Hei alle vakre <3

Jeg håper det går bra med dere alle, og at dere klarer å nyte naturen og det fine været som har vært de siste dagene, for det har i hvert fall jeg gjort!

Her i Seljord har det faktisk vært så fint vær, en del snø, og supre skiforhold både litt oppi heia, og spesielt i Grønlihei i Høydalsmo - så der tilbrakte både jeg, kjæresten og familien min gårsdagen! Forholdene var helt magiske, og det var utrolig deilig å komme seg litt ut for å nyte vinteren, til tross for at det er såpass lenge siden jeg har gått på ski at jeg datt minst 2-3 ganger (men det kan jobbes med si haha).

Ellers har jeg stått på som bare rakkern i anledning Miss Norway, og har blant annet deltatt på et kurs på lørdagen hvor vi fikk en grundig introduksjon til Miss Norway, så vel som en del gode tips og triks. Det var et utrolig lærerikt kurs, og jeg ble om noe, bare enda mer motivert til å jobbe og stå på enda mer!

Derfor har jeg brukt mye tid på både å sende mailer, delta i telefonmøter og snakke med pressen. Og speaking of the press, så har jeg faktisk et intervju som skal komme ut litt senere i dag, så det blir veldig spennende <3 Det var et veldig fint intervju, hvor jeg fikk fortalt såpass mye om både meg, konkurransen og hjertesakene mine, at jeg snakket i et sett haha! Jeg tror derimot det ble veldig bra, og jeg gleder meg til å dele det med dere så fort det kommer ut!

I tillegg fikk jeg til å hente ut de (forsinka) skoa mine som kom i posten, og har derfor endelig begynt å kunne øve på å gå på høye hæler - noe som trengs! Jeg har aldri vært noe fan av høye hæler selv, rett og slett fordi jeg syntes det er så ekstremt vanskelig, men jeg har alltid sett opp til de som mestrer kunsten. 

Nå har jeg derimot tatt de på, lagd lunsj med de, og gått mine første skritt, og jeg må bare si med en gang; den kunsten er ikke mestret enda hahah! Men, 10 000 timer før man blir god i noe, er det ikke det man sier? Jeg skal i hvert fall få øvd litt hver dag, så sitter det nok fortere enn man skulle tro!

Funfact; På ballet på ungdomsskolen syntes jeg hælene mine var så vonde at vi ikke kom midt i ballet engang før jeg tok de av og byttet de ut med ullsokker. (+ jeg skifta til joggeklær før ballet var ferdig...) - så hva kan man si? - her må det jobbes!

Jeg legger forresten ved noen bilder fra skituren i går, selv om noen av de ble litt uklare (men vanskelig å få til noe annet når man nesten tryner bare av å stå stille huff :))

Oppdaterer dere så fort intervjuet kommer på trykk!

Masssse gode klemmer fra meg <3

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33

Hei alle vakre <3

Først og fremst må jeg si at jeg håper veldig på at det går sånn nogenlunde ok med alle, til tross for den vanskelige situasjonen vi befinner oss i nå. Jeg har fått med meg voldsomme innstramminger særlig rundt Oslo-området, men også innstramminger rundt omkring i landet. Dette er endringer som jeg har forståelse for, men som jeg også ser på som problematiske i forhold til (blant annet) alle de som sliter med psyken, meg selv inkludert. Jeg tenkte derfor å skrive et innlegg om nettopp dette; psykisk helse midt i en pandemi, og hvordan man kan prøve å gjøre dagene så gode som mulige, tross alt.

Jeg skrev, i starten av pandemien, et innlegg på Facebook angående mine erfaringer med, og følelsene rundt psykisk helsevesen i starten av en ganske så kaotisk pandemi. Selv om det fortsatt er ganske kaotisk, er noen ting heldigvis kommet litt på plass. Det er derimot fortsatt utfordrende! Dette er en situasjon vi ikke har vært borti på min levealder i hvert fall, og situasjonen er både skummel og vanskelig for enhver.

