Jeg tenkte å skrive om en ting som er en stor hjertesak for meg; psykisk helse. Alle har en psykisk helse, men selv i starten av året 2017 er psykisk helse et tabu tema å snakke om. Alle skal være så sterke, og klare alt. Jeg vet at jeg ikke er alene om å ha flink-pike syndromet. Men hva er flink-pike syndromet? 

For meg har det i alle år handlet om å få gode karakterer på skolen, være snill mot alle, men aldri være for selvsikker. Det er alltid noen som er penere, flinkere og mer populær enn hva jeg er. Derfor går denne konkurransen i mot alle mine indre stemmer. Jeg skal for første gang gå ut i rampelyset og stråle av selvsikkerhet. Og sannheten er at det skremmer meg. Jeg skal for første gang ta i mot kritikk, og for en jente som meg, med flink-pike syndromet, kan det være vanskelig. Flink-pike syndromet er 2017s versjon av janteloven.

Du skal ikke tro at du er noe

Du skal ikke tro at du er like så meget som oss 

Du skal ikke tro at du duger til noe

Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg

Det er ikke rart at så mange sliter med angst, depresjon og andre psykiske lidelser. Vi er alle flinke piker og gutter, og vi blir usikre med en gang vi prøver å stå på egne ben. Alle har alltid sagt til meg at jeg må lære meg å si «gi F» oftere. 

Gi F til hva andre mener om meg

Gi F til at jeg ikke klarer å gjøre alt 100% perfekt

Gi F til du ikke ble fornøyd med det valget jeg tok, som var best for meg

Alle fortjener å føle seg som en prinsesse! For vi er alle prinsesser! I en konkurranse som denne handler det om at jeg skal vise den beste versjonen av meg, og ikke om å være overlegen. Man er ikke overlegen bare fordi man er selvsikker. Alt handler om attitude, og alt du og jeg har ansvar for er vår egen. Jeg kan ikke endre hva andre tenker om meg, men jeg kan være trygg i meg selv og de valgene jeg tar. Samfunnet forventer så utrolig mye av hver og en av oss, men det er urealistisk og ekstremt! Jeg kommer aldri til å mene at jeg er bedre enn noen andre, men jeg mener at jeg er like bra. Vi er alle mennesker, like mye verdt, og like bra! 

Til syvende og sist er det viktig å gjøre ting som er bra for deg! For meg, akkurat nå, er det Miss Norway konkurransen. Den gir meg det jeg trenger, og er bra for min psykiske helse. Jeg føler meg trygg i det jeg gjør, og det er en følelse alle burde føle på hver dag. Det er kanskje vanskelig, for dagene er ikke like og man kan ikke alltid føle seg bra, men når kvelden kommer skal du ikke være usikker. Dere aner ikke hvor mange kvelder jeg har ligget i senga å tenkt; «jeg er så teit, hvorfor sa jeg det? Hvorfor kan ikke jeg være mer som hun?», og alt dette kanskje bare fordi jeg rakk opp hånda i timen. Jeg har alltid være min dårligste venn, og sånn skal det ikke være! Jeg har brukt all for mye tid på å rakke ned på meg selv. Nå er det nok! 

La oss sammen gjøre psykisk helse til en ting man ikke trenger å være flau over. Ingen kan alltid være sterk. Ingen kan alltid klare alt. Vi har alle en psykisk helse! 

Gi F i janteloven! Gi F flink-pike syndromet! Det er på tide å stå opp for seg selv. 

DU ER BRA NOK! 

Sliter du psykisk? Snakk med en du stoler på! En lærer, helsesøster, foreldre, søsken, venn, fastlege. Du er ikke alene. Det er alltid hjelp å få!

Fotograf: Melisa Aurora Saettone-Johansen

Som mange sikkert har fått med seg, så var finalen i Miss Universe 2017 i Filippinene natt til mandag. Jeg fulgte så klart med på live sending, og fikk masse inspirasjon til konkurransen videre. Litt notater tok jeg også ;-) Selv om Norge ikke nådde til topps, gjorde fine Christina Waage en fantastisk jobb og kan være stolt over egen innsats. Det må ha vært en fantastisk opplevelse som gir minner for livet, så tanken på å få oppleve det en dag, gir meg masse motivasjon. Miss Universe er en hard konkurranse og det skal mye til for å nå langt. Det er faktisk 26 år siden Mona Grudt vant Miss Universe i 1990. Jeg håper Norge snart klarer å utmerke seg nok til å vinne Miss Universe igjen!

