Hei igjen, og riktig god morgen!

I dag så tenkte jeg å skrive litt mer om noe som faller inn under hjertesaken min, psykisk helse, og mine erfaringer rundt dette. Jeg har jo skrevet noen små "hint" tidligere på bloggen, men tenkte å skrive litt mer utfyllende i dag, og så håper jeg det kan være både litt interessant og litt lærerik lesing (krysser fingrene!).

De av dere som kjenner meg litt, eller som har fulgt med på den tidligere bloggen min, har nok en nokså god idé om akkurat dette, i og med at jeg har valgt å være såpass åpen om det. Jeg syntes det er utrolig viktig å kunne ha aksept rundt det å snakke om ting, gode og dårlige, og jeg jobber selv ganske hardt for at psykisk helse er noe som man kan snakke om på en naturlig måte, uten å møte masse fordommer og stigma. 

Så blir det jo selvfølgelig opp til hver enkelt om hen ønsker å dele eller ikke, men jeg vil at muligheten skal være der, og i nettopp mitt tilfelle har det vært viktig å være åpen om det. Jeg tror at for min egen del, har det å være åpen om det vært en viktig del av min bedringsprosess, så vel som at det har påvirket hvordan jeg faktisk har det, til det bedre. For det er faktisk ganske digg å kunne ha det vanskelig, være åpen om det, og så ikke føle på skyld!

Akkurat hva jeg sliter med, syntes jeg er nokså vanskelig å si, da dette er noe som diagnostisk har endret seg nokså ofte (til den grad at jeg ikke har stålkontroll lenger huff), men jeg pleier å si at jeg sliter med psykosesymptomer. Jeg sliter også med andre ting, men det er psykosesymptomene som er det største hinderet for min del, og det som preger meg mest. 

Helt ærlig, så har jeg, uten å overdrive, slitt med noe så lenge jeg kan huske. Nå er det selvfølgelig grader av alt sammen, og det har heller ikke vært like tungt hele veien. Det har derimot så godt som alltid vært noe som har plaget meg, og som jeg har hatt det vanskelig med.

Jeg har derfor opparbeidet meg en del erfaringer både når det kommer til dagliglivet, psykehuset (psykiatrisk sykehus), psykologtjenesten, og ganske mye innenfor området psykisk helse, på både godt og vondt. Jeg vet hvordan det er å fortvilt ringe legevakten midt på natten fordi alt blir for ille, for så å bli sendt i ambulanse til akuttmottak - jeg vet, tro meg, jeg vet ❤

Dette er, tro det eller ei, ting som fortsatt er vanskelig for meg å skrive. Jeg syntes det er pyton å skulle være så ærlig, fordi det er en del av meg som jeg aller helst vil gjemme bort, trykke ned i en skuff for så å kaste nøkkelen så lang bort som overhodet mulig. Men, jeg vet jo at det ikke går, dessverre, og jeg velger derfor å prøve å være åpen i håp om at mine erfaringer og opplevelser, min åpenhet, kan være med å hjelpe/til trøst for noen andre.

Jeg tror egentlig ikke ville vært så interessert i psykisk helse hadde det ikke vært for mine egne opplevelser. Det er dritt å si, og jeg føler meg som et dårlig menneske som sier det - liksom, det er jo så grunnleggende og så enormt viktig, men jeg vil være helt ærlig med dere. Jeg tror at det, mest sannsynlig, har vært mine egne opplevelser som har formet engasjementet mitt, og to be honest, jeg ville ikke vært foruten.

Psykisk helse, er som jeg nevnte litt over her, så utrolig grunnleggende og viktig. Det er viktig å ha det godt med seg selv, og det kan jeg ikke understreke mange nok ganger. Samtidig er det viktig at når man sliter litt med det, å ha det godt med seg selv, å vite at det finnes hjelp, og ikke minst, ha troen på at det kan bli bedre - for tro meg, det gjør det!

Jeg skrev det litt i det ene innlegget mitt for en stund siden, jeg tror det var i anledning "20 ting jeg har lært på 20 år", hvor jeg skrev noe om at man ikke skal bruke livet sitt på å være i krig med seg selv. Hodet ditt og deg selv er den ene tingen du aldri vil kunne slippe unna, men som alltid vil være der, så det er vanvittig (!!) viktig å prøve å gjøre det så fint som mulig. Du kan nemlig ikke unnslippe deg selv. 