Det er nemlig nokså tøft å være oppe i en pandemi med god psyke, desto enda vanskeligere når psyken ikke er på topp. Jeg skal ærlig innrømme at psykisk helse-tilbudet i starten var nokså problematisk, men det har heldigvis blitt noe bedre - og det er grunn til å tro at det bare kommer til å bli bedre fra nå og videre, heldigvis!

Allikevel er det tungt; det er tungt å skulle isolere seg mest mulig, bare møte noen få, få psykologsamtaler over telefon, skoler som stenges, og mennesker som i stor grad plutselig blir overlatt til seg selv.

Jeg er sikker på at det meste som jeg skrev over der, er noe de fleste kjenner seg igjen i. For det er tungt å ikke kunne møte noen andre enn de strengt tatt aller nærmeste, å plutselig ende opp i karantene, eller kun ha hjemmeskole.

Det handler ikke om at noen er late, slik jeg har sett i diskusjoner rundt omkring - det handler om en vanskelig situasjon, som ikke bedres av tiltakene som innføres, snarere det motsatte. Det handler om at vi som mennesker er i stor grad avhengige av sosial kontakt - vi trenger å møte og snakke med mennesker, ikke isoleres.

Derfor er det ikke rart at folk både opplever forverring, oppblomstring av, eller nyoppståtte symptomer på psykiske lidelser. Det er ikke rart at man føler seg alene, "glemt" eller nedprioritert. Det er ikke rart at folk sliter i utgangspunktet, desto enda mindre rart i forhold til det at vi står midt oppi en krisesituasjon som ikke ser ut til å avta med det første, og som allerede har vart mer enn lenge nok.

Jeg kan bare snakke av personlig erfaring, men etter jeg har delt av mine personlige bekymringer og opplevelser, har jeg skjønt at jeg ikke er den eneste. For det er vondt nok å ha det vondt under normale tilstander, og det er grusomt å ha det vondt under en pandemi.

Ikke minst er det skummelt; vil hjelpen være der når du trenger den? Vil man bli prioritert? Har man tid til oss? 

I starten skal jeg innrømme at det var ganske vanskelig, for jeg opplevde ikke å bli tatt på alvor slik jeg både hadde ønsket og trengt. Nå som det har "gått seg litt til", er det derimot blitt noe bedre - du får hjelp i større grad, heldigvis!

Allikevel føler jeg med dere som sliter, som en av dere, at det å ende opp i karantene og isolasjon er forferdelig - spesielt om du ender opp alene. Hvordan man kan slites ut av munnbind-påbudet (tro meg, jeg vet!), og ikke minst; hvordan det vanlige livet så og si er borte.

Allikevel er det heldigvis noen ting man kan gjøre, for man kan prøve å legge inn egne rutiner selv. Det betyr ikke at det vil fungere like godt, eller være en fullverdig erstatning, men det kan forhåpentligvis gjøre det litt enklere!

For det første vil det å få inn en god søvnplan/rutine være viktig, så vel som å få i seg alle måltider til omtrent samme tid - ikke la de mest elementære tingene falle ut. På psykehuset lærer man mye om hvordan man må bygge opp pyramiden igjen, og det får man ikke gjort før de nederste brikkene (mat og søvn) er på plass.

Når det er på plass, kan man begynne å finne ting å fylle dagene med; er det noe skolearbeid/jobb som må gjøres? Rydding og/eller vasking? Andre ting? Det kan være alt fra å sortere klesskapet til å bake brød - ting som man vanligvis ikke gjør (i hvert fall ikke jeg), men som man nå både har tid og mulighet til å gjøre, så vel som at det tar litt tid!

Ellers er det viktig å huske på at man kan alltids ringe en venn, det er mulig å spise middag sammen digitalt, det er mulig å ha ringerunde rundt til familie og omgangskretsen du ellers ikke ringer så mye til. Det er mulig å lære seg en ny hobby - jeg har for eksempel lært meg å strikke, og holder på med min første hjemmestrikka genser noensinne!

