs med flotte Miss Norway 2024 Lilly Sødal og Miss Norway 2025 Leonora Lysglimt. De var utrolig dyktige, og gjorde samlingen så hyggelig. Det var spennende, krevende og inspirerende.  

Men jeg har en stor utfordring foran meg. Jeg har litt erfaring innenfor sportsdans, hvor jeg mest spesialiserte meg innenfor latin. Og til mine store overraskelse har ikke muskelminnet glemt. Jeg konkurrete sist i 2018, som er kjempe lenge siden, men det sitter i meg som om det var skulle vært i går. Det skal sies jeg har holdt det vedlike og trent, bare ikke konkurrert eller satset de siste årene.

Hva som er nytt er at i Misse catwalk er at holdningen skal være helt rett, imens jeg er vant med å flytte vekten over til tåballene for å kunne flytte meg raskt fremover i heler. Så det ble veldig kraftfult. Hoftene mine går også opp og rundt, fremfor til sidene. Men jeg har spesielt lyst å lage shapes med overkroppen. Skuldrene i Misse catwalk skal rulle, men armene skal ikke dekke over noe. Så disse tingene kommer til å bli vanskelig og avvenne seg. Jeg kan danse jive i helene, men ikke gå med eleganse, som er litt merkelig. 

Det er derrimot en fordel at jeg er vant med å ha hundre gnagsår, vondt i føttene og likevel skulle fortsette. Å skulle tilbringe mange timer i heler og trene masse på teknikk, er jo noe jeg har savnet. 

Min drøm er til slutt at jeg kan kombinere min unike latin stil, med perfekt Misse catwalk teknikk.

Frem mot bipolar dagen 30. mars, har jeg tenkt å ta en liten reboot. Jeg skal prioritere de viktigste tingene og ta en liten pause fra sosiale medier for å koble meg mer på meg selv igjen. En person kan ikke gjøre alt. Jeg kommer til å gjøre telefonen min til en "dumb phone". Fordi jeg trenger å loke ut hva distraksjonene er, og finne de tingene som faktisk er essensielt for meg. 

Som er spennende! Kommer til å komme med en liten oppdatering om en uke, om hvordan uken uten sosiale medier har vært. 

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Den berømte kvartlivskrisen

I dag blir jeg 26 år gammel. Jeg har gruet meg hele uken, fordi jeg har egentlig ikke hatt lyst til å bli 26. Jeg blir på ingen måte gammel, men det er en voksen alder. Og jeg har egentlig hatt en liten kvartlivskrise på grunn av det... 

Fordi hva burde en 26 åring gjøre? Burde jeg hatt barn? Vært gift? Kjøpt hus?

Det er ikke mye som er konstant i livet mitt for tiden. Jeg skal flytte. Prøver å finne ut hva slags jobb jeg ønsker. Driver med frivillig arbeid. Miss Norway. Og det er så sinnsykt mye som skjer. 

Samtidig så fantastisk spennende livet mitt er! Så jeg tenker svaret på hva en 26 åring burde gjøre er, hva enn man drømmer om. Og dette er året jeg følger drømmene mine! 

Så hvis du opplever en kvartlivskrise er mitt beste råd å stole på din egen tidslinje. Ikke se hvor andre er i livet. Fokuserer på deg selv. Du er hvor du er ment til å være. Det er ikke alltid man ser hvor man skal, men veien er der likevel.

Så her er til 26. Til livet som fortsatt utfolder seg og til alle kapitlene som enda ikke er skrevet. 

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min?