Så klart har jeg ett ønske om å vinne Miss Norway 2017. Til tross for at jeg tidligere har sagt at jeg ikke er ett konkurransemenneske, så er jeg ikke en person som gir opp lett! Ingenting som er verdt å kjempe for, kommer lett. Det er mange dyktige og vakre jenter med i konkurransen, og de gir meg god motstand. Men mitt fokus er å gjøre mitt beste ut i fra mitt utgangspunkt. Jeg sammenligner meg ikke med noen. Jeg synes også det er viktig å ha det gøy i selve prosessen. Hvor langt det vil ta meg, gjenstår å se.

Vi hører, ser og vurderer hver dag. Om og om igjen. I hvert fall gjør jeg det. 22 år har jeg blitt nå, og jeg gjør det fortsatt. Dømmer meg selv, mister troen allerede før jeg har begynt. Jeg kan i mine tilfeller være utrolig sta og ha mye pågangsmot, men igjen tar det ikke så mye tid før jeg lar meg knekke og trekker meg tilbake. Jeg er negativ allerede før jeg har begynt, men later alltid som jeg kan takle det. Når du allerede har i tankene at dette klarer du ikke, dette er du ikke god nok til eller smart nok til, du er ikke som alle andre er det vanskelig å prestere bra nok. For meg er det å være rik på kunnskap makt. Men det å være rik på kunnskap hjelper ikke, når du blir usikker på om kunnskapen er riktig fordi du ikke stoler på deg selv.

Jeg må ha bekreftelser på det jeg gjør er riktig, for å gå videre. Bra nok. Redd for å gjøre feil, eller angre fordi jeg vil ha atmosfæren som virker perfekt. Hvorfor? Hvorfor har jeg blitt sånn? Hvorfor er alltid tanken om ett bedre liv i hode der, når jeg har det helt fint? Hvorfor kan jeg ikke sette mer pris på alt jeg har, enn det jeg ikke har? Hvorfor skal jeg alltid tenke at «hvis jeg bare hadde hatt den eller den tingen ville alt vært fint», når mennesker og dyr sulter, fryser, opplever vold, er alene eller ikke har en familie å komme hjem til? 
Jeg kan ligge våken en natt fordi jeg ikke føler jeg mestrer studiene mine. STUDIENE?! Jeg burde ha ligge våken for alle som ikke blir hørt. Alle som kjemper seg igjennom hverdagen som mange av oss bare seiler igjennom. Jeg blir så sint over meg selv, at jeg kan være så egoistisk til tider.. At alt jeg fokuserer på er hvilket instagram bilde jeg skal legge ut, eller blir stresset fordi jeg ikke har oppdatert der, eller lest mailen her. Det er så feil, og det er så feil at jeg ikke kan være mer hjelpsom mot meg selv og alle rundt.

For det er det mye av dagene handler om. Det å være synlig blant andre. Det å vise at du kan mest og har et fantastisk liv, god utdanning, rutinert med både helse, mat og trening. Det er så lite som skal til før en blir bortskjemt, og bare vil ha mer og mer. Vi lever i et kaos av den virkelig verden, og ser ofte kun oss selv. Ikke hele tiden, men ofte. Jeg er en av de, selv om jeg har en vanvittig stor sympati for alle mennesker, så glemmer jeg fort. Jeg glemmer å tenke og handle når jeg ikke befinner meg i situasjonen.

Så vær så snill. Du er god nok, du kan klare det, og ikke minst vær glad for det du har – for det finnes så mange som ikke har det. 

Hei igjen! 

Forrige uke ble jeg og Caroline intervjuet av trd.by, som er en del av Adressavisen her i Trondheim. Vi fortalte litt om oss selv, vår deltagelse og andre temaer i forbindelse med konkurransen. For å lese hele intervjuet trykk her

Intervjuet ble gjort over telefon, noe som var en ny og uvant situasjon for min del. Må si jeg foretrekker personlig møte  framfor telefon, da det lett kan bli misforståelser, noe som det også ble i dette oppslaget. Fikk etterhvert rettet opp det viktigste, men føler likevel noe av det som ble sagt ikke kom fram på den måten jeg egentlig mente det.

