I know I have people following me who doesn't understand Norwegian - so I thought I would do a post on here in English as well. It's something so important as well, and I think you should read it no matter what language you speak. I want to talk about self-love. About loving yourself. Loving yourself when you're all alone. Loving yourself without makeup. Loving yourself because you're unique and you're you.

We all have insecurities, and when having the type of anxiety I used to have - it was more centered around other people. It is so frustrating being inside your head - and having confidence and self-love, but the second you get out in situations where you feel unsafe, all of that disappears. It used to take a second and I felt like I was robbed of everything I had when I was by myself. 

So what happened? How did I push myself enough to have the same feelings about myself no matter who I'm surrounded by? How did I go from being the quiet one who only wanted to be invisible, to someone who loves herself and respect herself? 

By being surrounded by my mom growing up I learned to love myself from an early age. I knew my worth and I knew I always had the right to my own opinions. I learned that my voice and dreams was just as important as anyone elses. This could unfortunately never have "saved" me from my anxiety disorder. I had to go through it, but I always had what my mom taught me in the back of my mind.

When I managed to fight the anxiety I was struggling with, and realised what I actually could do - everything changed. I took my confidence outside of home, I started speaking up and I wanted people to hear me. I'm always thinking - you only have this one life, why would you ever waste it by worrying about what other people would say or mean or think about you?! Every single one of us is going to be gone one day, and how will they opinions about you matter then, or ever? Why should it stop you from doing or saying what you want? You need to live your life to the fullest, and it always starts with loving yourself - before anything.

I know there's so many struggling with this every day - so I wanted to write down some things you might find helpful <3

* Write down the things you like about yourself. You can even ask your closest what they appreciate and love about you. 

* Always remember you only have this one life to share your opinions, stand up for yourself and make a change.

* If someone doesn't like you? Know that they have their own problems and there's always a reason for something - they are probably struggling with themselves and it really is sad how that's the only way they can make themselves feel better. Know it's not worth any of your attention. Focus on you and your life. They are the ones wasting time. 

* You are UNIQUE and no one is like you! 

* Find a hobby. Maybe you're wondering how this will help with self-love? If you spend day by day looking at people and what they are doing with their lives - you won't feel good about yourself. Pursue something! Do something for yourself, and get good at it - or even just improve. You are capable of so many great things. Do it for yourself and no one else. 

* STOP COMPARING YOURSELF! I know people do this every single day. Why do you want to look like someone else?! You are so special. There's so many inspiring people out there and I get inspired every day, but I would never wanna be them. The world already has one of him or her - I wanna be me because no one else has that. You should own it - it's so amazing. 

Be good, do good - and love yourself. 

Har du vært i sentrum i dag? Har du sett statuer som har forskjellige sokker på seg? Eller kanskje du har sett bilder på sosiale medier av andre som også har på seg forskjellige sokker? På bildet ovenfor ser du at jeg har det, men hvorfor?

I dag er den internasjonale Verdensdagen for Downs syndrom. Et av tiltakene som er satt i gang er å ha på seg to forskjellige type sokker. Det er for å rette fokus og hylle menneskers ulikheter. Men hvorfor sokker? ”Det å ha på seg to forskjellige sokker er annerledes, men det er ikke så farlig. Jeg tenker også at det er litt fint at folk kan kjenne på det å være litt annerledes og bli sett rart på. Da tenker de kanskje over hvordan de selv møter andre i det daglige.” Har styremedlem i Ups & Downs, Randi Ødegaard sagt i dag som selv ble sett i en rosa sokk med bananer og en hvit tiger sokk.

Downs syndrom er en diagnose som forårsaker intellektuell funksjonsnedsettelse. Det forårsakes av en endring i arvestoffet i cellene slik at barn blir født med et helt eller deler av et kromosom 21. Og det er nettopp dette kromosomet datoen i dag henspiller seg til.

Den første internasjonale Downs syndromdagen ble holdt i 2006, og i 2011 erklærte FNs generalforsamling i en resolusjon at 21. mars skal være den internasjonale Verdensdagen for Downs syndrom.
(Info kommer fra nettavisen.no)

Jeg og mamma har i dag hatt på oss fargerike og forskjellige sokker for å feire alle de som er annerledes.

