Heyy alle fine! Håper alt står bra til med dere <3

I dag så har jeg gjort noe utrolig fint og viktig: Jeg har engasjert meg i kreftsaken og støtter Kreftforeningen ved å ha opprettet min egen digitale bøsse til årets «Krafttak mot kreft»! Den finner dere HER!

Noe dere kanskje ikke visste, er at jeg har vært pårørende til flere i familien som har hatt kreft - og de har overlevd alle sammen, hvor utrolig er ikke det? 

Selv om det har vært absolutt tøffest for de som har stått i sykdommen selv, har det også vært skikkelig vanskelig som pårørende. Vondest var det da noen i veldig nær familie fikk kreft da jeg var rundt 7 år gammel, og jeg husker jeg var så redd for å bli smitta av kreft selv, at jeg holdt meg borte fra klemming og nærkontakt. Er det én ting jeg angrer på, så er det det - jeg mener, tenk om det ikke hadde gått bra? 

Det skal jo sies at jeg var et lite barn, og selv om de rundt meg var flinke til å avkrefte tankene mine, var jeg fortsatt redd. Derfor var det utrolig fint at vi fikk et såpass godt tilbud som pårørende!

Vi fikk dratt på en familietur til et senter hvor de hadde samtaler med oss, tilpasset situasjonen og alder, så vel som en mengde positive og morsomme opplevelser. Det var rett og slett med på å gjøre den skumle reisen til noe med lyspunkt, tross alt.

Den dagen i dag så tenker jeg fortsatt på den turen spesielt, som et fint minne fra da jeg var pårørende. Selvfølgelig var ting vondt og vanskelig også, men jeg holder fast ved alle de fine tingene - ikke minst, den utrolige fine ferien vi tok da vi ikke lenger var pårørende til en med kreft, men til en som var frisk!

Jeg er utrolig heldig. Jeg har enda ikke opplevd kreft selv, samtidig som ingen i min nære familie har gått tapt i kampen. Heldigvis har de rundt meg hatt «hell i uhell», og hatt nokså vanlige kreftformer. Kreftformer det er forskning på. Kreftformer med gode overlevelsestall.

Selvfølgelig, det betyr ikke nødvendigvis overlevelse, men det er en god start - et bra utgangspunkt!

Dessverre er det ikke alle kreftformer som like mange overlever, og i år som i fjor, så går pengene som blir samlet inn under Krafttak mot kreft, til forskning til disse kreftformene - de som få overlever.

I dag overlever tre av fire nordmenn kreft, men det er fremdeles flere kreftformer som svært få overlever; for eksempel overlever under (!!) to av ti kreftformene lungekreft, bukspyttkjertelkreft, hjernekreft og spiserørskreft, for å nevne noen.

En av grunnene til at disse formene har så lav overlevelse, er for eksempel ofte fordi de har diffuse symptomer, som gjør at kreften derfor ofte har kommet langt når den først oppdages. Det vil si at mange faktisk allerede har spredning på diagnosepunktet!

Noen kreftformer er også vanskeligere enn andre å behandle, fordi svulsten ligger så vanskelig til at kirurgi ofte ikke er et alternativ.

Pengene som samles inn skal gå til å endre denne alvorlige situasjonen - det skal gå til kreftforskning. Kreftforskning som vil bidra til at flere overlever. Kreftforskning som vil utgjøre en forskjell!

Ikke bare vil pengene gå til dette, men det vil også gå til gode omsorgstilbud for pasienter og pårørende, slik at flere kan få gode opplevelser underveis, tross alt. Slik at flere kan ha noen lyspunkt underveis, slik jeg har hatt.

Jeg har derfor startet med å gi det første bidraget selv. Det er ikke mye, men det er noe. Og det vil nok ikke alene utgjøre en forskjell, men hvis alle de som har mulighet, gir noe, vil summene som samles inn til slutt være nok til å gjøre at forhåpentligvis enda flere overlever - at enda flere får leve.

Gi ditt bidrag HER!

På forhånd, tusen takk for alle bidrag!