Se på det som en god mulighet til å kunne ta ekstra vare på deg selv; til å ta lange bad, bruke ekstra tid på hudpleierutinen din, se nye filmer og danse i undertøyet til favorittmusikken din.

Helsevesenet har mer orden nå på hvordan de skal håndtere potensielle smittesituasjoner nå - hvordan man bare må ta ekstra forhåndsregler i forhold til smittevern. Og dersom det skulle knipe, er det alltid lov å ringe noen, uansett! Det finnes så mange mennesker som er klare til både å høre på deg og hjelpe deg, så om det skulle bli vanskelig, ikke nøl med å oppsøke hjelp, vær så snill - for vi skal klare det her, du og jeg, jeg har troa!

Klem <3

Jeg legger ved en liste over gode nummer du kan ringe om ting skulle knipe (og det er helt lov!) <3

Døgnåpne instanser;

Mental Helse; tlf 116 123

Kirkens SOS; tlf 2240 0040

Alarmtelefonen for barn og unge; tlf 116 111

Legevakt; tlf 116 117

Chattetjenester;

SOS-chat.no

KorsPaHalsen.RodeKors.no

MentalHelseUngdom.no

SiDetMedOrd.no

SnakkLitt.no

UngePårørende.no

<3

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33

Hei alle vakre <3 

Først og fremst må jeg bare si at jeg håper alt går bra med dere alle, og at jeg har full forståelse for at mange syntes det er vanskelig nå for tiden, med strengere covid-19-tiltak - det er forståelig! Jeg kommer til å skrive et innlegg angående psykisk helse under nåværende pandemi i morgen, men husk én ting enn så lenge; det finnes alltid hjelp, selv om det kanskje ikke føles sånn akkurat der og da <3 

Jeg skal ærlig si at jeg syntes det er vanskelig selv, men jeg prøver å vri det til noe positivt i stedet (så langt jeg klarer), og heller vinkle fokuset på alt det som er gøy og som jeg fortsatt kan gjøre. Så da går mye av dagene med til å skrive mailer, være i digitale møter, og jobbe videre med Miss Norway 2021!

Jeg har også endelig karret meg til å kjøpe sko til konkurransen, og klarte å kapre det siste paret i størrelsen min, som går inn og ut av lager hele tiden. Det er nemlig ganske så struggle å ha størrelse 42/43, og spesielt i skoverdenen, men heldigvis gikk det (og så får vi bare håpe de passer når de kommer..).

Men ja, jeg har jo vært i en del møter, så vel som en del epost- og tlf-korrespondanse, hvor jeg har en del spennende ting som skjer fremover! Jeg skal ikke røpe for mye enda, men jeg må si at jeg gleder meg sinnsykt mye til å fortelle hva som kommer til å skje! Så stay tuned <3

Ellers håper jeg du har en fin dag så langt, og at livet er nokså greit, til tross for en vanskelig periode!

Mange klemmer fra meg <3

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33

Hei alle sammen, og riktig god søndag! 

I dag tenkte jeg å skrive et lite innlegg, "20 ting jeg har lært på 20 år", for å forberede meg litt til det at jeg snart fyller 21 (selv om det fortsatt er nesten 2 måneder til...). Jeg har jo allerede begynt å glede meg til bursdagen min, noe jeg ikke har gjort på flere år, så tenkte det kunne være fint med et innlegg om de tingene jeg har lært meg til nå i livet, så vel som å oppsummere 20 veldig fine, men også veldig vanskelige år.

Det viktigste forholdet du vil ha i livet ditt, er det du har med deg selv. Mennesker vil komme og gå i løpet av livet ditt, og enda viktigere; du kan aldri vite 110% hvor du har de, du kan kun vite hvor du har deg selv. I tillegg så er det du som må leve resten av livet med deg selv, så sørg for at det blir så bra som mulig - ikke bruk det på å være i krig med deg selv <3 

Vær snill, alltid! Du vet aldri hva andre mennesker går gjennom, du vet kun det de gir uttrykk for. Og uansett, det skader aldri å være snill! Jeg tror oppriktig på at karma eksisterer i en eller annen grad, og jeg tror du vil få mer igjen av livet dersom du bruker tiden din på å være et godt menneske fremfor det motsatte.

