Det er ganske rart å tenke på at jeg har fått denne muligheten og får være med på Miss Norway 2023. Det er veldig utenfor min komfortsone og det er mange som har lurt på om dette er tull og hva det innebærer. Jeg vil ta dere med på reisen min og veien til Miss Norway 2023, så jeg skal prøve å forklare hva som skjer videre nå!
I høst fikk jeg mail om at jeg hadde gått videre å kunne delta på Miss Norway 2023 om jeg fortsatt var interessert. Vi ble deretter invitert til å være med på et 8 timers introkurs, der vi fikk informasjon om hva Miss Norway var og lærte hvordan vi skulle bruke denne plattformen for å fremme våres hjertesaker under denne konkurransen. Dette handler om å snakke høyt som samfunnskritiske tema og sette lys på våres hjertesaker. Som først blir på et nasjonalt nivå, for så å representere landet å fremme den på et internasjonalt nivå. Det handler om å være gode forbilder, og vise at beauty comes from within.

Det er semifinale uttak i mars der vi må legge frem et par bilder i tillegg til at dommerene ser på hvor mye og hva vi har lagt ut på bloggen, dette telles som poeng. De som da går videre til finale uttaket i april skal jobbe med å lage en presentasjonsvideo av seg selv. De deltakerne som har gått videre i april er altså dem som får muligheten til å være med på finale showet i August der Miss Norway 2023 blir kåret. Vi skal også delta på et par kurs både på nett og i Oslo. Jeg kommer til å dele alt her på bloggen samt legge ut oppdateringer på instagram og facebook om denne prosessen. Der vil jeg også dele litt forskjellig om de sakene jeg engasjerer meg for.
Jeg ser frem til å komme ordentlig i gang med denne prosessen, møte mange nye mennesker, få nye opplevelser og lære å kjenne meg selv på en helt ny måte utenfor komfortsonen, det er jo trossalt utenfor komfortsonen ting skjer!
Jeg håper dere ønsker å følge meg gjennom dette, og still meg gjerne spørsmål enten i kommentarfeltet, på facebook eller instagram!
- Melanie ❤
Ønsker du å samarbeide med meg? Ikke nøl med å ta kontakt ❤
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.








I dette innlegget tenkte jeg å presentere hjertesaken min.
Kvinner i Norge har de siste århundrene fått gradvis flere rettigheter. Blant annet stemmerett i 1913. Vi har også fått tilgang til skolegang og muligheter til å forsørge oss selv. Men selv om Norge har utviklet seg til et mer likestilt og rettferdig land hvor, alle har nesten like muligheter, finnes det fortsatt mange land rundt om i verden uten samme utfall.
Ifølge statistikk fra FN sambandet, viser det til at hele 162 millioner barn rundt om i verden, ikke har mulighet til å gå på skole. Hele 75% av disse barna er jenter. Dette tilsvarer omtrent 130 millioner jenter mellom alderen 6 til 17 år. I tillegg fremlegges det at 2 av 3 analfabeter er jenter. Det er spesielt dagens U- land som blir rammet av mangel på skolegang.
Det finnes flere ulike grunner til at jenter og kvinner ikke har mulighet til å utdanne seg.
Blant annet finnes det begrenset med skoler og undervisningsmateriale. Det er også begrenset tilgang til ferdigutdannede lærere, som kan videreformidle undervisningen til elevene. Andre relevante grunner til at flere jenter ikke har like muligheter til utdannelse kan komme fra kulturelle forskjeller og tvangsekteskap. Videre er det mange jenter som ikke har mulighet til skolegang, ettersom de må hjelpe familien med å arbeide for å opprettholde familieøkonomien.
Om vi lykkes med å få flere barn inn i skolen, vil dette føre til flere positive faktorer.
Dette vil føre til at arbeidsmarkedet utvider seg, og økonomien for både enkeltpersoner og stat stabiliseres. Vi ser også at den fremtidsrettede demografiske modellen om befolkningsvekst stabiliseres. Dette vil automatisk bidra til at befolkningen går ut av fattigdom og heller inn i en solid arbeiderklasse. Ved å opprettholde den fremtidsrettede demografiske modellen om befolkningsvekst vil også fødselsratene og dødsratene stabiliseres. Dette vil oppstå fordi fattige familier produserer flere barn. Dette skjer blant annet fordi de fattigste familiene behøver barn som kan bidra til familieøkonomien. En annen viktig anledning til at kvinner skal delta i skolegangen, er for at de på lik linje som menn skal bli behandlet som frie borgere, der kvinner som menn skal få muligheten til å forsørge seg selv og familien.
Under hele min oppvekst har jeg reist til flere deler av verden hvor det har vært relativt varierende muligheter for skolegang. Jeg har truffet flere begavede unge kvinner som har fått undertrykt sin drøm om utdannelse.
Blant annet reiste jeg til Brasil i februar 2020. Her kom jeg i kontakt med flere familier som bodde på gater og i favelaer. Det var stor forskjell på økonomisk privilegerte og fattige familier. Fattigdom er omfattende i Brasil, og skoleplassene er få blant de aller fattigste.
I forbindelse med valg av min hjertesak er det viktig å nevne at, foreldrene mine har hele livet mitt vist hvor stor forskjell fremtiden kan by på om man får mulighet til å utdanne seg. I vestverden er utdannelse et selvsagt privilegium som er forbeholdt de aller fleste som strever etter dette. I u-land er dette selvfølget ikke gitt hvem som helst, og aller minst kvinner. Som min mor pleier å si ”du kan miste alt du eier og har, men ikke utdannelsen din.” Disse ordene forteller alt, hvor viktig et godt fundament av utdannelse for kvinner er, som skal utvikles for å vise vei til neste generasjon uansett hvor i verden de bor. (fotograf Peter Nilsson, Pixpep.no).