Foto av Egidijus Narvydas

Hei!

I det siste har jeg ikke vært så mye i media eller på bloggen som før. Hvorfor? Vel, jeg har mine grunner. De siste dagene har jeg nemlig brukt målrettet på å få i gang samarbeidsavtaler, tatt bilder og gjort intervjuer. Intervjuene vil forhåpentligvis bli publisert neste uke - så til dere som er i Steinkjer, følg med i avisene! Samarbeidsavtalene ønsker jeg ikke å si noe om enda, men gled dere. For det blir skikkelig spennende! Selv, gleder jeg meg som en unge. Papirarbeidet gjøres i løpet av uken, dermed blir det nok noen avsløringer til helgen.

- Jennifer

Hei!

Jeg fikk nettopp noen bilder fra en fotoshoot med Egidijus Narvydas fra forrige uke! Målet med disse bildene var å være litt "vill", og shooten var inspirert av naturen og folkeeventyr. Natur og eventyr generelt er noe som har betydd mye for meg i barndommen. Jeg elsket å dra på eventyr ut i skogen og kunne gjerne leke i flere timer. Senere, dro jeg på slike eventyr gjennom å lese bøker og se filmer. Det å være litt "vill" og eventyrlysten er noe vi alle kan ha godt av, spesielt i en travel og stressende hverdag. Bare la deg flyte litt med innimellom, slapp av og lek med hverdagen. Det var definitivt morsomt (og kaldt) å leke eventyrprinsesse foran kameraet, hehe. Og se hvor mye man kan få til bare man har det gøy, bildene ble jo kjempe fine! 

Alle foto i dette innlegget er tatt av Egidijus Narvydas fra Egna Photography.

Foto av Eirik Malmo, tatt i Paradisbukta i Steinkjer.

Hei!

I skrivende stund sitter jeg på Gardermoen og venter på flyet mitt hjem til Stavanger. Det har vært en uke med mye fokus på Miss Norway og de kommende eksamenene mine i mai. I dette innlegget ønsker jeg å dele noe med dere som jeg lenge har hatt på hjertet. Dette er noe jeg føler er viktig å dele, spesielt i sammenheng med bikinibildene jeg publiserte i går. Disse bikinibildene var ikke bare en måte for meg å ta et oppgjør med kropps-komplekser, men også en måte for meg å ta et oppgjør med selvkritikk. 

De fleste tror vel kanskje at selvtilliten min og selvbildet mitt er på topp nå som jeg er med i Miss Norway og sprader rundt i en bikini. De tenker vel kanskje at "hun vet hun er fin, derfor er hun med i Miss Norway". Men det stemmer (dessverre) ikke. Klart, selvtilliten min og selvbildet mitt er for tiden ganske bra, men det har ikke alltid vært det. Og for å si det slik, jeg går ikke rundt og tror at jeg er deilig. For en stund siden, gikk jeg faktisk rundt og trodde det motsatte. Jeg var redd for å vise meg selv, og jeg var redd for at folk skulle se på meg og kroppen min. Jeg hadde kviser, et litt rundt ansikt og nesten usynlige bryn. For meg, betydde dette at jeg var stygg. Når jeg ser tilbake på meg selv fra denne tiden får jeg en klump i halsen. Jeg får lyst til å gråte. For den lille jenta som gråt når hun så seg selv i speilet, var langt fra stygg. Den dag i dag tror jeg ikke på stygge mennesker; det finnes ingen stygge mennesker. Vi har alle skavanker som nesten usynlige bryn og kviser, men disse skavankene gjør oss ikke stygge. De gjør oss menneskelige, og menneskelighet er, etter min mening, vakkert.

Det tok meg en stund før jeg innså dette. Jeg brukte mye av tiden og energien min på å perfeksjonere meg selv, og fant jeg en ny "feil" i speilet, klarte jeg ikke å tenke på noe annet. Som tenåring var jeg min egen verste fiende. Det var ikke grenser på hvor hardt jeg kunne dømme meg selv. Når en opplever slik hardhet fra en selv, fører det ofte til at man føler seg mindre verdt enn andre. Man får det for seg at man ikke fortjener hverken kjærlighet, oppmerksomhet eller omsorg. Dette førte til at jeg brukte halve barne- og ungdomsskolen på å gjemme meg selv. Jeg gjorde meg usynlig: jeg brukte store hettegensere og lue, jeg gjemte ansiktet mitt bak en pannelugg og jeg rakte sjeldent opp hånden i timen. Når jeg ser tilbake på dette også, vokser klumpen i halsen. For uansett hvordan jeg så ut og uansett hvor vellykket jeg var (både sosialt og akademisk), fortjente jeg jo å bli elsket. Uansett hva, så fortjener man jo sin egen kjærlighet. 

Du lurer kanskje på hvorfor jeg forteller deg dette? Fordi jeg ønsker å nå ut til alle de flotte menneskene som i dag føler hva jeg en gang følte. Jeg ønsker å nå ut til alle de som føler seg, av en eller annen grunn, mindre verdt en sine medmennesker. Til disse menneskene ønsker jeg å si at kviser og andre overflatiske skavanker vil aldri definere deg som menneske. Du blir ikke mindre verdt selv om du ikke føler deg like pen som "hun der populære jenta". For tro du meg, du er minst like pen og du er minst like mye verdt som henne. Vi er alle mennesker, og ingen er perfekte - og takk gud for det. Så neste gang du hører den lille, snikende stemmen som forteller deg at du ikke kan klare det og at du ikke er god nok - steng den ute. For du er definitivt god nok, og du kan klare HVA SOM HELST bare du går inn for det.