Psykisk helse er reell helse. Denne har til og jeg med slitt med, og sliter tidvis med når det stormer som verst, men psykisk helse er faktisk minst like viktig som fysisk helse! I tillegg så henger de to tett sammen, noe som gjør det viktig å fokusere på begge to - også den psykiske delen.

Det handler virkelig om reisen, ikke destinasjonen. Før kunne jeg være veldig der at jeg "måtte komme til målet", enten det var skolearbeid, reising eller bare noe så enkelt som å sminke seg. Det har gjort at jeg har glemt hele den kose seg-biten når du gjør ting, å virkelig nyte prosessen. Heldigvis er dette noe jeg har blitt flinkere på, for hele reisen er faktisk viktigere enn bare destinasjonen.

Finn det vakre i småting. Dette er sikkert noe du har hørt ofte, og hvis du er som meg, kanskje ikke helt har sett verdien av. Det var først da jeg jobbet med Psykisk Helse-ordningen på VGS, og vi virkelig hadde fokus på småting at jeg skjønte hvor viktig det var! Etter det har jeg skjønt at man får det mye bedre om man også klarer å fokusere på alt det lille som også er bra, annet enn kun de store tingene - for det er så mye vakkert i verden bare du ser etter!

Noen andre sin suksess betyr ikke at din suksess er mindre verdt. Akkurat det her, er noe jeg er evig takknemlig for at jeg har skjønt; jeg tenkte nemlig lenge at dersom andre hadde suksess (eller var vakre, for den saks skyld), så måtte det bety at jeg var dårligere. Jeg har i midlertidig skjønt i ettertid at det slettes ikke handler om det, men heller at det er mulig for flere å oppnå like bra ting, være like mye verdt, selv om man ikke er like.

Vær snill med deg selv. Denne er ganske lik som den første, men minst like viktig! Du er mye verdt, du er bra, du er flink, og du burde være stolt av deg selv - for det har du all grunn til! Ikke minst, du burde ikke slenge deg selv i veggen for å gjøre feil eller for at ting ikke alltid går som ønskelig, for det er egentlig bare en naturlig del av livet, og det skal gå litt opp og ned. Det viktige da, er å gjøre to ting; vær snill og tålmodig med deg selv!

Ingenting er umulig, om du virkelig vil det. Akkurat det her høres så klisjé ut, men det er virkelig sant - du kan faktisk få til så godt som alt dersom du virkelig vil! Om du jobber hardt og målrettet, ikke gir opp, og rett og slett har utholdenhet, vel, da kan du få til utrolig mye. Du kan rett og slett få til det du vil, og ingenting vil være umulig.

Følelser er reelle, og viktige. Denne er litt morsom, for det var først på et tv-program hvor det var noen som snakket om følelser, at jeg virkelig skjønte greia. Ofte har jeg tenkt at jeg gjør feil, overreagerer og er teit, fordi jeg føler noe jeg tenker selv jeg ikke burde føle på. Nå har jeg derimot lært meg at følelser er reelle og viktige, og det er essensielt å ikke hakke ned på seg selv for det, men heller embrace it, og så håndtere følelsene når de kommer.

Medfølelse og tilgivelse er fantastisk. Den har kan jeg ikke overdrive nok, for det er så vanvittig viktig! Som menneske kan du velge å bære nag, eller være egosentrisk deluxe, uten å tenke noe særlig på rundt deg. Men, så fort noe skjer, vil du få et valg; vil du være det store mennesket og tilgi og/eller bry deg, eller vil du holde tak i de vanskelige følelsene, uansett? Ikke bare er medfølelse og tilgivelse viktig for de som er mottakere av det, men det er også utrolig viktig for oss selv, og for hvordan vi egentlig har det.