What´s make you different makes you beautiful.

Har du lyst til å bli min sponsor /samarbeidspartner. Eller er du en fotograf som er interessert i å ta bilder? Kanskje kjenner du noen som er interessert? Ta gjerne kontakt med meg på mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Du kan også kontakte meg på mine sider på sosiale medier:
Instagram: Nadiahelena95
Facebook: Official Nadia Helena

Kisses, Nadia Helena!

I dag trosset jeg en frykt jeg har hatt siden jeg var liten.

På jobb skulle vi på skitur. For å komme oss til vår destinasjon måtte vi gå over ett vann. Når jeg var liten nektet jeg å gå på isen på vannet, om det så var til beins, på ski eller skøyter; jeg nektet.
Men i dag var jeg ikke alene, det var andre der, som ser opp til meg, andre som har meg som rollemodell. Og hvis jeg sier jeg er redd og nekter å gå over, så kan det være flere som slår seg vrange og også nekter. For alt jeg vet var det andre som var like redde eller reddere enn meg, og da trenger de gode voksne som viser at det går fint.

I høst trosset jeg også en annen frykt. Høsten 2016 kom det opp på Facebook at man kunne melde seg på Miss Norway 2017, jeg gikk inn på siden her, lagde meg en profil og la inn litt bilder. Under en samtale på snapchat får jeg en kommentar av en av de jeg snappet ”har du meldt deg på Miss Norway? Det er bare tull og teit..” Og hva gjorde jeg? Jeg lot det gå inn på meg og gjorde ikke noe mer med det.
Så kom høsten 2017 og samme innlegg dukket opp på Facebook, jeg kunne igjen melde meg på, og til meg selv sa jeg ”hvorfor skal jeg bry meg om hva noen andre sier? Hvis jeg har lyst så burde jeg bare hoppe i det?” OG NÅ ER JEG I SEMIFINALEN!! (og hvis jeg er heldig så er jeg i finalen om én uke!)

Så hvordan trosser du frykten din?
1: Har du lyst, har du lov! Ikke la noen stoppe deg med sine ord eller handlinger.
2: Hvis du ikke tørr kommer du ikke på andre siden (bokstavelig talt for meg i dag; komme meg over vannet).
3: Du vil ikke få til det du vil hvis du ikke satser og hopper i det.
4: Det er greit å ha noen rundt seg som støtter deg og holder deg oppe.
5: Frykt er kun en følelse.

Fair kills more dreams than failure ever will.

Har du lyst til å bli min sponsor /samarbeidspartner. Eller er du en fotograf som er interessert i å ta bilder? Kanskje kjenner du noen som er interessert? Ta gjerne kontakt med meg på mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Du kan også kontakte meg på mine sider på sosiale medier:
Instagram: Nadiahelena95
Facebook: Official Nadia Helena

Kisses, Nadia Helena!

Etter en lang og kald vinter ser huden ofte trøtt og sliten ut, den fine sommergløden har gått i dvale å vi føler huden gjerne ser litt trøtt og sliten ut. Det trenger ikke å være sånn heldigvis, det finnes nemlig triks for å holde på gløden hele året rundt.

Mitt trylletriks for sommerglød selv på vinteren er å skrubbe huden min hver uke. Som mange vet er det utrolig viktig å skrubbe huden sin, og det burde utføres jevnlig, helst 2-3 ganger i uken. En skrubb er noe av det enkleste man kan lage med mat vi finner på kjøkkenet dersom man ikke ønsker å legge penger inn i en helt ny skrubb.
Dette trenger du:
- To spiseskjeer sukker eller havsalt
- 1-2 Spiseskjeer olivenolje

Slik gjør du:
1. Ta sukker eller havsalt i en bolle
2. Tilsett olivenolje, ta først en skje og rør godt, se hvor flytende den blir, om den er litt tørr kan du gjerne tilsette en til.
3. La røren stå i minst én time så oljen kan trekke godt inn i sukkeret.
(Havsalt vil være noe mer eksfolierende/rensende enn sukker, men sukker vil gi mer fukt til huden, så du kan tilpasse skrubben din hud.)