En stor, god klem fra meg <3

//Informasjonen er hentet fra; https://kreftforeningen.no

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<3

Heiii alle sammen <3

De av dere som har sett meg i virkeligheten de siste dagene/ukene (det er nok veldig få, i og med at corona gjør at jeg holder meg mest inne / ute alene), har sett at håret mitt har vært helt krise, uten å overdrive. Jeg bleket det jo hos frisør for mange måneder siden, og fikk ettervekst som var relativt mørk, som jeg ikke gjorde noe med frem til sånn cirka én uke siden. Da bestemte jeg meg for å farge etterveksten selv - det vil si, jeg bestemte meg for å bleke den selv. Hjemme. Uten erfaring.

Vel, la meg bare si det sånn at det ble som det ble; håret ble gult i etterveksten, det som allerede var bleket ble hvittish, med lilla/rosaskjær (jeg mener, hvordan skjedde det? Forstår det fortsatt ikke), og alt i sånn rar blanding. Hvis du ser for deg et typisk stripete hår på 2000tallet, hvor synlige de stripene var - sånn var håret mitt, bare ikke på en fin og nostalgisk måte.

Så, jeg bestemte meg for å ta saken i egne hender (igjen), og fant ut av at jeg ikke lenger kunne stresse med å gå med hette hver gang jeg gikk ut av døra. Og la meg bare si én ting; jeg er kanskje den personen som bryr seg minst om hvordan jeg ser ut enkelte dager, men til og med jeg har en grense, tydeligvis.

Men ja, jeg fikk tak i en brunere blondfarge (tenkte å gi opp blondprosjektet for denne gang, og heller fokusere på å redde det inn så godt som jeg kunne), og satte i gang prosessen litt tidligere i dag. Jeg skylte det ut for ikke så lenge siden, og selv om fargen er litt vel mørk i forhold til hva jeg er vandt til, er resultatet helt klart mye bedre!

Nå er håret mitt nokså jevnt igjen, og jeg kan endelig gå uten hette igjen! hahah neida joda! 

Jeg er i hvert fall veldig fornøyd, og det er utrolig deilig å ha et hår man føler seg nokså tilfreds med! Skulle selvfølgelig gjort noe skikkelig proffe greier hos frisøren, men når lommeboka ikke strekker til, så funket det her ganske greit (på 2.forsøk, vel og merke).

I morgen skal jeg forresten ut og ta litt flere bilder til bloggen, så da blir det litt bedre kvalitetsbilder framover, noe som absolutt er på tide - beklager det!

Vi snakkes mer i morgen! Klem <3

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33

Heyoo alle sammen, og velkommen tilbake, si!! hahah!

Jeg tenkte å svinge innom bloggen i dag for å fortelle dere noe jeg grugleder meg masse til, nemlig at i morgen så er det tid for photoshoot for å ta semifinalebildene! Det blir utrolig gøy å komme i gang og få gjort det, men nervene er til å ta og føle på nå! I tillegg har jeg brukt de siste timene på å se utallige youtubevideoer og pinteresttavler på hvordan man skal posere og se bra ut - men, vi får se om jeg smeller til når det først gjelder hahah - jeg har troa! :)

Ikke bare har jeg saumfart internettet etter tips, men jeg har også brukt evig lang tid på å finne ut hva jeg skal ha på meg. Jeg har funnet ut av sånn cirka 3 av 5 antrekk, men jeg er fortsatt usikker på de to siste.. Jeg skal derimot få lett gjennom hele klesskapet i kveld, så får vi se om ikke vi klarer å finne noe! Har én liten idé på en backuplan, men redd det blir for kaldt? Vurderer derimot å virkelig lide for skjønnheten, men vi får se!

Ellers skal kvelden i kveld brukes til å ta ekstra godt vare på meg selv; rense og peele huden litt ekstra godt, få tatt på noe ansiktsmasker og få strøket alt tøyet som må strykes. 

Jeg håper dere alle har en fin kveld, så skal jeg se om jeg ikke klarer å oppdatere dere litt mer i morgen <3

Klem så lenge!

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33

Heyyoo, og riktig god helg alle sammen!

Nå har det vært en liten stund siden sist jeg oppdaterte dere (beklager det!), så nå er det absolutt på tide med et lite innlegg igjen! Og i dag så tenkte jeg å skrive litt om noe som står meg veldig nært, rett og slett fordi jeg opplever det selv, men som også er en såpass naturlig del av livet mitt, at jeg syntes nesten det er rarere å tenke på de som ikke hører stemmer, enn at jeg hører stemmer. 