- Jennifer

Alle bilder i dette innlegget er tatt av fotograf Eirik Malmo.

Hei!

Tenkte at jeg skulle publisere bikinibildene jeg tok for drøyt en uke siden i Paradisbukta i Steinkjer. Jeg har fått mange spørsmål angående disse bildene, og bare for å gjøre noen ting klart:

1. Nei, jeg gikk ikke på høye hæler inn til stranden, det hadde bare vært dumt.
2. Ja, det var iskaldt. Derfor ble det en kopp kakao like etterpå.
3. Nei, jeg spradet ikke rundt i bikini. Like bak kamera lå det klar tykke vintersko, ullgenser og parkas blant annet.
4. Jeg tok disse bildene fordi det var et av "bildekravene" i semifinalen, og vet du hva? Jeg hadde det kjempe gøy. Jeg har alltid hatt litt komplekser når det gjelder min egen kropp, og det å faktisk bare kunne slippe meg løs foran et kamera var veldig befriende. Disse bildene er for meg en måte å vise både meg selv og andre at det er helt greit å være fornøyd med sin egen kropp.
5. Dette er min egen kropp, helt uretusjert, og jeg er fornøyd med den.

Foto: Privat

Hei!

Gjett hvor jeg var i dag? Jo, jeg var på Steinkjer Eldresenter. Der fikk jeg lov til å hjelpe til med å stelle i stand vafler og underholdning for eldre. Dette var både folk som bodde på eldresenteret, og folk som kom dit for å være med på aktiviteter. Det var i hovedsak aktivitetslederen og noen omsorgsarbeidere/hjelpepleiere som organiserte disse aktivitetene. Det var utrolig kjekt å få være med, og jeg koste meg virkelig. Det var koselig å få sitte og steke vafler sammen med de på eldresenteret, og praten fløt så det holdt. Etter vaflene organiserte vi en hinderløype for de eldre. Det er viktig å bevege på kroppen, og det legger de mye vekt på hos Steinkjer Eldresenter. En av aktivitetene var å klemme på en ball, for så å kaste den i en kurv. Dette var for å forbedre blodsirkulasjonen i hendene, og for å trene på koordinasjon. I løpet av besøket mitt på Steinkjer Eldresenter, innså jeg hvor viktig slike institusjoner faktisk er i samfunnet vårt. Det er godt for psyken for ensomme eldre å kunne komme til en plass hvor de kan kose seg med både kaffe og vafler, mens de spiller kort og senere får bevege litt på seg. Jeg er takknemlig for at det finnes en plass som Steinkjer Eldresenter, og skulle gjerne sett flere slike steder. Eldreomsorgen er viktig, for hele samfunnet.

Foto: Privat

- Jennifer 

Foto: Eirik Malmo, tatt på Fylkesmannsgården ved Egge Museum

Hei!

I dag ønsker jeg å dele noe med dere som jeg har tenkt på lenge. Jeg har jo tidligere nevnt at psykisk helse er en sak som er veldig viktig for meg, og at det er noe jeg som deltaker i Miss Norway ønsker å fremme og trekke mer oppmerksomhet til. Menneskets psykiske helse er en viktig og komplisert del av livet vårt. Viktig fordi vår psykiske helse påvirker livet vårt i en mye større grad en hva de fleste tror. Komplisert fordi det ligger så utrolig mye bak vår psykiske helse. Men ikke alt ved psykisk helse behøver å være komplisert.

Jeg nevnte tidligere da jeg ble intervjuet av byas.no at hvem som helst kan slite psykisk, og at det kan skje når som helst. Derfor er det viktig at samfunnet fungerer som en støttespiller for de som sliter. Du lurer kanskje på hva jeg mente med å være en støttespiller. Hvordan blir man egentlig en støttespiller for de som sliter i samfunnet? Vel, det er enklere enn man tror. Det handler egentlig i bunn og grunn om å være et godt medmenneske. Det handler om å vise omsorg og ta hensyn til de rundt oss. Slik kan vi bli støttespillere.

Hva vil det si å vise omsorg og ta hensyn til de rundt oss? Vel, det er også enklere enn man tror. Å vise omsorg og å ta hensyn til andre kan være noe så enkelt som å smile og si takk til kassearbeideren på Kiwi neste gang du handler, hjelpe en kvinne eller mann med å løfte barnevognen ut av bussen eller spørre noen som gråter om det går bra. Det er ikke vanskelig. Jeg gjør det selv, hver gang jeg får sjansen. Selv om disse tingene høres så enkle og meningsløse ut, kan de faktisk gjøre en forskjell. Jeg jobber selv på Deli de Luca, og tro du meg: En hyggelig kunde lyser virkelig opp arbeidsdagen min. Nå sier ikke jeg at vi kan kurere alle psykiske lidelser ved å være gode medmennesker - for det ville vært et skudd i mørket. Men vi kan komme en lang vei i samfunnet dersom vi viser omsorg og tar hensyn til de rundt oss. Det å vite at noen bryr seg kan være et lys i mørket. Noe så enkelt som et smil kan faktisk gjøre en forskjell. Derfor oppfordrer jeg dere til å gjøre disse tingene: smil og ta vare på de rundt deg, vis at du bryr deg. For kanskje er det du som redder noens dag, selv om du kanskje ikke er klar over det selv.

- Jennifer