Jeg fikk blandt annet et spørsmål om kroppspress knyttet til skjønnhetskonkurranser, men spørsmålet er ikke skrevet i intervjuet, bare deler av mitt svar. Dette spørsmålet er i seg selv vanskelig fordi det er utrolig fort gjort å tråkke noen på tærne.  Vi er alle skapt forskjellig på hver vår unike måte, og kroppspress er noe vi selv har skapt. De fleste har vel en eller annen gang følt på det, meg selv inkludert. Likevel har jeg ikke følt noe mer press rundt akkurat det fordi jeg deltar i Miss Norway, jeg har faktisk heller blitt mer selvsikker på meg selv og at jeg er bra nok som jeg er!  Jeg har utfordret meg selv, utfordret janteloven og utfordret det norske samfunnets normer ved å sette meg selv i søkelyset. Og vet du hva? Det føles utrolig bra! 

Så tilbake til intervjuet. Når jeg ble spurt om kroppspress og fokus på kropp, så svarte jeg blandt annet at jeg spiser det jeg vil og trener når jeg føler for det. Dette kan jo også tolkes feil av de som leser det, fordi det kan ha forskjellige betydninger. Det betyr ikke at jeg ikke trener hver uke eller at jeg spiser usunt heletiden. Det jeg ville fram til er at jeg tvinger ikke meg selv på trening hvis det ikke føles riktig, er jeg sliten en dag så slapper jeg av, og drar heller på trening den neste dagen. Trening skal være noe man har lyst til og det skal være gøy. Har jeg lyst på en sjokolade midt i uka så unner jeg meg det, men det betyr ikke at jeg spiser det hver dag heller. Man lever bare én gang, og det er viktig å huske på syns jeg. I intervjuet nevnte jeg også at det er viktig å tenke over hva man skriver når man er i søkelyset, og har feks. mange unge som følger med. Alle er forskjellig på hver sin måte, og det finnes ingen fasit. Gjør det som føles riktig for deg og vær deg selv, for du er mer en bra nok akkurat som du er!

Som sagt er det lett å tråkke noen på tærne rundt slike tema, og jeg håper ingen føler det slik etter å ha lest det her innlegget. Jeg ønsket bare å si min mening og oppklare ting som jeg følte ble litt uklare i selve oppslaget. 

Foto: Sven-Erik Knoff

Ønsker alle en fin uke videre!

Følg meg gjerne på sosiale medier♥

 Facebook: https://www.facebook.com/Eirin-Myrvang-Berg-Veien-til-Miss-Norway-2017-1654365204892664/

Instagram : eirinmyrvang

Snapchat: eirinberg   

Foto: Ketil Sætnan

Hei alle sammen :) Forje uke så hadde jeg et veldig hyggelig intervju med ei som jobber i Side2, Nettavisen. Jeg snakket om min deltagelse i Miss Norway og hvordan det er å leve med angst. Det ble et veldig personlig intervju. Mitt ønske er at jeg kan hjelpe andre som sliter psykisk ved å være åpen om det. For meg så har det hjulpet veldig når jeg har lest om andre som er åpen om hvordan de har det. Det er så viktig å ikke føle seg alene!

Jeg har slitt med angst og depresjoner i over 10 år, og måtte gått igjennom mange utfordringer som andre ser på som en enkel sak. Det er ikke alltid like lett å snakke om det eller å forstå hvordan man skal klare å komme seg igjennom dagen noen ganger. Men det viktigste er at man ikke må miste håpet og gi opp! Før så trodde jeg at angsten bare kom til å være en periode av livet mitt, men det ble dessverre ikke slik. Det er rett og slett noe jeg bare må godta, og lære meg å leve med. Jeg jobber hver eneste dag for å bli flinkere og finne nye metoder å takle angsten på, og jeg føler jeg har kommet langt på vei siden jeg startet denne reisen. Jeg setter så utrolig stor pris på alle gode ord og all den støtten jeg får. 

Link til artikkelen:

http://www.side2.no/helse/miss-norway-deltaker---noen-dager-har-jeg-sa-mye-angst-at-jeg-ikke-gar-ut/3423306495.html

Ha en fortsatt fin dag <3 

Hei alle sammen! <3

Rett før helgen, så var jeg på et radioinnslag med Radio Kongsvinger. Må innrømme at jeg var litt spent på spørsmålene og hvordan jeg skulle svare. Ut i fra resultatet forteller jeg litt om hva jeg har oppnådd så langt i konkurransen, og hva planene er fremover.

Følg meg videre så vi sammen kan stemple Kongsvinger på kartet!!!

http://www.radiokongsvinger.no/sites/default/files/podcast/300117%20Miss%20Kaja.mp3