Det er så vanvittig mange som sliter, enten med det ene eller det andre, eller som kommer til å slite med noe i løpet av livet sitt. Jeg trodde egentlig ikke helt på det da behandlerne sa det til meg i begynnelsen, men jeg har etter "litt tid i systemet" :-), lært at det faktisk stemmer. Jeg har både hørt om, og sett mennesker som jeg aldri i verden hadde trodd slet med det de gjorde, jeg mener, de var jo så suksessfulle?

Jeg tror at psykisk helse er noe alle og enhver har en erfaring med, i en eller annen grad - enten det er gjennom en god psykisk helse, en dårlig psykisk helse, kjennskap til noen, etcetc. Nettopp derfor syntes jeg det er så på trynet at vi ikke tillater oss selv å snakke mer om det, jeg mener, hvorfor ikke?

Hvorfor er det sånn at det er så mye mer aksept for fysisk sykdom - for det å brekke beinet, dra på legevakta, få gips, for så å komme tilbake og alle syntes du er "barsk" og syntes det er gøy å skrive på gipsen, mens ved vondt i seg selv, så skal vi gjemme det bort og skamme oss? Helt ærlig, jeg forstår det faktisk ikke i det hele tatt.

Misforstå meg rett, jeg sier ikke at hver og en skal være åpen om hva hen sliter med, uavhengig av hva hen selv ønsker. Målet mitt er derimot å skape en arena i hverdagslivet og i livet generelt, der man kan lufte tankene og følelsene sine på godt og vondt, uten å møte masse negative tilbakemeldinger. Altså, du skal gjøre det som er riktig for deg, men jeg vil at dersom du ønsker å være åpen om det, så skal du ha muligheten til det! 

Jeg håper dette innlegget ga sånn nogenlunde mening, og så kommer jeg til å skrive mer om mine egne opplevelser senere dersom det er stemning for det, men da kommer jeg til å dele det litt mer opp i tema, slik at det blir litt mindre all over the place hahah sorry!!!

Klem<3

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33

Hei alle sammen, og riktig god tirsdagskveld ❤

Nå er allerede halvveis uti februar, og det betyr bare én ting; det er snart semifinaleluttak! Holy, som jeg gleder meg! Tiden har gått sinnsykt fort, og guri så gøy det er - jeg storkoser meg, jo :) Samtidig er det litt skummelt, for de andre jentene er så utrolig vakre, på både innsiden og utsiden, og jeg blir skikkelig glad av å se hvor flinke og ikke minst gode, alle sammen er. 

Jeg blir så glad av å se hvor sammensveisa en gjeng vi har blitt, og hvor snille alle virkelig er. Vi støtter og hjelper hverandre, heier hverandre frem. Og er det én ting det er viktig at vi gjør som mennesker, så er det nettopp det - å applaudere og hjelpe andre, og det syntes jeg gjengen vår er helt rågode på. For å være helt ærlig med dere, så krysser jeg fingrene for at hver og en av oss skal gå videre!

Samtidig er det at det nærmer seg uttak også spesielt gøy, rett og slett fordi det betyr at vi jentene (forhåpentligvis, krysser fingrene!!) får til å møtes fysisk også <3 Det kommer til å bli sinnsykt stas, og jeg tror gjengen i år kommer til å gå sinnssykt bra overens i virkeligheten også, med tanke på hvor godt overens vi allerede går, gjennom sosiale media.

Men, siden tiden går så fort, så er det også mye som må gjøres, og dagene går fort forbi, tro meg. I dag har jeg, for eksempel, hatt én psykologsamtale, for så at mye av dagen har gått med på både det ene og det andre relatert til deltagelsen min i Miss Norway. 

