For et år siden bleket jeg håret mitt, og som alt annet beinet hår ble det slitt og tørt. I etterkant av blekingen har jeg latt håret gro ut og lagt hjemmefarge over det blekede håret. Men med tiden har hjemmefargen gått ut av håret, lyse striper har kommet fram, og tuppene fortsatte å være slitte og tørre. Man kan si at håret virkelig trengte litt kjærlighet.

Jeg bestemte meg derfor for å booke full pakke med kur, klipp og farge. Dette booket jeg hos ei jeg kjente fra jeg drev med svømming. Det var derfor veldig koselig å se henne igjen, da jeg ikke har sett henne på år. 

Vi avtalte at hun skulle farge håret mitt så nærme min naturlige farge som mulig, og at alt det tørre og slitte håret skulle vekk. 

Da håret mitt var ferdig behandlet var det mykt, det så friskt ut, og fargen var veldig nær min naturlige. Jeg var altså veldig fornøyd med utfallet, og føler meg enda mer klar for finalen som bare er TO UKER unna. 

 

- Klem Andrea <3

 

Vil du stemme på meg? Send “MISSU 2” til 2401. Du kan stemme så mange ganger du vil, og jeg setter stor pris på hver eneste stemme. Så tusen takk til alle som stemmer på meg. (Hver stemme koster 20kr) 

Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Ikke nøl med å ta kontakt på mail Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., eller på Instagram andrea_n_farias.

I dag, tolv år etter den mørkeste dagen i Norges moderne historie, samles vi her for å ære og minnes de som gikk tapt, de som overlevde, og de utallige heltemodige handlingene som viste oss menneskets styrke og samhold. Den 22. juli 2011, en dag som skulle vært en tid for glede og fred, ble forvandlet til et mareritt av ondskap og hat. Som vi reflekterer over denne tragiske dagen, føler vi en brennende forpliktelse til å bevare minnet om ofrene og la det tjene som en påminnelse om vårt ansvar for å bygge en bedre fremtid. Tragedien skal aldri gjentas, men aldri bli glemt heller. De som ble rammet denne skjebnesvangre dagen, enten det var i regjeringskvartalet i Oslo eller på Utøya, var noen av de mest uskyldige og lovende sjelene vårt samfunn hadde å tilby. Våre hjerter brast i sorg da vi mistet åtte mennesker i bombeangrepet i hovedstaden, og i forferdelig sjokk da ytterligere 69 unge liv ble brutalt tatt på Utøya. Hver eneste person som ble berørt av disse hendelsene bar på drømmer, håp og ambisjoner, nå avbrutt og erstattet av en evig savn. Og tankene går til alle nære og kjære som satt alene igjen, etter å mistet sin aller beste venn. Men ikke bare de, tankene går også til alle redningspersonell og frivillige som gjorde sitt beste, og stod på når alt var på sitt meste. Men tankene går ikke bare til dem, men også til en hel nasjon som ble rammet med hat. Minnesærklæringer som denne er ikke bare en øvelse i å huske, men en anledning til å lære. For å hedre ofrene av denne forferdelige tragedien, må vi ikke glemme de viktige leksjonene som 22. juli har lært oss. Vi må konfrontere hat med kjærlighet, frykt med mot, og ekstremisme med toleranse og forståelse. For enda større enn hat, er kjærligheten som strakte med seg 150.000 venner, familiemedlemmer og medborgere igjennom et rosehav den 25. juli 2011. For sammen er vi sterkere! Sammen er vi modigere! Og sammen kan vi spe mot og kjærlighet!

På torsdag hadde jeg den utrolige muligheten til å delta i et online Zoom-møte med de andre finalistene i Miss Norway, der vi fikk møte to viktige personligheter i arrangementet - catwalk treneren Klara Kristina og Knut Yrvin. Møtet var satt opp for å gå gjennom programmet for den etterlengtede finalekvelden av Miss Norway, som finner sted den 5. august.

I går begav jeg meg på en minneverdig tur til Holmenkollen, en destinasjon jeg ikke hadde besøkt siden mine dager i Oslo, som nå begynner å føles som en lang stund siden. Et nostalgisk sus strømmet gjennom meg da jeg atter en gang vandret i de velkjente omgivelsene. Men det var ikke før jeg stod rett foran den majestetiske Holmenkollbakken at jeg innså hvor mange år det faktisk hadde gått. Foran meg reiste seg en imponerende struktur, enda større enn jeg husket den. Denne ikoniske skihoppen hadde bevart sin tidløse skjønnhet, og jeg ble overveldet av fascinasjonen over dens betydelige størrelse. Det var som å gjenoppdage en gammel venn og oppdage at den hadde vokst til å bli noe ekstraordinært.

I dag har jeg bestemt meg for å tilbringe dagen på en rolig og avslappende måte. Etter flere hektiske dager har jeg innsått viktigheten av å ta vare på meg selv og gi meg selv tid til å slappe av. Jeg planlegger å starte dagen med å jobbe litt hjemmefra. Ved å gjøre dette kan jeg effektivt få unna noen arbeidsoppgaver samtidig som jeg nyter komforten av å være i mitt eget hjemlige miljø. Etter å ha fullført noen oppgaver vil jeg ta en velfortjent pause. Jeg vil sørge for å unne meg en god lunsj, kanskje til og med sitte ute i hagen og nyte litt frisk luft. Etter pausen vil jeg igjen ta fatt på arbeidet, men samtidig sørge for å ta regelmessige pauser for å unngå å bli for stresset. Mot slutten av dagen ser jeg virkelig frem til å avslutte med en beroligende joggetur. Å komme ut i naturen og bevege meg vil ikke bare være bra for kroppen min, men også for sinnet mitt. Det gir meg en sjanse til å legge arbeidsoppgaver til side, lufte tankene mine og oppleve øyeblikk av ro og ettertanke.

Akkurat kommet hjem fra en fantastisk tur til Oslo, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd! I den travle hovedstaden fant jeg endelig den perfekte kjolen til finalen, og jeg kan med glede si at det var et svært vellykket valg. Å utforske butikker og finne akkurat det jeg lette etter var en utrolig tilfredsstillende opplevelse. Men det var ikke bare kjolejakten som gjorde turen spesiell – jeg fikk også sjansen til å møte noen av mine gode venner i Oslo. Å tilbringe tid sammen med dem var utrolig koselig. Alt i alt var Oslo-eventyret en strålende blanding av shoppingglede og sosialt samvær, og jeg kan ikke vente med å bære den nye kjolen min på den kommende finaledagen