Hei flotte dere og god fredag!
Jeg tenkte nå å skrive et innlegg til dere om noe jeg lærte for noen år siden og som er utrolig viktig for meg i mitt daglige liv. Det er også noe som virkelig har endret livet mitt til det bedre på så mange områder!
Det hele begynte vel egentlig for noen år siden da jeg ble syk, jeg var lam i venstre hånd og fikk en stor åpenbaring over hvor mye jeg, frem til det punktet, hadde tatt for gitt. Jeg prøvde å trene opp hånden min hver dag ved å holde ulike saker, og jeg husker veldig godt en dag da jeg for først gang på noen måneder skulle prøve å holde et glass igjen. Jeg husker at jeg klarte å holde glasset i nesten 5 sekunder før det datt i gulvet å knuste, det høres kanskje ikke ut som noe stort eller spesielt og de fleste ville kanskje ikke vært glad for det, men wow så sterk jeg følte meg og så stor mestringsfølelse jeg fikk. Jeg kunne ikke slutte å smile, og jeg var så stolt og glad over at jeg kunne holde et drikkeglass i 5 hele sekunder!
Så det jeg vil med dette er å snakke om takknemlighet og hvordan noe så lite som å være takknemlig kan gjøre en så stor positiv forskjell i livet. Jeg hadde vært takknemlig for mye før det med glasset skjedde også, men det var som oftest for mye større ting, som utenlandsferier eller for materialistiske ting jeg hadde. Og misforstå meg rett, selvfølgelig skal man være takknemlig for slike ting også, men det jeg lærte da jeg ble syk var hvor mye mer jeg hadde å være takknemlig for, til og med når det kjentes som hele livet raste sammen.
Da jeg mistet all følelse og bevegelighet i hånden var jeg selvfølgelig både redd, lei meg og forstod ikke hvorfor det skjedde med akkurat meg, men jeg lærte fort at jeg var så heldig som fortsatt kunne gå og jeg var jo tross alt høyrehendt så jeg kunne jo fortsatt gjøre mye med den hånden som fungerte. Siden dette har jeg lært viktigheten av å være takknemlig for små ting og også for ting som vi kanskje tar for gitt.
Hver kveld eller morgen enten tenker jeg på, sier høyt eller skriver ned minst tre ting jeg er takknemlig for i det øyeblikket, det føles kanskje litt rart i begynnelsen, men etter noen uker begynner man virkelig å forstå hvor heldig man egentlig er. Sånn var det hvertfall for meg, man trenger ikke skrive ned store ting heller, på mine lister står alt fra at jeg har muligheten til å sove trygt i en stor seng og at jeg har flotte mennesker i livet som er glad i meg, til at det kanskje var fint vær ute den dagen. Det er bare fantasien som setter grenser og man behøver ikke tenke så komplisert, klarer du for eksempel å lese dette innlegget har du masse allerede der. Synet som gjør at du ser det, at du faktisk kan lese, mobilen eller pc’en du leser på og at du har litt ekstra tid til overs til å kanskje lære noe nytt osv.
Noen uker etter jeg kunne holde glasset i 5 sekunder, kunne jeg bevege og føle hånden min som normalt igjen, og jeg var overlykkelig! Siden den gang går det sjeldent en dag hvor jeg ikke ser ned på hånden og tenker over hvor heldig jeg er som fikk tilbake muligheten til å bruke den igjen.
Jeg skulle selvfølgelig ønske det aldri skjedde, men jeg lærte noe veldig viktig fra å gå gjennom det og noe jeg kommer til å ta med meg for resten av livet. Jeg sier selvfølgelig ikke at man aldri kan være lei seg eller kjenne på vonde følelser over ting man går gjennom, det er menneskelig, men det er så viktig å huske på at man alltid har noe å være takknemlig for og bare ta noen minutter til å fokusere på det kan over tid hjelpe så utrolig mye! Det er hvertfall verdt et forsøk :)
Faktisk bilde fra 2013 i de sekundene jeg holdt glasset, var så stolt at jeg faktisk tok bilde av det :)
Håper til slutt dere alle får en fin fredag og helg videre! ♡
___________________________
Dersom du eller noen du kjenner er interessert i å samarbeide med meg, send gjerne en mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Facebook: https://www.facebook.com/celestinamissnorway/
Instagram: https://www.instagram.com/cococelestina/