Fremskritt framfor perfeksjon. Selv om man ofte sitter med en følelse av at alt skal være perfekt hele tiden, har jeg skjønt det at perfeksjon ikke er like viktig som det å gjøre fremskritt. Altså, dersom du gjør noe perfekt hele tiden, tror jeg ikke at du vil ha samme utvikling som en som hele tiden må jobbe for å utvikle seg og gjøre små, men viktige fremskritt. Uansett, så er ikke det at noe skal være perfekt, det viktigste - det viktigste er nemlig det at du kommer deg framover, om du så må ta to skritt fram, og ett tilbake. Bare aldri slutt å bevege deg, og aldri gi opp, så vil det gå bra <3

Hvor bra du er, kommer ikke an på hva du har, men på hva du gir. Det kan være fort gjort å definere verdien til noen utifra hva den personen har, som for eksempel penger. Men, selv om materielle goder kan være vel så flott, så er det aller viktigste hva du gir, og ikke hva du har. Det er hvordan du behandler andre mennesker og hvordan du er, folk vil huske deg mest for, og ikke minst være takknemlige for, heller enn hva du har av materialistiske ting. 

Noen ganger er godt nok, godt nok. Hvis du er som meg, så må det meste være perfekt før jeg gir slipp på det, for å kunne ha en slags sinnsro selv. Men, det er ikke bare utrolig slitsomt, det har også (for meg) vært ganske feil. Jeg har strukket strikken for langt så mange ganger, i jaget på å "bare skulle ferdigstille noe", som har gjort at jeg har endt opp utslitt. Jeg har derimot lært at det er viktigere hvordan jeg har det med meg selv, enn at hver minste lille ting skal være helt perfekt, for av og til så er nemlig godt nok, faktisk godt nok.

Det er sunt å sette grenser. Som en som har slitt mye med å si "nei" eller at nok er nok, så vet jeg hvor vanskelig det er å sette grenser om du ikke er vandt til det. Likevel vet jeg hvor utrolig viktig det er å gjøre det, nå som jeg har erfart hvor sunt det er. Det er bra å kunne si "hit, men ikke lenger", enten det gjelder skolearbeid eller andre ting i livet. Det er altså både en naturlig og viktig del av det å ta vare på seg selv, og gjøre det som er best for en selv.

Det kommer aldri til å bli "det rette tidspunktet" for å gjøre noe. Hele livet, uansett hva det har omhandlet, så har jeg så og si alltid ventet på at tiden skal være inne for noe, og at jeg skal være klar. Jeg har i midlertidig forstått de seneste årene at dette bare er ønsketenkning, og det vil om noe, sjeldent føles riktig å gjøre noe. Derfor tror jeg ikke lenger på "det rette tidspunktet", jeg tror på å skape "det rette tidspunktet" selv.

Spør om hjelp. Jeg kan forstå om du føler deg til bry, liten, sårbar, og alt det der, men det er så utrolig viktig! Du har rett på hjelp! Ikke minst, så fortjener du hjelp, uansett hvordan du føler deg. Og det er heller ingen fiasko å måtte be om hjelp, uansett hva det er - det handler mer om en evne til å se deg selv, for så å gjøre en innsats for det bedre, og det, det er stort gjort!

Self-care er viktig. Om jeg så må skrike det fra skyskraperne, so be it, for ikke glem å sette tid av til deg selv! Hør på deg selv med hva du trenger, enten det er å lage favorittmiddagen din, danse rundt i undertøy eller bare ta en liten pause fra det du holder på med - kroppen din sier ofte fra når den har fått nok, og da er det veldig viktig å høre på den, og unngå å tøye strikken for langt. Alltid ta vare på deg selv <3

Tilbakemeldinger er positivt. Det er nok mange som meg, som syntes at det å skulle ta i mot tilbakemeldinger er vanskelig. Jeg har ofte tenkt at tilbakemeldingene er såpass personlige at de går på meg som person og hvor bra jeg egentlig er, uten at de har hatt noe med det å gjøre i det hele tatt. Så fort jeg lærte meg en konstruktiv holdning til det, har jeg klart å se på tilbakemeldinger som en måte å utfordre og utvikle meg selv på. Det er jeg utrolig glad for.