Her har det nemlig gått i å snakke med potensielle sponsorer, holde kontakten med frivillige organisasjoner og lete fram flinke fotografer. I tillegg så må det tas bilder til bloggen (noe som btw er supergøy!), og jeg merker at jeg ikke er et naturtalent foran kameraet enda akkurat, så det må øves på! Heldigvis har jeg en utrolig god kjæreste som mer enn gjerne tar bilder av meg, så før det blir noe profesjonelt, så får jeg øvd meg littegran (og takk gud for det!)

Ellers så har hælene stått parkert de siste 2 dagene, dessverre. Jeg sier til meg selv at det er fordi anklene må få hvile litt (haha), men det er vel egentlig bare en dum unnskyldning. Grunnen er vel mer det at jeg har hatt mer enn nok å gjøre, så de er blitt litt glemt bort. Note to self; gjør alt arbeidet mens du har på hæler!

Planen videre i kveld er å bake ut noen pizzasnurrer av litt left-over-pizzadeig, slik at lillesøster på 11 kan ha med seg på nista de neste dagene, så vel som at jeg skal slappe litt ekstra av i kveld, og få brukt litt mer tid enn vanlig på hudpleierutinen og ting som gjør meg godt - kanskje til og med lese en av bøkene jeg lenge har hatt lyst til å lese? Vi får se!

Ellers så håper jeg at dere får en supergod kveld videre og at life treats u well!<3

Stor klem fra meg!

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33

Heyy igjen alle sammen!

I dag tenkte jeg å skrive litt om "selflove" (har ikke funnet noe godt norsk ord til det enda, bortsett fra "kjærlighet til seg selv", som jeg syntes er litt tungvindt. Eventuelt egenkjærlighet, kan det funke? Vel, uansett, bort fra tankene mine om det, og over til hva jeg egentlig skulle skrive om!)

Jeg har nemlig over lang tid, så godt som flere år faktisk, brukt mye tid på dette - det å skulle elske seg selv. Det har jeg gjort av flere ulike grunner, men den største er nok den at når jeg sliter så mye som det jeg gjør, så trenger jeg å ha noe som er fint og bra og mitt, om det gir mening? Jeg trenger å kunne tenke og tro på at jeg er god nok, og at jeg faktisk er ganske bra. 

Egentlig så tror jeg alle trenger den bekreftelsen, og at vi glemmer å se inn i oss selv for den, men heller søker den utenfra. Og det kan fort bli feil. Det er nok enklere å heller høre "du er bra nok" eller "du er ikke bra nok" fra noen andre, men det gjør oss kanskje enda mer sårbare og avhengige av andre? 

Det er jo for eksempel lettere å omgi seg med venner som sier positive ting, enn det det er å skulle se på seg selv i speilet for så å si det samme selv. I hvert fall har jeg tenkt på den måten. Det har kanskje noe å gjøre med at jeg er så kritisk til meg selv, og at det er lettere å tenke stygt om seg selv, heller enn å tenke stygt om andre? Det er i hvert fall tilfelle med meg.

Kanskje er det fordi jeg tillater meg selv å såre meg selv, heller enn å såre andre – at det er et behov jeg har, å skulle få utløp for de negative tankene og følelsene? Og i stedet for å vende det utover, velger jeg å vende det innover. Kanskje er det ingen forklaring, kanskje er det kun det at tankene mine er der, og så enkelt er det?

Jeg har fundert mye over det her, og hvorfor det er sånn. Det har derfor også vært naturlig for meg å skulle dra inn stemmene jeg hører, og hva slags rolle de har i det her - de er jo negative, og det må vel påvirke hvordan jeg tenker, eller hva?

Jeg mener, hvis man konstant har noen som er vrang og slem mot deg, så er det vel bare «rett og rimelig» at du begynner å tenke i de baner selv? I mitt tilfelle vet jeg ikke helt hva jeg skal si, bortsett fra at det da kanskje er enda mer viktig å faktisk kunne like seg selv litt, og å være min egen bestevenn.

Og det gjelder ikke bare meg, sånn egentlig, det gjelder oss alle - at vi må kunne heie på oss selv og ønske oss selv godt, for å kunne ha det godt. 

Jeg tror noe av det som er utrolig viktig for å kunne ha det bra med seg selv, og å kunne elske seg selv, ikke minst, omhandler det å tilgi. Jeg skrev litt om det i "20 ting jeg har lært på 20 år" (HER), men det er såpass essensielt, at jeg velger å ta det opp igjen.