Jeg har nemlig hørt stemmer så lenge jeg kan huske - det begynte med hvisking og noen som sa navnet mitt, men ble etterhvert til positive tilbakemeldinger og peptalks, før det på ungdomsskolen/barneskole-skiftet ble vanskeligere, og stemmene ble mer og mer preget av negativt innhold. Den dag i dag er de kun negative, og jeg syntes det er helt absurd nærmest, det å skulle tenke på at de én gang har vært gode - jeg mener, hæ?

Så har jeg jo vært mine runder innom psykiatrien, kan man si, og på det ene stedet jeg var innlagt, ungdomspsykiatrisk (UPS), så skrev jeg et innlegg på min daværende blogg om hvordan det å høre stemmer kunne utarte seg, og da med bakgrunn i min egen opplevelse en dag der på institusjonen.

"

“Nei, du kan ikke ligge der. Bare de som har gjort seg fortjent til det, får ligge i senga. Det har ikke du gjort. Du skulle ikke sagt det du sa i stad, du skulle ikke rørt armen på den måten, og du skulle ikke spist når vi sa at du ikke fikk lov til det. Derfor får du ikke ligge i senga. Du får finne deg i å ligge på bakken, for det er der du hører hjemme. Og bare glem å ta med puta eller teppet, det fortjener du i hvert fall ikke. Du skal ha det vondt, for det er det du fortjener, og det er det eneste du fortjener. Ingenting annet.”

Noe slikt noe sa stemmene til meg, den ene kvelden da jeg var innlagt på UPS. Jeg hadde spist, fordi jeg var sulten og hadde ikke spist på lenge. Jeg spiste én brødskive, ikke mer. Ikke noe ekstra. Én brødskive med ost, ikke noe tull. Tok ikke smør engang, fikk ikke lov. Men jeg klarte å spise. Og selv om jeg ikke klarte å holde det nede lenge, var stemmene fortsatt sinte. Jeg hadde gjort de opprørte. Samtidig hadde jeg sitti i en ukomfortabel stilling litt tidligere på dagen, som hadde gjort at jeg hadde rørt litt på armen, for ikke å få så vondt. Det var nok. Nok til at det ble hyl og skrik. Nok til at det ble trusler, og nok til at de gjorde meg vondt.

“Du er ikke verdt noenting, du får ikke til noenting, og det er i hvert fall ingen som er glad i deg. Det kan du bare glemme. Du er dum som tror at noen kan være glade i noen som deg – hvem vil det? Ingen, skal vi fortelle deg. Du er dum, du er mislykket, og du gjør alle rundt deg bare vondt, så ubrukelig er du. Så ille er du”

For stemmene kan nemlig gjøre meg vondt, de kan gjøre meg utrolig vondt. De skriker, banker, slår og ødelegger alt som er rundt. De får meg til å føle smerte, så utrolig uutholdelig smerte, som gjør at jeg bare ligger og vrir meg. Smerte som er så grusom at jeg ikke ville ønsket noen å skulle gå gjennom det samme. En smerte som gjør så vondt at jeg blir nødt til å banke hodet så hardt jeg kan inntil veggen, slå meg selv i hodet og skrape opp armene mine. Ikke fordi jeg vil, men fordi det gjør så vondt. Og fordi stemmene vil det.

Jeg fortjente ikke å ligge i senga den kvelden, jeg skjønte det selv. Skjønte at nå hadde jeg gjort noe dumt noe, og de som gjør noe dumt skal ikke få lov til å ligge i senger, de skal ligge på gulvet. På det steinharde, iskalde gulvet. Der skal de ligge og fryse. Ligge og ha vondt. Gråte. Der skulle jeg ligge. Det var plassen min, plassen til Kristin. Og jeg syntes faktisk det var greit, for jeg skjønte det jo! Det ga mening! Jeg hadde gjort noe galt, og da skal man straffes.

Så da lå jeg der. Lenge. Gråtende, mens knyttnevene mine slo meg så hardt som mulig i hodet. Igjen og igjen og igjen.

"

For å være helt ærlig, så hadde jeg glemt bort denne teksten, og det var utrolig vondt å nå se tilbake på det og huske på hvor intenst og forferdelig det faktisk var i en periode. Forstå meg rett; det er fortsatt evig vondt, men der, på psykehuset, var det vondere i en lenger periode enn det noensinne har vært ellers.