Å mislykkes er ingen dårlig ting. Jeg trodde lenge at dersom jeg mislyktes i noe, så var jeg ikke god nok, og da var det like gjerne bare å gi opp. Etterhvert forstod jeg derimot at det å mislyktes kan snus til noe bra, og det er noe bra - det er fint med motgang og ikke bare medvind, for det er sånn du blir sterk. Tenk heller på det som en sjanse til å gjøre det enda bedre neste gang, prøve enda litt hardere, og så får du det til til slutt!

Slutt å sammenligne deg selv med andre! Dette er nok en av syndene som flest av oss går i, nemlig å begynne å sammenligne seg selv med alle andre. Spesielt lett er dette i en tid hvor alt og alles liv er lett tilgjengelig på sosiale medier. Desto enda viktigere er det bare å huske på at sosiale medier faktisk ikke er hele sannheten, og at det derfor er urettferdig å skulle sammenligne deg selv med det. 

Håper du fikk noe ut av det innlegget her, og så snakkes vi mer i morgen! Klem <3

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33

Hei, og god morgen alle sammen! Håper alle har hatt en fin morgen så langt <3

For noen dager siden var jeg så heldig at jeg fikk snakke med en av journalistene i VTB, Aslak, i et veldig coronavennlig intervju! Det foregikk over meldinger, og jeg er veldig fornøyd med hvordan resultatet ble :) Må også få skrytet litt av Aslak, som var superflink og fin i intervjuet, og gjorde det til en utrolig hyggelig opplevelse!

VTB er jo "sjølvaste lokalavisa" i bygda mi, Seljord, og jeg er oppvokst med å lese den hver gang den kom ut. Sist jeg var med i den var for mange år siden, da jeg spilte teater, så det å kunne få være med igjen og denne gangen få sette fokus på hjertesakene mine, er utrolig stas!

Intervjuet finner du i dagens utgave av papiravisa Vest-Telemark Blad, men også i e-avisen deres på nettsiden deres; https://eavis.vtb.no.

Igjen, tusen takk for et fint intervju, og så håper jeg du har lyst til å lese <3

Klem!

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33 

Hei igjen alle sammen, og velkommen tilbake til en ny del av "ting jeg vil gjøre før jeg dør" (eller bucket list om du vil)!

Og som sist, så er det en del punkter jeg skal gjennom, så det blir heldigvis (eller dessverre haha) enda flere innlegg senere <3 Jeg skal i midlertidig fordele det litt utover, så slipper dere å bli helt lei! Men without further do, la oss fortsette på lista;

Hoppe i strikk - vel, siden jeg har hoppet i fallskjerm, og fortsatt ønsker å utfordre høydeskrekken min, så tenker jeg at det å hoppe i strikk er det neste naturlige steget. Jeg skal ikke lyve, jeg er livredd for å skulle gjøre det, så vi får se om det skjer eller om det bare blir med planen! 

Kjæresten min (god bless his courage) skal i hvert fall hoppe til sommeren, så jeg får se om ikke jeg blir med jeg også! Tenker å kanskje bestille for meg, samle litt mot i noen måneder, og så be noen dytte meg utenfor når jeg står der (om det er lov?), for jeg tror ikke jeg klarer å falle utfor av meg selv...