Ikke bare handler det om å tilgi andre, men også å tilgi seg selv, for det er nemlig minst (!) like viktig! Ikke bli dvelende ved hendelser der du føler du har gjort noe feil, men aksepter at du har gjort det, tilgi deg selv, og kom deg videre. Det samme kan sies om det å skulle tilgi andre; du kan uansett ikke endre hva som har skjedd, men du kan endre det som vil skje. Så i stedet for å la fremtiden og nåtiden styres av negative tanker og følelser, prøv å tilgi personen (om det så skulle være deg selv), slik at du heller kan bli preget av positive følelser og tankemønstre. 

Men ja, det er vanskelig det her, og jeg har så sinnsykt mye jeg har lyst til å si, skrive og dele, spørsmål jeg vil besvare og få besvart, men jeg ser allerede nå at innlegget er såpass kaotisk, at det kanskje er lurest å ta det en annen gang? Men, er det noe dere ville vært interessert i? Altså å snakke mer om det å være glad i seg selv, hva det innebærer, og hvordan man kan jobbe mot det? Gi meg gjerne tilbakemelding på det!!

Ellers håper jeg at alle får en sinnsykt bra dag, og at dere tar vare på dere selv! ❤

Klem!

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33

Hei igjen alle vakre, og riktig god torsdag!

Jeg føler egentlig at det fortsatt er mandag, men så er det faktisk torsdag allerede - jeg mener, hvor fort går ikke dagene for tiden? Vel, det gjør jo egentlig ikke så mye, for det er bare deilig å føle at ting faktisk går litt framover, og spesielt i disse corona-tider! Vi får håpe det snart går tilbake til "normalen" igjen <33

Ellers så tenkte jeg bare å oppdatere dere litt fort på meg og hvordan det går! Jeg lever nemlig, og det humper og går. Det har sine utfordringer, selvfølgelig, men jeg prøver å holde tak i det positive - det er viktig! 

I dag startet jeg faktisk dagen med å ha en telefonsamtale med psykologen min, der vi fortsatte utredningen som vi holder på med. Selv om jeg blir utrolig sliten av de samtalene, rett og slett fordi det tar så på psykisk å skulle "fokusere" på det negative, så er jeg også nokså lettet - utredningen er nemlig snart ferdig! Det betyr at jeg snart vil finne ut litt mer om hva jeg sliter med, og det vil forhåpentligvis gjøre det litt lettere å finne ut av hvilke medisiner og hjelp jeg egentlig skal ha. Det er bra det!

Jeg har også prøvd å holde på med litt misseting, og har holdt meg oppdatert rundt omkring, men jeg skal ærlig innrømme at de siste par dagene så har jeg fokusert litt mer på meg selv. Det betyr derimot ikke at jeg ikke har jobbet, for her har jeg gått (om det kan regnes som gange enda..) i både høye hæler, forberedt blogginnlegg og sendt/svart på mails og meldinger - så her jobbes det fortsatt hahah!

Kommer forresten til å skrive et litt mer "spennende" innlegg til dere i morgen, så det gleder jeg meg til!

Vi snakkes, fininger <3

Klem!

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33

Heyy alle vakre!

Jeg skrev jo i går om at jeg hadde et intervju her om dagen, og i går så ble det faktisk publisert! Om du er interessert i å lese enda mer om meg, litt om psykisk helse som hjertesaken min, og mine tanker om konkurransen, så er intervjuet tilgjengelig her; https://www.extraavisen.no/kristin-elise-20-fronter-psykisk-helse-i-miss-norway/ :)

Han som intervjuet meg het Daniel, og jeg må bare si tusen takk for et utrolig fint intervju! Jeg som alltid sliter med å snakke om meg selv, følte meg faktisk så komfortabel i intervjusettinga at jeg snakket av gårde i godt over 40 minutter haha - det er ganske utrolig det! Jeg er også superhappy med sluttresultatet, og alt i alt, strålende fornøyd!

Uansett, jeg håper du vil lese, og så snakkes vi enda mer i morgen <3

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33