Hvorfor skal man skrubbe huden?
Etterhvert som huden fornyer cellene skilles døde hudceller ut og danner ett ”lag” på huden, dette gjør at den nye huden ikke vil få samme tilgang til fuktighet og oksygen. For å fjerne dette laget er det viktig å skrubbe/eksfoliere huden for en optimal hudfornyelse.

Den hjemmelagde skrubben som er lagt med er vel så god som de man kjøper i butikk, og huden min kjennes enda helt fornyet ut to dager etter jeg brukte den. Jeg anbefaler alle å prøve å lage sin egen skrubb en dag de har tid. Husk å være flink å gi fuktighet til huden etter en god skrubb. 

Da er det klart - jeg skal holde foredrag og fortelle om min historie den 21. April her i Oslo. SelektivMutisme.no jobber hardt for å få mer kunnskap ut angående lidelsen, slik som meg. Da jeg ble spurt om jeg ville være en del av noe slikt takket jeg selvfølgelig ja med en gang. Det er veldig stort for meg - og jeg gleder meg! 

Alle er selvfølgelig velkommen, og jeg håper at så mange som mulig vil være med på å spre kunnskap og støtte! Det betyr så mye, for så mange. 

Jeg legger ved en link der dere kan lese om selve dagen og planen!

https://www.selektivmutisme.no/events/fagdag-selektiv-mutisme-2018-i-oslo 

There is no place like home in Ula where I grew up. I grew up surrounded by beautiful nature on the sea side of Norway. We were always outside playing for hours when I was little, either we were fishing crabs, bathing, building cottages or playing games, it was always something to do.

I love that I was able to grow up close to the water, it really have effected my life later on. I tend to seek the water when I need a break or need to think. It is actually when you look back you realize how much this time and surroundings have affected you.

 My favorite season of all in my hometown was and are still summer time. Our little town, suddenly come to live again. From being a quiet place with approximately 250 people in the winter time, the population grow at least x 10. Everybody came to spend their summer holidays in their cabins, boats or at the camping. Everybody is just so happy and enjoying life. I love to see everybody this happy. We eat ice cream and strawberries everyday, going on spontaneous boat trips, BBQ every night, spending days at the beach reading books or hang out  with friends, life is just so easy.

When I was approximately 8 year old, my parents took over the marina by the pier in Ula. This is a little store and ice cream shop, and also a place where all boats came to fuel up there tanks. Ula Marina also function as a little connection point for everybody. Year after year, people are meeting here to talk about the past years happenings and to hang out. After being a part of my family’s business for the most of my life, Ula Marina has been a part of my child hoods as well. I have been spending hours on the marina, and in the later years I also worked here for my parents. I have probably sold thousands of ice creams and waffles.  

It was a job to be there selling waffles and ice cream, but I enjoy it. It was more to me than just a job. It was a process of working hard and strive to earn money to move on with other projects and plans when fall kicked in and Ula Marina closed down for the next season. I spent a lot of time thinking and dreaming of what I could do in the hours working there. By learning the value of hard work and also taking on more responsible you grew as a person.

At the marina I have met so many amazing people and friends that I will keep forever. And I remember when I was younger that every season when the same people came, you told them about your past year as well as your plan for next year. I think most of them chock their coffee when then little ice cream girl from Ula, was heading for Sydney and then New York. It is quite a contrast to be honest.  Everybody loved it and have to laugh about it too, because it is a little funny to think about.

Now, I am one of the persons that are coming home to Ula every summer. I am not the one waiting for the people to arrive for the season, I am actually one of them arriving. This year it will be quite different, because when I am coming home now I really do not know for how long, I guess everything depends on how things turn out with Miss Norway. But I am very excited to come back home to Norway and stay for a little. After a long time gone, I do miss the peace in Ula.  I have so many projects coming up with my sponsors and my work, and of course Ula Marina are one of them, so I am really looking forward to that.

I can’t wait to enjoy an ice cream by the pier and catch up with familiar faces from last year again at Ula Marina.

Love,

R