Jeg har egentlig lyst til å felle en tåre når jeg leser det nå, og selv om jeg egentlig vil gjemme det bort, kaste det langt vekk og aldri se det igjen, for det var jo i fortiden, ikke sant?, så syntes jeg det er viktig å dele. Jeg syntes det er viktig å opplyse, hjelpe andre til å forstå, hjelpe hverandre - støtte og trøste!

For min opplevelse av å høre stemmer har vært både god og vond, før den i dag har kommet til et punkt hvor jeg nesten er litt redd for å "miste" de - de har vært en del av livet mitt så lenge, at det vil føles rart å ikke skulle ha de der. Hvordan er det andre har det? Tomt? Hvordan høres bare egne tanker ut? Hmmm, jeg vet ikke, det er litt skummelt, skal jeg være ærlig, og det skremmer meg rett og slett, det å skulle miste de. 

Meeeen, nå ser jeg at dette innlegget er blitt ganske langt, så jeg velger å runde av her. Om dere er interessert i å høre mer, kan jeg gjerne fortelle, men da kommer jeg til å dele det ganske mye mer opp enn det jeg har gjort nå! Gi gjerne tilbakemelding til meg om du har noen tanker <3

Ellers håper jeg du har hatt en fin start på helga, og så snakkes vi plutselig!

klem <333

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33

Hei igjen alle sammen ❤

I dag er det en etterlengtet søndag, så planen er å ha en liten self-care sunday, for å ta litt ekstra vare på meg selv! Jeg har allerede begynt litt smått med å rydde, men resten av dagen skal nok mer gå med til å komme enda litt lenger på strikkeprosjektet mitt (for herre min hatt, det har tatt sin tid!), ansiktsmasker, dansing, og god mat - rett og slett å slappe av maks, og kun gjøre ting jeg syntes er ålreit.

Jeg syntes sånne dager er så viktige, for å være helt ærlig - rett og slett fordi man får prioritert seg selv ordentlig! Ikke bare er det utrolig digg å kunne si nei til alt én hel dag, chille i pysjen i sofaen og danse i undertøyet med musikk på full guffe, men det er også skikkelig fint å være i eget selskap, og få tid til å gjøre ting man kanskje ellers ikke har tid til.

Det blir nok bare med dette lille innlegget i dag, men vi snakkes igjen til uka, og så håper jeg at alle tar vare på seg selv - og kanskje litt ekstra i dag, sånn som jeg!

Klem <333

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33

Hei alle sammen! Jeg håper det går bra med dere alle ❤

For tiden så går jeg gjennom et skikkelig dilemma, som jeg har tenkt fram og tilbake på i flere måneder allerede. Jeg har jo, som noen av dere sikkert vet, barbert av meg håret 2 ganger før, rett og slett fordi jeg har vært så lei av håret og arbeidet bak det og gudene vet hva, og det har vært så sinnsykt befriende og deilig! Nå står jeg derimot i en situasjon der jeg vurderer å bare ta alt håret igjen, men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre - på den ene siden så ønsker jeg meg hår ned til rumpa og å kunne slenge på det og bare ha langt hår, samtidig som jeg nærmest craver å slippe det - jeg mener, what to do?

Så er det jo positive og negative sider ved begge deler; langt hår krever mye arbeid, mye vasking, men du kan variere mye mer, og du kan gjemme deg bak det på dårlige dager. Kort hår derimot, krever nada arbeid, trengs bare vaskes en sjelden gang og du er alltid klar på 1 minutt - men! du har ingenting å gjemme deg bak, og hvis du plutselig angrer, så tar det laaang tid før du er tilbake til der du var.

Når det kommer til de tidligere gangene, har jeg faktisk aldri angret på at jeg har gjort det, men jeg har angret i den forstand at den gro-ut-håret-igjen-fasen varer så sinnsykt lenge, så vel som at du må gjennom skikkelig mange stygge faser (eller er det bare jeg som ikke får det til å funke...?) før det er langt igjen.

Hmmm, jeg står og tenker veldig fram og tilbake - vi får se om jeg bare gjør det en dag, eller om jeg heller gror ut det jeg har! Jeg legger uansett ved noen bilder av meg med pinkort hår, i håp om at noen av dere kan hjelpe meg med å bestemme meg haha ❤

Ellers håper jeg dere har en superrrrfin lørdag, og så snakkes vi snart!

❤ klem!

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33