Jeg heter Seline Sol, er født og oppvokst i Bergen, og kom til verden en varm sommerdag i august 1993. I hverdagen studerer økonomi og administrasjon på Høgskolen i Bergen og jobber deltid som modell. Dagene mine er fylt med skole, mine støttende venner, min fantastiske familie, trening og gjerne en liten fest i ny og ne. For meg handler alt i livet om balanse, en sunn livsstil er ikke ”sunn” for meg hvis jeg verken kan unne meg et kakestykke eller et glass vin. Et liten utskeielse en gang i blant kan være helt okei, det må bare ikke skje hver dag.
I 2012 var livet mitt helt annerledes enn det er nå. Jeg veide 42 kilo, jeg var alltid stresset, jeg følte jeg ikke strakk til på skole eller på hjemmefronten, men jeg var på ingen måte spiseforstyrret. Mennesker takler fasene i livet på forskjellig vis. Jeg var midt i tenårene, usikker og ensom etter pappa døde. Alt jeg ønsket var å prestere mitt aller beste for å vise at jeg var ”god nok,” men i stede ende jeg opp utslitt, radmager og med dobbeltsidig lungebetennelse innlagt på Haukeland sykehus der jeg holdt på å dø.
Da jeg var på det aller tynneste kom det bekymringsmeldinger fra lærerne og mine venners foreldre, og dette syntes jeg er positivt fordi det viser at menneskene bryr seg. Men det var mye annet som ikke var positivt; det verste var faktisk all "drittslengingen" som folk kom med. Mennesker som kommenterte bildene mine på Facebook skrev jeg så «sykelig» ut, og at jeg ikke så fin ut. Mennesker som kalte meg for "anoreksi bi*ch" uten engang å ha utvekslet ett eneste ord med meg eller som ikke visste noe som helst om meg. Jeg syntes det var forferdelig sårende hvordan mennesker jeg aldri har møtt før, hadde så utrolig mye stygt å si om meg uten å kjenne meg og bare på grunnlag av at jeg veide utrolig lite.
Siden 2012 har jeg store endringer i livet mitt, jeg har begynt med styrketrening og spiser (stort sett) sunt. Etter jeg studerte til å bli personlig trener våren 2013 på Bali, har interessen for trening bare blitt sterkere og sterkere. Trening handler ikke bare om tunge vekter og masse protein (slik som fitnessbloggerne ofte legger det frem), men også om tøying, mental trening og å styrke sinnet til å takle hverdagen bedre. Da jeg bodde på Bali forstod jeg hvor viktig det var med ro i sinnet, og startet derfor med Yoga en gang i uken. Her hjemme i Norge er jeg dessverre ikke så flink at jeg får gjennomført en time hver uke, men når jeg kjenner at skuldrene trekker seg oppover og at stresset kommer passer jeg på å ta meg litt tid til Yoga. Jeg trener fordi det er gøy og fordi jeg får mer energi i hverdagen. Den flotte kroppen man får er en stor bonus.
Jeg føler at de utfordringene jeg har jobbet meg gjennom har gjort meg sterkere og mer rustet til å møte de utfordringer som kommer med denne konkurransen. Jeg har lært å kjenne meg selv og min egen kropp, jeg vet hvor jeg har vært og jeg ønsker aldri å gå tilbake dit. Med min deltagelse i denne konkurransen ønsker å vise andre jenter at man ikke trenger å være radmager for å lykkes. Den kroppen jeg har nå er sunn, veltrent og slank – den er veldig langt fra de radmagre ”størrelse null” målene modellverden i dag forventer. Vi må lære opp dagens unge jenter til å forstå at skjønnhet ikke handler om størrelse og vekt, men om sunnhet, glede i hverdagen og å ta vare på seg selv.
Jeg gleder meg til å møte dere alle på kurs. Stor klem fra meg :-)