Lage egen kokebok - la meg bare si én ting, nemlig at jeg er god på mye, men matlaging er ikke min sterkeste side. Jeg er derimot sinnsykt god på kanelboller (det skal sies), og liker å lage mat, men noe særlig talent har jeg ikke opparbeidet meg enda. Allikevel syntes jeg det er både gøy og terapeutisk å styre på kjøkkenet, og har en liten drøm om å kunne skrive og lage min egen kokebok én gang! Om den blir lagd selv og gitt ut til familie og venner, eller om det blir gjennom en forlag, får tiden vite - så vel som at det kommer an på hvor flink jeg blir :)

Lage mat fra hvert eneste land - samtidig som jeg liker å lage mat, digger jeg også verden! Jeg har ikke fått sjansen til å reise så altfor mye, men jeg er veldig glad i å prøve oppskrifter fra forskjellige land, for å få litt innblikk i smaker og konsistenser. Drømmen er selvfølgelig å besøke alle verdens land og smake maten lagd av de som virkelig kan det, men vi får se (kanskje jeg lager en "Kristin smaker på verden"-kokebok? haha)

Dra på maskeradeball - jeg er nok ikke den eneste som har sett utallige engelske filmer og serier på tv hvor de har arrangert maskeradeball. Jeg syntes det virker så utrolig gøy! Tenk å kunne pynte seg skikkelig, ta på en nydelig maske og så har alle på seg masker? Altså, det må jo være det beste som finnes!! Jeg har faktisk vurdert å arrangere et selv i anledning bursdagen min, men hvis jeg først skal gjøre det, vil jeg gjøre det skikkelig gjennomført, så jeg må nok spare opp litt mer først!

Bestige Mount Everest - akkurat denne er litt rar, spesielt fordi jeg aldri har vært så veldig glad i å gå på tur. Allikevel fikk jeg en skikkelig fascinasjon av Mount Everest (og K2 og Seven Summits) da jeg var innlagt på psykiatrisk. Kanskje hadde det noe med det umulige å gjøre, eller at det ble et uttrykk for at jeg syntes det jeg slet med var vanskelig? Uansett; jeg slukte hver eneste artikkel, bok, film og serie om fjellene (ja, jeg hørte til å med på "Kathmandu", drømte meg bort, og gledet meg til det var min tur til å stå på Lukla flyplass og være klar til å legge ut på mitt største eventyr noensinne.

Nå for tiden er jeg litt usikker på om jeg skal gjøre det, rett og slett fordi det er en såpass enorm psykisk og fysisk belastning, og jeg er ikke sikker på om kroppen min vil tåle det. Jeg mener, jeg ville jo opparbeidet meg erfaring og kunnskap gjennom å bestige andre fjelltopper først, slik som Kilimanjaro, men jeg er, helt ærlig, ganske skeptisk til om kroppen min vil tåle høyden. Vel, uansett; drømmen er der, og så får vi se hva som skjer! 

Ta flysertifikat - som dere kanskje har forstått, så prøver jeg veldig hardt å utfordre redslene mine, og jeg tenker at jeg som både er redd for høyder og fly, burde jo ta flysertifikatet! Altså, det gir jo faktisk ikke mening, men jeg tenker at om jeg tør og klarer det, så må jeg vel være kurert! I tillegg så er jeg superstor tilhenger av Amelia Earhart, og syntes det virker sinnsykt kult å sitte oppi lufta og styre et helt fly, jeg mener, what??

Sove under stjernene - dette er ikke noen sinnssyk stor greie, men jeg er veldig glad i astronomi, og elsker å se på stjernene. Derfor tenker jeg at det koseligste noensinne må jo være å lage en ordentlig kosekrok på en veranda eller i skogen, ha med teleskopet, og både sovne og våkne til stjernehimmelen - vakrere kan det jo ikke bli!

Se nordlys - tro det eller ei, men jeg har faktisk aldri sett nordlys! Jeg har derimot sett mange videoer, bilder, og syntes hele forklaringen på hvorfor nordlys oppstår er fascinerende og utrolig, så drømmen er jo selvfølgelig å dra opp til Nord-Norge og bruke hele oppholdet på å speide etter nordlys <3

Ellers lurer jeg veldig på om du har noe spesielt på din bucket list? :)

Vi snakkes mer i morgen <3

Klem!

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33